Akersposten Media

Akersposten

Da de døve skulle utryddes

Kjersti Fjeldstad er sentral i oppsetningen «Gråtende hender». Nå skal hun med tegnspråkteateret Teater Manu til USA

Skuespiller Kjersti Fjeldstad fra Lilleaker ble nærmest født inn i teaterkunsten. Jack Fjeldstad – han med filmklassikeren «Ni liv», var faren. Det måtte jo bli teater. Kjersti har et omfattende virke på de skrå bredder bak seg, og har aldri vært redd for utfordringer. Akkurat nå står hun foran en av de største – tegnspråk-teater i USA.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.03.2019 kl 15:19

LILLEAKER: I disse dager sitter Kjersti fordypet i et krevende arbeide hjemme på Lilleaker. Hun er i ferd med å oversette skuespillet «Gråtende hender» hvor Bentein Baardson både har skrevet manus og er ansvarlig for regien. Stykket, fra tegnspråkteateret Teater Manu, handler om hvordan nazistene ønsket å kvitte seg med mennesker som ikke var «skapt perfekte». Døve havnet i denne kategorien.

Også for hørende

Såkalt rasehygiene var tuftet på nazismens ideologi, og førte til ufattelige lidelser for millioner av mennesker. Da nasjonalsosialistene overtok makten i Tyskland i 1933 ble det vedtatt en lov om forebygging av arvesykt avkom. Dette åpnet for tvangssterilisering av blant andre blinde, døve, epileptikere, folk med psykiske lidelser – i det hele tatt alle som avvek fra det normale og «perfekte».

Klart for USA. Kjersti Fjeldstad fra Lilleaker oversetter nå «Gråtende hender» til engelsk,og deltar selv i oppsetningen i USA.

Man antar at rundt 400.000 mennesker ble tvangssterilisert. Nazistene organiserte også «dødshjelp» til utviklingshemmede og allerede i første krigsår ble 5000 nyfødte drept.

Det er dette teaterstykket «Gråtende hender» handler om. Kjersti Fjeldstad har rollen som fortellerstemme i oppsetningen. De andre tre skuespillerne på scenen er døve og tolker sine roller ved hjelp av tegnspråk, mens Kjersti sørger for at teaterstykket også når ut til hørende.

– Jeg pleier å si at min rolle er å tilrettelegge stykket for tegnspråkhemmede, sier Kjersti, som etter hvert har fått mye erfaring i arbeid med tegnspråkteater.

– Jeg kom litt tilfeldig inn i dette i 2001, og fant ganske raskt ut at dette var spennende å jobbe med, men utfordrende. I stedet for å høre hva folk sa, måtte jeg begynne å se hva de sa. Det er veldig krevende for meg, som nok ellers var en hovedsakelig auditiv person, så det er andre prinsipper ute og går her enn på vanlig, talespråk-basert teater.

Til USA

– Og nå også på engelsk – både med tegnspråk og fortelling?

– Ja, og det blir virkelig spennende. Jeg har tenkt å bruke vanlig engelsk uten amerikansk språkform. Jeg ønsker at folk skal forstå at dette er et europeisk gjestespill. Så får vi se om jeg får til det, da ...

Kjersti og Teater Manu reiser til USA i begynnelsen av mars og skal i alt spille tre tjue forestillinger. Den første uka i Washington DC, deretter New York og tilslutt i Toronto, Canada.

– Men det blir ikke min første opptreden i USA, var der med Teater Manu da også, og vi kan faktisk skryte av 10 utsolgte hus i Hollywood med en ellevill farse for noen år siden, smiler Kjersti.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...