Akersposten Media

Akersposten

Slik bodde de i arbeiderboligene for 120 år siden

På Lilleaker er det bevart to av de arbeiderboligene som huset ansatte ved Mustads fabrikker for over 100 år siden. Nå har Mustad Eiendom satt i stand en museumsleilighet i den såkalte Øvreboligen. I de små leilighetene på 35 kvadratmeter kunne det bo opptil 10-12 mennesker – så uendelig fjernt fra dagens standard.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 28.05.2019 kl 12:46

LILLEAKER: Mustads Ingrid Heier låser opp og tar oss med inn i en annen tid. Vi er tilbake i 1895. Akkurat slik så det ut. Det første man reagerer på, er størrelsen. I dag vil man si at dette i beste fall er en «ungkars-leilighet». Her bodde familien Lauritz Jacobsen, kona Josefine og de syv barna. Lauritz var former ved jernstøperiet på Mustads fabrikker, og det var ikke langt å gå til jobben. Arbeiderboligen som rommet 14 leiligheter, lå rett ved siden av fabrikkområdet. Så tilhørte da også boligen Mustads fabrikker.

Møysommelig

– Vi er svært opptatt av å ta vare på historien, forteller Ingrid Heier i Mustad Eiendom. Hun har vært sentral i arbeidet med å gi leiligheten den tidsriktige stil og innredning.

– Det har vært et møysommelig arbeid, sier hun og legger til: – Men den største æren for dette går til arkitekt Jens Treider. Uten hans innsats og engasjement hadde vi aldri fått dette til.

Jens Treider har lang erfaring med bygnings-konservatorisk arbeid. Han har hatt en rekke store prosjekter, blant annet med Wessels gate 15 i Oslo, hvor han ledet arbeidet med flytting og gjenoppføring av den gamle bygården på Folkemuseet.

Der var han prosjektleder og bygningsantikvar, ledet og utførte dokumentasjon, demontering og transport til Folkemuseet. Videre var han blant annet arkitekt for gjenoppføringen på Folkemuseet. Han tegnet og rekonstruerte alle leilighetene, som videre ble planlagt innredet av museets egne fagfolk.

Til Akersposten sier han: – OBOS-gården Wessels gate 15 var spesielt relevant erfaring for meg da vi nå skulle innrede leiligheten på Lilleaker fra 1895. Vi har også fått anledning til å rådspørre Folkemuseets fagfolk vedrørende tidsriktige gjenstander og møbler, noe som har vært av uvurderlig verdi.

Ingrid Heier sier til Akersposten at man har hatt kontakt med Treider helt siden 2005.

– Men arbeidet sto lenge stille av forskjellige grunner. I 2017 skjøt det imidlertid fart igjen, og siden da har Jens jobbet iherdig med dette og skapt et interiør som er helt riktig for den tiden leiligheten tar oss tilbake til, sier hun.

Betydningen av bevaring

Jens Treider vil gjerne trekke frem betydningen av det å bevare slike boliger:

– Det er utrolig viktig at det finnes eksempler som denne museumsleiligheten, hvor folk kan komme og se, og oppleve på nært hold, hvordan folk flest før oss har levd, bodd og arbeidet.

– Historien gir på mange måter et «ankerfeste» eller rotfeste, som få andre forhold i livet, til tider som har gått, men som har hatt avgjørende betydning for hvordan verden av i dag er, i fjernt og ikke minst nært. Et museum som Mustads lille arbeiderbolig vil gi et historisk glimt av nærområdets historie og av folk som har levd og arbeidet her før. Ikke minst menneskene kan her komme noe frem fra glemselens mørke. De forsvinner i historien, blir ofte helt borte, mens de bygningene som står igjen oftest bevares som mer eller mindre tomme skall.

Treider fortsetter: – Bygningene er interessante nok på mange måter, men livløse – og de ikke gir noen informasjon om liv og virke her før. Kanskje kan man her nå få folkene og selve virksomheten i et gammelt industrimiljø litt frem fra glemselen, i alle fall glimtvis.

Han påpeker at industrien som har var her, er borte.

– Men den ga jo faktisk grunnlaget for det samfunnet som i våre dager gror frem på Lilleaker. Alle som bor her kan gjennom historien få et fastere historisk fotfeste, og forhåpentligvis føle seg mer hjemme og vel ved dette, hvis vi skal trekke det litt langt og si det litt flott, sier Treider og legger til:

– Ikke minst er dette morsomt i Aker og Oslo. Her, ved Akerselven og Lysakerelven, kom egentlig industrien opp i Norge, som ved Drammenselven og noen få spede starter også andre steder. Det er ikke mange verks-tilknyttede arbeiderbolig-museer i vår region, om noen.

– I arbeiderboligene bor og lever det folk i dag, som ikke har noen slik tilknytning. Selv på Bærums Verk er det kun småforretninger i disse arbeiderboligene, ikke arbeiderboliger i dag. Folkemuseet har mange små hus, for eksempel fra Enerhaugen, men disse var så vidt jeg vet, ikke eid av noen bedrift eller industribedrift, men stort sett i privat eie. Dette gjør i mine øyne Lilleakerveien 26A svært interessant, også i en videre kontekst enn akkurat Lilleaker og stedets industri her, avslutter Jens Treider.

Åpnes i august

25. august blir det offisiell åpning av museumsleiligheten, og mulighet for interesserte i å komme inn og selv se hvordan man bodde som industri-arbeider for godt over 100 år siden. Dette skjer i forbindelse med en liten historisk vandring mellom nabo og enda eldre Schlägergården og arbeiderboligen Øvreboligen.

Arrangementet blir i regi av Mustad Eiendom, LilleakerForum og Ullern, Røa og Bygdøy Historielag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...