Akersposten Media

Akersposten

Kriminaliteten synker – våpenbruk bekymrer

Illustrasjonsfoto

– Det er kniv og våpen i omløp, og det er en lavere terskel for å bære våpen. Det er bekymringsfullt, sier Tore Soldal. Samtidig viser tallene at kriminaliteten i Oslo har dalt under korona-krisen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Samtidig som kriminaliteten går ned, er Oslos gatevåpen, den fryktinngytende macheten, ofte i bruk sammen med knivstikking og skyting.

– Men det er sjelden til fare for tilfeldige, påpeker leder for enhet sentrum, Tore Soldal.

– Det foregår i miljøene og handler om interne konflikter, sier han.

Volden i ungdomsmiljøene i sentrum i Oslo har blitt mer synlig etter at samfunnet ble stengt ned. Kilder Akersposten er i kontakt med, forteller at voldshendelsene er kamp om territoriet, og hvem som skal selge narkotika i området. Forbruket av narkotika er høyt blant ungdommer, for eksempel på Tøyen og Grønland.

Politiet og media har omtalt dette som en bølge, men Soldal påpeker at det ikke har vært en voldsom økning.

– Når vi analyserer tallene, ser vi ingen bølge. Men det betyr ikke at knivstikking ikke er et problem. Med det er viktig å ha litt analysetall. Når vi ser nærmere på knivsakene, er det ingen økning, sier han. – Men det er kniv og våpen i omløp, og det er en lavere terskel for å bære våpen. Det er bekymringsfullt.

Konflikt

Et nedstengt samfunn har ikke bare vært preget av en nedadgående kriminalitet og færre oppdrag for politiet. Tørke i narkotikamarkedet, som følge av stengte landegrenser og gjeld som skal drives inn, er noen av faktorene som spiller inn i det dystre bildet som har preget avisoverskriftene. Skolene er stengt og ulike tiltak, treningsfasiliteter og fritidstilbud er lukket ned. En lediggang som for enkelte kan nøre oppunder frustrasjon og konflikt og deretter bli roten til mer ondt.

I en periode med harde smittevernstiltak og nedstengte tilbud har politiet twitret om alvorlige voldsepisoder over hele Oslo.

Flere machete-angrep, ran med kniv, knivstikkinger, ran med machete, skyteepisoder, trusler med replikapistol, sverdhugg, trussel med kniv, ran med pistol, stikkskader, slåsskamper.

Akersposten kjenner til at at flere av hendelsene er konflikter innad i miljøene.

– Det er i utgangspunktet positivt at tilgangen på narkotika går ned, men vi vil kunne få noen kortsiktige, negative konsekvenser, sa Arild Knutsen i et intervju med Akersposten tidligere og viser til konflikter som økning i gjeldsinndrivelse, vold innad i miljøet, og økt vinningskriminalitet, kamp om territorie. I tillegg kommer den negative sirkelen for rusavhengige, der tusenvis ikke får tak i narkotika. Det resulterer i mer aggressivitet.

– Kan skyldes knapphet på stoff

Tore Soldal meddeler at når politiet har tilstedeværelse over tid, blir det bra akkurat der. Men problemene forsvinner ikke. Det er behov for mye mer enn et sted å være.

Undergrunnen i samfunnet er ikke synlig for folk flest, like fullt søker mange til de illegale markedene for å stilne sine abstinenser og dempe sin angst. Noen bytter sex mot dop. I denne skyggen av samfunnet blir mennesker utsatt for hat og sjikane, kriminelle som bør jages vekk. Helst ut av landet, for å sitere kommentarfeltene. Som om de er smittekilder. Men det er opp til samfunnet om disse skal bli framtidens trussel, eller om de skal hjelpes tilbake til fellesskapet.

– De siste ukene har politiet brukt mye ressurser i rusmiljøet for å informere om smittefare. Mange rusavhengige lever tett sammen i uhygieniske miljøer. Vi bekymrer oss for at rusavhengige samles tett, og vi ser at det er ikke så stort skille mellom de ulike miljøene lenger.

– Med tørke erfarer også politiet mer aggresjon i miljøene, sier han.

– Men vi opplever at det er velvilje i miljøet og at de er interessert i smittevern, som alle andre. De fleste har ingen problemer med politiets tilstedeværelse, sier Soldal.

