Akersposten

– Klarer ikke omsorgsoppgavene

- De som blir eldre om noen år, vil trolig ha større forventninger til omsorgstjenestene enn det som tilbys i dag, sier Jon Rogstad, daglig leder av Senior Norge. Foto: Privat

– Helse- og omsorgstjenesten forvitrer. Det er bare å innse at det offentlige ikke klarer omsorgsoppgavene, sier Jon Rogstad, daglig leder av Senior Norge.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

BYDEL ULLERN: – Forvitringen går ganske fort, fortsetter Rogstad og legger til at dette skyldes økonomi.

Generelt er dagens politikk at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Forskjellige presseoppslag viser imidlertid at dette praktiseres for ofte utover det som kan betraktes som forsvarlig.

– Det bevilges ikke nok penger til kommunene, som skal ta hånd om syke når de skrives ut av sykehusene. Somatiske sykehjemsplasser er ikke der og hjemmehjelpstjenestene er underbemannet.

Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal overta ansvaret når sykehusene har avsluttet sin behandling. Når kommunene ikke har denne kapasiteten, skaper dette et stort hull.

Mandag 17. januar klokken 12.00 kan du høre ham snakke om «Leve hele livet – men hvordan?» Det skjer på Ullern kultursenter på Lilleaker.

Enormt spareprogram

– «Leve hele livet» inneholder mange fine ord. Det er ment som en kvalitetsreform for eldre, men ordene stemmer lite med det som er realistisk og gjennomførbart i kommunene, sier Rogstad. «Leve hele livet» heter også Stortingsmelding 15-2017/18.

– Det gjennomgående ordet i denne storsatsingen er «bør». Det blir det ikke mye handling av.

Rogstad sier at budsjettene viser med all tydelig at det er snakk om ord uten særlig innhold. Han ser på at prinsippet i «Bo lenger hjemme», som et enormt spareprogram. Sykehusene har ikke plass og skriver ut pasientene. Kommunene har ikke kapasitet til å følge opp. Da er konsekvensen at en må bo lenger hjemme.

– Helse- og omsorgstjenesten lider. Vi vet at det blir flere som lever lenger og det er forventet en sterk økning av mennesker som vil bli rammet av alvorlige sykdommer og demens. Gapet mellom befolkningens behov og de tjenestene som ytes, vil øke hvis ikke økonomien i helsesektoren blir styrket. Tendensen viser en alvorlig systemsvikt. De som arbeider i disse tjenestene – og under slike forhold - har min beundring.

Ressurssterke pårørende

Rogstad reagerte på Dagsrevy-innslaget for kort tid tilbake, hvor en dame på 102 år var for frisk til å få plass på sykehjemmet. Det var hennes ønske å bli tatt vare på.

– Slik blir det lett mange steder der de pårørende fremstår som ressurssterke og tydeligvis kan bistå den som trenger hjelp.

– Skal ikke pårørende bidra?

– Jo, selvsagt skal de det, men det skal skje i samarbeid med det offentlige tjenestetilbudet. Pleie skal ikke være de pårørendes ansvar.

– Er det et handikap å fremstå som ressurssterke pårørende?

– Det paradoksale er at det kan se slik ut.

Halvering av sykehussenger

– Antall sykesenger er omtrent blitt halvert siden 1980, så sykehusene er mer eller mindre tvunget til å skrive ut pasientene.

– Under pandemien har det vært mye snakk om sykehussenger og kapasitet innen helsesektoren. Har det vært en bevisst nedbygging?

– Ja. Færre ligge-døgn har vært målet. Under pandemien har vi blant annet fått vite hvor dårlig det står til med intensivkapasiteten, sier Rogstad og legger til at Norsk Sykepleierforbund lenge har varslet om dette.

I dag har ikke helsevesenet tilstrekkelig kapasitet til å ta hånd om mennesker med store, tunge psykiske utfordringer. Etter at vold er utøvet, kommer det ofte fram at de ikke har fått den helsemessige oppfølgingen de har hatt behov for.

Bare å innse

– Det er bare å innse at hvis vi fortsetter i det sporet vi nå er inne på, vil ikke helsesektoren en gang klare og gi det nødvendige tilbudet befolkningen har rettmessig krav på, sier Rogstad, som egentlig er pensjonist.

– Hvorfor ble du daglig leder av Senior Norge?

– Jeg så at det var en del som ikke fungerte innen helsesektoren. Dermed begynte jeg å sette meg inn i feltet. Jeg så mye på budsjettene og oppdaget at det ikke er samsvar mellom pengene og de fine ordene, sier Rogstad, som har vært daglig leder for organisasjonen siden 1. oktober 2021.

– Hva sier budsjettet for Bydel Ullern deg?

– Jeg vil være forsiktig med omfattende vurderinger i en bydel jeg ikke kjenner så godt, men det ligger så godt som flatt gjennom planperioden. Samtidig er det en bydel hvor en forventer økning av antall eldre.

Allerede i dag har bydelen mange som er godt voksne.

– Kravene til helsetjenestene vil bli stadig større. De som blir eldre om noen år, vil trolig ha stadig større forventninger til omsorgstjenestene enn det som tilbys i dag, sier Jon Rogstad, som har vært sjef for garnisonen i Porsanger samt sjef på Krigsskolen.

Mandag 17. januar klokken 12.00 kan du høre ham snakke om «Leve hele livet – men hvordan?» Det skjer på Ullern kultursenter på Lilleaker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...