OSLO: Samtidig som kriminaliteten går ned, er Oslos gatevåpen, den fryktinngytende macheten, ofte i bruk sammen med knivstikking og skyting.

– Men det er sjelden til fare for tilfeldige, påpeker leder for enhet sentrum, Tore Soldal.

– Det foregår i miljøene og handler om interne konflikter, sier han.

Volden i ungdomsmiljøene i sentrum i Oslo har blitt mer synlig etter at samfunnet ble stengt ned. Kilder Akersposten er i kontakt med, forteller at voldshendelsene er kamp om territoriet, og hvem som skal selge narkotika i området. Forbruket av narkotika er høyt blant ungdommer, for eksempel på Tøyen og Grønland.

Politiet og media har omtalt dette som en bølge, men Soldal påpeker at det ikke har vært en voldsom økning.

– Når vi analyserer tallene, ser vi ingen bølge. Men det betyr ikke at knivstikking ikke er et problem. Med det er viktig å ha litt analysetall. Når vi ser nærmere på knivsakene, er det ingen økning, sier han. – Men det er kniv og våpen i omløp, og det er en lavere terskel for å bære våpen. Det er bekymringsfullt.

Konflikt

Et nedstengt samfunn har ikke bare vært preget av en nedadgående kriminalitet og færre oppdrag for politiet. Tørke i narkotikamarkedet, som følge av stengte landegrenser og gjeld som skal drives inn, er noen av faktorene som spiller inn i det dystre bildet som har preget avisoverskriftene. Skolene er stengt og ulike tiltak, treningsfasiliteter og fritidstilbud er lukket ned. En lediggang som for enkelte kan nøre oppunder frustrasjon og konflikt og deretter bli roten til mer ondt.

I en periode med harde smittevernstiltak og nedstengte tilbud har politiet twitret om alvorlige voldsepisoder over hele Oslo.

Flere machete-angrep, ran med kniv, knivstikkinger, ran med machete, skyteepisoder, trusler med replikapistol, sverdhugg, trussel med kniv, ran med pistol, stikkskader, slåsskamper.

Akersposten kjenner til at at flere av hendelsene er konflikter innad i miljøene.

– Det er i utgangspunktet positivt at tilgangen på narkotika går ned, men vi vil kunne få noen kortsiktige, negative konsekvenser, sa Arild Knutsen i et intervju med Akersposten tidligere og viser til konflikter som økning i gjeldsinndrivelse, vold innad i miljøet, og økt vinningskriminalitet, kamp om territorie. I tillegg kommer den negative sirkelen for rusavhengige, der tusenvis ikke får tak i narkotika. Det resulterer i mer aggressivitet.

– Kan skyldes knapphet på stoff

Tore Soldal meddeler at når politiet har tilstedeværelse over tid, blir det bra akkurat der. Men problemene forsvinner ikke. Det er behov for mye mer enn et sted å være.

Undergrunnen i samfunnet er ikke synlig for folk flest, like fullt søker mange til de illegale markedene for å stilne sine abstinenser og dempe sin angst. Noen bytter sex mot dop. I denne skyggen av samfunnet blir mennesker utsatt for hat og sjikane, kriminelle som bør jages vekk. Helst ut av landet, for å sitere kommentarfeltene. Som om de er smittekilder. Men det er opp til samfunnet om disse skal bli framtidens trussel, eller om de skal hjelpes tilbake til fellesskapet.

– De siste ukene har politiet brukt mye ressurser i rusmiljøet for å informere om smittefare. Mange rusavhengige lever tett sammen i uhygieniske miljøer. Vi bekymrer oss for at rusavhengige samles tett, og vi ser at det er ikke så stort skille mellom de ulike miljøene lenger.

– Med tørke erfarer også politiet mer aggresjon i miljøene, sier han.

– Men vi opplever at det er velvilje i miljøet og at de er interessert i smittevern, som alle andre. De fleste har ingen problemer med politiets tilstedeværelse, sier Soldal.

Jobber spisset inn mot barn og unge

Soldal trekker frem at det viktigste er å hindre at flere faller utenfor og til rus, og at deres koordinerte og målrettet innsats er bedre organisert nå enn tidligere.