Jobber spisset inn mot barn og unge

Soldal trekker frem at det viktigste er å hindre at flere faller utenfor og til rus, og at deres koordinerte og målrettet innsats er bedre organisert nå enn tidligere.

En sivil operativ enhet er tilstede i problemområdene, hovedsakelig i Bydel Gamle Oslo.

– Vi har forebyggende på jobb som er ute blant ungdom, men det er vanskelig å opprettholde all forebyggende virksomhet med hensyn til smittevernet.

Bekymringsamtalen, det strukturerte verktøyet for politiets samtaler med unge og deres foresatte, foregår i dag over telefon.

Kriminaliteten går ned

Politiet opplyser at antall registrerte straffesaker i uke 11 til 15 går tilbake med 25,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Anmeldte straffesaker som omhandler seksuallovbrudd, er kategorien som går prosentvis mest tilbake. Her er tilbakegangen på 44,2 prosent. Deretter følger voldssaker (33,8 prosent), narkotikasaker (32,8 prosent) og vinning (32,1 prosent). Antall opprettede straffesaker for ordensforstyrrelser er redusert med 51,5 prosentsammenlignet med samme periode i fjor.

Politiet skriver at det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av faktisk begått kriminalitet.

Mens tallene viser at antall anmeldelser som gjelder seksuallovbrudd og vold går tilbake, vurderer politiet at det sannsynligvis er en økning i det reelle antall saker som omhandler vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep mot barn – både i hjemmet og på nett

Politikilder sier til Akersposten at til tross for at statistikken på anmeldelser totalt sett går ned, er opplevelsen på gata at volden er blitt mer brutal. I de folketomme gatene kommer alt til syne, og avslører i større grad at enkelte gjør som de pleier. Noen opponerer og gjør uheldige valg. Andre steder er ungdomsgjenger bevæpnet når de går inn i konflikter.

– Uheldig tilfredshet

James Stove Lorentzen er Oslo Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret. Han påpeker at det sett uten i fra både virker skremmende og alvorlig. Han kjenner til de belastede områdene godt.

– Det er et politisk ansvar for å unngå at dette blir normalsituasjonen i Norge. Når politikere sier at Oslo er en trygg by og videre viser til ulike forebyggende tiltak og at det bevilges midler til politiet, kan dette være en uheldig tilfredshet. Mer politi er ikke alltid svaret, og kommunen har hovedansvaret for at byen skal oppleves trygg, sier Stove Lorentzen.

Umiddelbart kan det synes positivt at det er færre rusmidler i omløp. Men abstinenser og avhengighet kan være skadelig for den enkelte når tilgangen på rusmidler fjernes for raskt. Det kan føre enkelte ut i en ukontrollert, desperat situasjon med økt kriminalitet som resultat.

Det er begrenset hva politiet kan gjøre, og det sosialfaglige arbeidet er kommunens ansvaret. Barnevern, helsetjenester for ungdom og kontakten med ungdom som sliter, er først og fremst et ansvar som hviler på kommunen.

Doptørke og prisgalopp

Årsaken til doptørken er trolig strengere grensekontroll mot Danmark og Sverige. Både ved grensekontrollen i Kristiansand og ved Svinesund. Normalt kjører det 15.000 personbiler i døgnet fra Sverige til Norge på grensen ved Svinesund. På godssiden går transporten nesten som normalt.

– Risikoen for å bli stoppet er større nå, sier seksjonssjef ved Svinesund, Wenche Fredriksen.

– Selv om hovedmålet nå er smittevern, har vi kontroller og mye fokus på narkotikainnførsel, sier hun.

Ved Svinesund kommer det fortsatt 1400–1500 trailere i døgnet inn til Norge, og derfor er fokuset fortsatt stort på å kontrollere store varelaster som kan skjule narkotika.

– Forsøkes det å smugle inn større partier med narkotika til landet, så har Tolletaten mye større oversikt. Det er umulig å ha kontroll på all godstrafikk, men vi har et stort etterretningsapparat oppe og går. Grensene er godt bemannet med politi og heimevernet, som først og fremst er tilstede for håndheve innreise. Men samarbeidet med tolleren er veldig bra, sier Fredriksen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...