«Kult med ku da!»

– Her hadde vår tippoldefar potetåker og ku i fjøset! sier Anna og Thomas (innfelt), som digger kuene på Røa torg. Tippoldefaren deres het Halvor Gulbrandsen, som i 1933 tok etternavnet Nordeng, etter gården.
«Hadde det ikke passet bedre med settere på Røa Torg?» spør Røa-beboer Jarle Aabø på en åpen Facebook-side. Det viste seg at mange har meninger om den nye, lille dyrefamilien på torget – og de aller fleste ser ut til å mene at kuer er helt ålreit!
Publisert: 23.11.2020 kl 14:10
Sist oppdatert: 24.11.2020 kl 15:09
RØA TORG: Tidligere journalist, nå PR- og kommunikajonsrådgiver, Jarle Aabø bor på Røa, og han er ikke ukjent med å by opp til debatt. For en drøy uke siden ble nye Røa torg åpnet, riktignok ikke helt ferdig, men man kan se konturene av hvordan det kommer til å arte seg når arbeidet er ferdig, og Åpent bakeri åpner opp i glassbygget.
Kunstner Nico Widerberg har fått lov til å sette sitt preg på torget, med skulpturene «Fra bygd til by». Her ligger en ku og en okse og slapper av, mens en kalv står i forkant og ser mot glassbygget.
Det skal både belyses og renne litt vann rundt installasjonen, men alt er ikke helt på plass ennå.
Mange har sansen for kuer
Når Jarle Aabø spør om det ikke hadde passet bedre med settere på Røa torg, får han raskt svar på sitt innlegg på Facebook-gruppen «Røa – et av Oslos beste boområder». Om han hadde håpet at de aller fleste ville ønsket noe annen enn kuer, så får Widerbergs valg i stedet mye støtte.
Her er noen kommentarer som støtter valget av kuer:
Hanne Cecilie Kolnes Williams: Er det kuene på Bogstad som er modellen? Jeg liker dem jeg.
Thomas Karterud: Røa er ute på landet, langt fra byen. Kult med ku da!
Paul Arvid Jørgensen: Veldig kult. Bra tenkt, endelig. Heia Nico!!! Og rett over gata ser man fortsatt gårdstun og gammel Røa-låve rett inntil Vækerøveien.
Aase Sundfær: Jeg er så glad i kuer og synes de er veldig fine der de ligger fredelige. De knytter oss til Sørkedalen og bondekultur som vi skal ta vare på. Heldigvis ikke jakthunder på torvet.
Britt Berg: Jeg husker kuene utenfor vinduet mitt i fra «Helsesøsterkontoret» på Sørkedalen skole! Koselig!
Per-Trygve Hoff: Røa og Voksen holdt stand som bygd lenger enn noe annet område i Oslo vest. Og er det vel litt fremdeles? Og her begynner jo resten av Sørkedalen, som fremdeles er landlig idyll.
Karen Marie Vinje: Kunstinstallasjonen «Fra bygd til by» spiller på historien til eiendommen hvor familien Nordeng etablerte småbruk i 1912.
Dag Øgle: Det er ikke såååååå lenge siden Røa var langt ute på «bondelandet», vel? Ble først med i "det gode selskap" (les: innlemmet i Oslo ved kommuneutvidelsen) i 1948? Da passer det med skulpturer av kyr som utsmykning, synes jeg. Utenfor Slemdal skole har de en flott skulptur av et villsvin, et aktuelt dyr i disse dager.
I stedet for kuer?
Noen ser derimot ut til å tenke at det kanskje hadde vært mer aktuelt med ting som dominerer med i Røa-området nå:
Maciej Fiedor: Forlatte sykler, stjålne båthengere og savnete katter.
Sissel Elisabet Moen: Ja, og vorsteher og katter! De er det nærmeste vi kommer i dag.Dyr med historiesus er hest. Huset mitt var stall i hundre år før det ble bolig for to husmannsfamilier.
– Hyggelig!
Kunstneren selv syns det naturligvis er stas at verket hans skaper reaksjoner, ikke minst positive.
– At det engasjerer er jo veldig hyggelig. Jeg ville lage noe som bandt fortiden og nåtiden sammen, sier Nico Widerberg til Akersposten. Selv er han oppvokst på Ekely på Hoff, og han var en god del på Røa ettersom han gikk noen år på Steinerskolen på Hovseter.
– Jeg husker Røa fra den tiden vi gikk på kino der. Det var som et slags bygdesentrum, sier kunstneren, som gjerne ville spille på at området ved Røa torg en gang lå landlig til, med familien Nordeng som hadde dyr nettopp her.
Om kunstverket forteller han at det var viktig at det skulle være barnevennlig og at det skal kunne tåle å bli brukt. Og nettopp det har vi allerede sett på torget. Barna strømmer til og kjenner på – og tester ut.
– Derfor er det også solide materialer. Man skal kunne sitte på dem, sier Weiderberg, som selv minnes hvordan han klatret på løvene utenfor Kunstnernes Hus som barn, mens han ventet på foreldrene sine.
– Men løver hadde ikke passet så bra på Røa, smiler han.
Hva syns du om valget av kuer som tema på Røa torg? Stem i gallupen!
Gallup
Hva syns du om kuene på Røa torg?
Det er norsk stein han har brukt til ku og okse. Begge var på 16 tonn da de kom fra Larvik og Stavanger. Inni disse fant han frem til de endelige formene, som nå veier rundt tre tonn hver.
– Det er litt avansert arbeid å prøve å finne kua inni en sånn steinblokk, men det syns jeg jeg har klart.
Når han hører om forslaget om både settere, vorstehere og katter, utelukker han ingenting.
– Vi kan gjerne lage en hel dyrefarm på Røa!
– Malplassert
Tilbake til kommentarene på Facebook-innlegget til Jarle Aabø. Trådstarteren selv avrunder diskusjonen med å svare på spørsmålet han innledet med, nemlig om det hadde passet bedre med settere på Røa torg:
«Hvis jeg skal prøve meg på et svar på mitt eget spørsmål: I Norge finnes det 230.000 kuer. De finnes i alle fylker og sikkert i alle kroker og kriker av vårt langstrakte land. Trønderlag er «best på kuer» med en bestand på 45.000. Med andre ord, kuer er helt normalt for de aller fleste. Når Norsk Rødt Fe blir plassert på Røa Torg sender figurene et tydelig signal. Kuene er med på å forme Røas etterlatte inntrykk og omdømme, og jeg opplever kuer som en dårlig omdømmebygger for Røa i 2020. Kuene er rett og slett malplassert og skaper ikke den rette stolthet og identitet for «bygda vår».»
Men etter mange av kommentarene å dømme, er det altså mange som syns det fungerer godt med kuer på torget.