Akersposten

«Kult med ku da!»

– Her hadde vår tippoldefar potetåker og ku i fjøset! sier Anna og Thomas (innfelt), som digger kuene på Røa torg. Tippoldefaren deres het Halvor Gulbrandsen, som i 1933 tok etternavnet Nordeng, etter gården.

«Hadde det ikke passet bedre med settere på Røa Torg?» spør Røa-beboer Jarle Aabø på en åpen Facebook-side. Det viste seg at mange har meninger om den nye, lille dyrefamilien på torget – og de aller fleste ser ut til å mene at kuer er helt ålreit!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.11.2020 kl 15:09

RØA TORG: Tidligere journalist, nå PR- og kommunikajonsrådgiver, Jarle Aabø bor på Røa, og han er ikke ukjent med å by opp til debatt. For en drøy uke siden ble nye Røa torg åpnet, riktignok ikke helt ferdig, men man kan se konturene av hvordan det kommer til å arte seg når arbeidet er ferdig, og Åpent bakeri åpner opp i glassbygget.

Kunstner Nico Widerberg har fått lov til å sette sitt preg på torget, med skulpturene «Fra bygd til by». Her ligger en ku og en okse og slapper av, mens en kalv står i forkant og ser mot glassbygget.

Det skal både belyses og renne litt vann rundt installasjonen, men alt er ikke helt på plass ennå.

Mange har sansen for kuer

Når Jarle Aabø spør om det ikke hadde passet bedre med settere på Røa torg, får han raskt svar på sitt innlegg på Facebook-gruppen «Røa – et av Oslos beste boområder». Om han hadde håpet at de aller fleste ville ønsket noe annen enn kuer, så får Widerbergs valg i stedet mye støtte.

Her er noen kommentarer som støtter valget av kuer:

Hanne Cecilie Kolnes Williams: Er det kuene på Bogstad som er modellen? Jeg liker dem jeg.

Thomas Karterud: Røa er ute på landet, langt fra byen. Kult med ku da!

Paul Arvid Jørgensen: Veldig kult. Bra tenkt, endelig. Heia Nico!!! Og rett over gata ser man fortsatt gårdstun og gammel Røa-låve rett inntil Vækerøveien.

Aase Sundfær: Jeg er så glad i kuer og synes de er veldig fine der de ligger fredelige. De knytter oss til Sørkedalen og bondekultur som vi skal ta vare på. Heldigvis ikke jakthunder på torvet.

Britt Berg: Jeg husker kuene utenfor vinduet mitt i fra «Helsesøsterkontoret» på Sørkedalen skole! Koselig!

Per-Trygve Hoff: Røa og Voksen holdt stand som bygd lenger enn noe annet område i Oslo vest. Og er det vel litt fremdeles? Og her begynner jo resten av Sørkedalen, som fremdeles er landlig idyll.

Karen Marie Vinje: Kunstinstallasjonen «Fra bygd til by» spiller på historien til eiendommen hvor familien Nordeng etablerte småbruk i 1912.

Dag Øgle: Det er ikke såååååå lenge siden Røa var langt ute på «bondelandet», vel? Ble først med i "det gode selskap" (les: innlemmet i Oslo ved kommuneutvidelsen) i 1948? Da passer det med skulpturer av kyr som utsmykning, synes jeg. Utenfor Slemdal skole har de en flott skulptur av et villsvin, et aktuelt dyr i disse dager.

Kunstner Nico Widerberg på åpningen av Røa Torg torsdag 12. november. Foto: Fredrik Eckhoff

I stedet for kuer?

Noen ser derimot ut til å tenke at det kanskje hadde vært mer aktuelt med ting som dominerer med i Røa-området nå:

Maciej Fiedor: Forlatte sykler, stjålne båthengere og savnete katter.

Sissel Elisabet Moen: Ja, og vorsteher og katter! De er det nærmeste vi kommer i dag.Dyr med historiesus er hest. Huset mitt var stall i hundre år før det ble bolig for to husmannsfamilier.

– Hyggelig!

Kunstneren selv syns det naturligvis er stas at verket hans skaper reaksjoner, ikke minst positive.

– At det engasjerer er jo veldig hyggelig. Jeg ville lage noe som bandt fortiden og nåtiden sammen, sier Nico Widerberg til Akersposten. Selv er han oppvokst på Ekely på Hoff, og han var en god del på Røa ettersom han gikk noen år på Steinerskolen på Hovseter.

– Jeg husker Røa fra den tiden vi gikk på kino der. Det var som et slags bygdesentrum, sier kunstneren, som gjerne ville spille på at området ved Røa torg en gang lå landlig til, med familien Nordeng som hadde dyr nettopp her.

Om kunstverket forteller han at det var viktig at det skulle være barnevennlig og at det skal kunne tåle å bli brukt. Og nettopp det har vi allerede sett på torget. Barna strømmer til og kjenner på – og tester ut.

– Derfor er det også solide materialer. Man skal kunne sitte på dem, sier Weiderberg, som selv minnes hvordan han klatret på løvene utenfor Kunstnernes Hus som barn, mens han ventet på foreldrene sine.

– Men løver hadde ikke passet så bra på Røa, smiler han.

Hva syns du om valget av kuer som tema på Røa torg? Stem i gallupen!

Gallup

Hva syns du om kuene på Røa torg?

Vis resultat

Det er norsk stein han har brukt til ku og okse. Begge var på 16 tonn da de kom fra Larvik og Stavanger. Inni disse fant han frem til de endelige formene, som nå veier rundt tre tonn hver.

– Det er litt avansert arbeid å prøve å finne kua inni en sånn steinblokk, men det syns jeg jeg har klart.

Når han hører om forslaget om både settere, vorstehere og katter, utelukker han ingenting.

– Vi kan gjerne lage en hel dyrefarm på Røa!

– Malplassert

Tilbake til kommentarene på Facebook-innlegget til Jarle Aabø. Trådstarteren selv avrunder diskusjonen med å svare på spørsmålet han innledet med, nemlig om det hadde passet bedre med settere på Røa torg:

«Hvis jeg skal prøve meg på et svar på mitt eget spørsmål: I Norge finnes det 230.000 kuer. De finnes i alle fylker og sikkert i alle kroker og kriker av vårt langstrakte land. Trønderlag er «best på kuer» med en bestand på 45.000. Med andre ord, kuer er helt normalt for de aller fleste. Når Norsk Rødt Fe blir plassert på Røa Torg sender figurene et tydelig signal. Kuene er med på å forme Røas etterlatte inntrykk og omdømme, og jeg opplever kuer som en dårlig omdømmebygger for Røa i 2020. Kuene er rett og slett malplassert og skaper ikke den rette stolthet og identitet for «bygda vår».»

Men etter mange av kommentarene å dømme, er det altså mange som syns det fungerer godt med kuer på torget.

Oliver trives oppe kalven. Foto: Privat

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...