LILLEAKER: Den opprinnelige veistumpen fikk sitt navn i 1952 – den gang med bare én adresse. Hvem var egentlig Carl Lundgren?

Avduket veiskilt

Noen som kan gi svar på det, er Carl Lundgrens egne barnebarn og oldebarn, bosatt på Lilleaker. Åse-Lill Slydal og Kai Lundgren er Carls barnebarn – Stian Slydal oldebarn, og alle var tilstede da Mustad Eiendom kunne «avduke» veiskiltet som indikerer at vi befinner oss på Carl Lundgrens vei.

– Dessverre fikk vi aldri møte bestefar, sier Åse-Lill (73). – Han døde i 1946, før noen av oss ble født.

– Men vi har jo hørt mye om ham, og ikke minst gjennom den ene datteren hans, tante Agnes, sier Åse-Lill. – Og vi skjønte jo tidlig at han var en mann med stor arbeidskapasitet og engasjement – ikke minst for lokalsamfunnet her på Lilleaker, sier Åse-Lill, som bor på samme adresse som sin bestefar i Ørakerveien. Det gjør også oldebarnet Stian.

Les også: Nestenulykke Carl Lundgrens vei/Lilleakerveien: Hvem har vikeplikt?

For bedre levevilkår

Carl Lundgren var fremfor noen en samfunnsbygger på Lilleaker – den gang dette forstadsområdet til Oslo var et industrisamfunn. I sitt virke fra århundreskiftet til sin død i 1946, var han sterkt involvert i arbeidet med å bidra til at folk fikk bedre levekår i en tid som var preget av mye fattigdom og sosial nød.

Carl Lundgren var født i Bohuslän i Sverige i 1873. Han var bare tre år gammel da han kom til Norge. Etter hvert ble han bosatt i Ørakerveien 2 på Lilleaker, hvor han fikk en stor familie bestående av kona Karoline og åtte barn. Han etablerte seg som vognmann og vedhandler, og på eiendommen i Ørakerveien hadde han hest og stall.

Barnebarn Kai Lundgren legger til: – Det er kanskje ikke så godt kjent, men han fikk faktisk bygget åtte hus i området her. Et av dem i Vækerøveien, hvor jeg bor, smiler Kai. – Men også lenger øst i Ullern, som i Bekkefaret.

Carl Lundgren var en typisk lederskikkelse og engasjerte seg i mange saker som hadde stor betydning for Lilleakers befolkning. Blant hans mange engasjementer på Lilleaker kan nevnes Ullern Idrettsplass, hvor han gikk i bresjen for en enorm dugnad som involverte 90 mann, hester, spader og hakker for å grave ut en skikkelig fotballbane.

Dette arbeidet pågikk fra 1923 og frem til innvielsen av anlegget i 1931. Det var Carl Lundgren som også forhandlet frem en avtale med grunneier Løvenskiold om å få frigitt tomt til idrettsplassen.

Jobbet for å få hjem til de gamle

I samme periode jobbet han også sterkt for at Lilleaker og Ullern skulle få et sykehjem, eller gamlehjem som man kalte det den gangen. Det fikk han til. Gamlehjemmet åpnet i 1925. I dag er det betydelig utvidet og heter Ullerntunet.

I 1915 fikk Lilleaker sitt første folkebad. I arbeiderboligene i området var det ingen som hadde bad, så hygienen ble ofte deretter. Igjen var det Carl Lundgren som gikk i bresjen og dermed kunne menn få karbad 4 ganger i uka – mens kvinnene måtte nøye seg med to.

…og et folkets hus

I 1905 fikk Lilleaker sitt eget Folkets Hus. Lundgren var også med i dette prosjektet, som hadde vært en langvarig kamp for å få finansieringen på plass. Folkets Hus er i bruk den dag i dag. Han var også involvert i etableringen av Lilleaker og Øraker Vel i 1908, og var med i styret i en årrekke,

Lundgren var også med i styret for Lysaker Handelsforening – senere Samvirkelaget, som hadde sin første lokalisering i Lilleakerveien 23.

Han var i tillegg medlem av formannskapet i Aker kommune fra 1914 til 1919. I 1929 ble han innvalgt på ny.

Videre var han medlem av ingeniørutvalget, formannskapets valgkomité, fellesutvalget for Oslo og Aker, satt i styret for Vestre Abbediengen og Smestad Byggeselskaper, med i styret for Akers ligningsråd, satt i Bestumkilens havnestyre og i Akers Brandstyre.

Han var også en av pionere i arbeiderbevegelsen i Aker (Aker var egen kommune helt til sammenslutningen med Oslo i 1948), og var bl.a., formann i Vestre Aker Arbeiderparti. Han var også leder i Norsk Arbeidsmannsforbund. Da det oppsto en ganske alvorlig arbeidskonflikt ved Granfos Bruk (papirfabrikken ved Fåbro) i 1908 endte det med at Carl Lundgren ble dømt til 60 dagers fengsel. Dommen, som fikk stor oppmerksomhet, gjorde at fagbevegelsen og oppslutningen om Arbeiderpartiet bare økte.

Drivkraft

Markedsdirektør Herman Dyrø i Mustad Eiendom sier til Akersposten:

– Carl Lundgren var jo selve drivkraften bak utviklingen av det lokalsamfunnet som utviklet seg utenfor fabrikkområdet på Lilleaker. Han engasjerte seg i smått og stort – med både lidenskap og gjennomføringsevne. Carl Lundgrens liv og virke representerer derfor et godt forbilde for oss i Mustad, sier han.

– Selv om Lundgren antagelig ville blitt overrasket over hvordan området har utviklet seg, tror jeg likevel han ville heiet på det som skjer. Der det for et par år siden var et stort gapende hull som spyttet ut eksos fra trafikken på Granfoss, er det nå etablert en park på 10 mål, med leke- og treningsapparater, omgitt av moderne boliger. Vi jobber for å videreutvikle området slik at mennesker skal trives både morgen, dag og kveld, gjennom hele uken, i alle sesonger – gjennom et helt liv, fra barndom og til et sted der vi kan få mulighet til å være unge lengst mulig og delta i livet mellom hus, sier Dyrø.

Man kan trygt si at Carl Lundgren var en samfunnsbygger av rang på Lilleaker, og at han fikk en vei oppkalt etter seg var bare naturlig. Men helt til nå har det altså vært en vei som svært få egentlig har visst om eksisterte.

Nå blir det altså annerledes. Carl Lundgrens vei blir en travel og folksom vei. Man kan si at her forenes gammel Lilleaker-historie med sitt industri- og arbeidersamfunn - skapt av Mustad Fabrikker, med det moderne Lilleaker – skapt av Mustad Eiendom.