En sivil operativ enhet er tilstede i problemområdene, hovedsakelig i Bydel Gamle Oslo.

– Vi har forebyggende på jobb som er ute blant ungdom, men det er vanskelig å opprettholde all forebyggende virksomhet med hensyn til smittevernet.

Bekymringsamtalen, det strukturerte verktøyet for politiets samtaler med unge og deres foresatte, foregår i dag over telefon.

Kriminaliteten går ned

Politiet opplyser at antall registrerte straffesaker i uke 11 til 15 går tilbake med 25,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Anmeldte straffesaker som omhandler seksuallovbrudd, er kategorien som går prosentvis mest tilbake. Her er tilbakegangen på 44,2 prosent. Deretter følger voldssaker (33,8 prosent), narkotikasaker (32,8 prosent) og vinning (32,1 prosent). Antall opprettede straffesaker for ordensforstyrrelser er redusert med 51,5 prosentsammenlignet med samme periode i fjor.

Politiet skriver at det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av faktisk begått kriminalitet.

Mens tallene viser at antall anmeldelser som gjelder seksuallovbrudd og vold går tilbake, vurderer politiet at det sannsynligvis er en økning i det reelle antall saker som omhandler vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep mot barn – både i hjemmet og på nett

Politikilder sier til Akersposten at til tross for at statistikken på anmeldelser totalt sett går ned, er opplevelsen på gata at volden er blitt mer brutal. I de folketomme gatene kommer alt til syne, og avslører i større grad at enkelte gjør som de pleier. Noen opponerer og gjør uheldige valg. Andre steder er ungdomsgjenger bevæpnet når de går inn i konflikter.

– Uheldig tilfredshet

James Stove Lorentzen er Oslo Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret. Han påpeker at det sett uten i fra både virker skremmende og alvorlig. Han kjenner til de belastede områdene godt.

– Det er et politisk ansvar for å unngå at dette blir normalsituasjonen i Norge. Når politikere sier at Oslo er en trygg by og videre viser til ulike forebyggende tiltak og at det bevilges midler til politiet, kan dette være en uheldig tilfredshet. Mer politi er ikke alltid svaret, og kommunen har hovedansvaret for at byen skal oppleves trygg, sier Stove Lorentzen.

Umiddelbart kan det synes positivt at det er færre rusmidler i omløp. Men abstinenser og avhengighet kan være skadelig for den enkelte når tilgangen på rusmidler fjernes for raskt. Det kan føre enkelte ut i en ukontrollert, desperat situasjon med økt kriminalitet som resultat.

Det er begrenset hva politiet kan gjøre, og det sosialfaglige arbeidet er kommunens ansvaret. Barnevern, helsetjenester for ungdom og kontakten med ungdom som sliter, er først og fremst et ansvar som hviler på kommunen.

Doptørke og prisgalopp

Årsaken til doptørken er trolig strengere grensekontroll mot Danmark og Sverige. Både ved grensekontrollen i Kristiansand og ved Svinesund. Normalt kjører det 15.000 personbiler i døgnet fra Sverige til Norge på grensen ved Svinesund. På godssiden går transporten nesten som normalt.

– Risikoen for å bli stoppet er større nå, sier seksjonssjef ved Svinesund, Wenche Fredriksen.

– Selv om hovedmålet nå er smittevern, har vi kontroller og mye fokus på narkotikainnførsel, sier hun.

Ved Svinesund kommer det fortsatt 1400–1500 trailere i døgnet inn til Norge, og derfor er fokuset fortsatt stort på å kontrollere store varelaster som kan skjule narkotika.

– Forsøkes det å smugle inn større partier med narkotika til landet, så har Tolletaten mye større oversikt. Det er umulig å ha kontroll på all godstrafikk, men vi har et stort etterretningsapparat oppe og går. Grensene er godt bemannet med politi og heimevernet, som først og fremst er tilstede for håndheve innreise. Men samarbeidet med tolleren er veldig bra, sier Fredriksen.