Akersposten Media

Akersposten

«Byens gassverk skal bygges i Bestumkilen!»

Bestumkilen tidlig på 1920-tallet. I stedet for gassverk, ble det etterhvert lystbåter som skulle dominere kilen. Foto: Wilse

«Den største fare som noensinne har truet Bestumstrøket og Bygdø». Det skrev Finn Levy i Bestum Vel i jubileumsberetningen for vellets 50-årsjubileum i 1948. Det han siktet til, var planene om å bygge et gigantisk gassverk innerst i Bestumkilen. I fire år sloss beboerne i strøket mot planene – og de seiret til slutt. Men det var nære på. I dag er Bestumkilen igjen et stridstema.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2020 kl 09:31

BESTUMKILEN/SKØYEN: Kristiania (senere Oslo) eide en stor tomt i Bestumkilen. I 1915 var byen på jakt etter en egnet tomt for et nytt gassverk, og man fant den altså i Bestumkilen. Allerede i 1898 kjøpte Kristiania den store Sjølyst-tomten for 410.000 kroner – en anselig sum den gangen, med tanke på å bygge et gassverk. Planene ble møtt med massive protester fra Bestum Vel – og Aker herredstyre vedtok en protest som ble sendt byens formannskap.

I 1915 ble saken endelig avgjort. Gassverket skulle bygges på Sjølyst. Kristiania by hadde tross alt betalt over 400.000 kroner for tomten. Noen andre tomter var ikke å oppdrive – og byen trengte energi. Det var ikke lenger noe å lure på. Sa Kristianias styrende menn.

Arbeidere mot villa-eiere?

Aker kommune var av en annen oppfatning. Og da vedtaket kom om å bygge på Sjølyst, ble frontene enda steilere. «Gassverkmennene» sto på sitt, og hevdet med styrke at «vestkantfolk» ikke kunne sitte på store arealer som skulle båndlegges til park og turterreng mens byen trengte nødvendig kraft.

Bestum-folk på sin side så politikken i dette – nemlig at noen ønsket å spille det arbeidende folk ut mot villa-eierne.

Finn Levy på Bestum skrev illsinte leserinnlegg i avisene. «Det ser altså dog ut til, at Kristiania gassverk vil trumfe sig frem til tross for alle hensyn. Trumfe sig frem tross at verdier, som er mer verd enn penge, vil ødelegges.»

«Tross at gassverket belemrer en fremmed kommune med dette nødtørftsanlegg»

«Tross at gassverket ødelegger med koldt blod Bygdø.»

«Dette vet Kristiania gassverk. Det vet at Stockholms nye gassverk allerede har ødelagt den nåleskog, som frodig vokste i dets nærhet.»

«Det vet at ingen by har råd til å ødelegge en folkepark som Bygdø.»

Dro inn svenske og danske fagfolk

For om mulig å komme nærmere en løsning, ble de to partene enige om å oppnevne en uhildet kommisjon bestående av fagfolk fra Danmark og Sverige.

Samtidig hadde Aker sendt en sin viseordfører Sigurd Iversen til Stockholm for å se på gassverket som var bygget der. Han kunne da konstatere at en hel nærliggende nåleskog var avsvidd, og bare stumper sto tilbake. Han fikk da underhånden bekreftet at dette skyldtes det relativt nye gassverket.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Aftenposten med tegning av det nye gassverket i Bestumkilen. En intens kamp mellom Kristiania (Oslo) og Aker kommune endte med seier til sistnevnte. gassverket ble aldri bygget - takk og pris. 100 år etter er det ny strid om Bestumkilen.

Følg Akersposten på Facebook

Kommunen sendte deretter en skogteknisk ekspert til Stockholm for å sjekke sannhetsgehalten i dette.

Neste utspill kom fra Finansdepartementet, som i egenskap av eier av Bygdø Kongsgård, protesterte mot planene.

Flere alternativer?

Det var nå gått betydelig prestisje i saken, og i 1916 ble det enstemmig besluttet i Kristiania kommunestyre at gassverket skulle legges til Bestumkilen. Det ble bevilget 100.000 kroner til det forberedende arbeide. Men man så at dette arbeidet kunne dra ut i tid, da det var vanskelig å skaffe relevante maskiner og utstyr pga. den pågående 1. verdenskrig.

Så begynte det å dukke opp forskjellige alternative tomter fra en rekke forslagstillere. En pekte på Killingen som en mulighet – en annen Filipstad. Sistnevnte ble lenge nevnt som en mulighet, men da måtte en forvente betydelig fremtidig økning i skipsanløp til Filipstad legges til – ja nettopp, Bestumkilen!

Kampen ble intenst både gjennom 1917 og 1918, uten at det ble satt i gang noen form for forberedende arbeider som det jo var bevilget penger til. Usikkerheten rundt gassverket bredte om seg, og i 1918 ble det nedsatt en sakkyndig kommisjon bestående av to reguleringskyndige, en gasstekniker og skogtekniker. Denne kommisjonen skulle avgjøre saken. 23. August falt avgjørelsen. Kommisjonen ga Aker kommune rett i alle sine innvendinger. Bygdø, Bestumkilen og Bestum var reddet.

«Prektig folkepark»

Kommisjonen uttalte: «Ved byens vekst vil denne park (Bygdø) i tidens løp sikkert bli for liten, og vi finner derfor at Bestumkilen og størst mulig av arealet der omkring bør holdes i reserve til en utvidelse av Bygdøparken. Intet sted i Kristianias umiddelbare nærhet er forholdene så gunstige for en park ved sjøen som her, hvor Kristiania eiet en del av arealet, og det må erindres at Bygdø vil bli ødelagt som park hvis Bestumkilen materialiseres”. Få hovedsteder i verden vil kunne skaffe sin befolkning en så prektig folkepark som her kan skapes av de rike muligheter som finnes på Bygdø med Bestumkilen”.

Det hører med til historien at gassverket ble liggende inne i Kristiania – og det tok ikke så mange år før det ble nedlagt. Gasskraft basert på kull var utdatert.

En klok beslutning der altså. I disse dager er Bestumkilen igjen under press. Hvor mye skal bygges ned? Hvor mye skal bevares som park og til friluftsaktiviteter? Striden går høyt, og begrepet folkepark er igjen i bruk. Som det var for 100 år siden.

Følg Akersposten på Facebook

LES OGSÅ: Reagerer på forslag om folkepark på Skøyen

«Bestumkilen – Oslos nye folkepark»

"Bestumkilen – Oslos nye folkepark"

Slik man så gassverket i Bestum Vels medlemsblad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...