ANNONSE
Annonse
Akersposten

«Klær er spesialavfall»

Bjørg Duve, journalist.

Plast er blitt et fy-ord. Men bør det være det? spør journalist Bjørg Duve.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.08.2019 kl 12:11

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

I april i år sa marinbiolog Guri Sogn Andersen i et foredrag på Ullern kultursenter, at plast er ikke fienden. Hun understreket at det ikke er noen tvil om at plast er et problem, men hun la til at vi aldri må glemme at plast også er et fantastisk materiale. I stedet for å kutte ut all plast, bør vi bli mer bevisst på hvordan vi bruker den, sa Song Andersen, som er forsker på Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– I flere tilfeller er plast blant de mest miljøvennlige alternativene vi har, sa Sogn Andersen i et intervju med Akersposten. På møtet sa hun at hun ville velge plastposen framfor papirposen eller handlenettet i bomull.

Plasten er mer miljøvennlig å produsere, men gjør mer skade når den havner i naturen. Altså må vi bli mer bevisste og ta et større ansvar for hva som skjer med plast når vi kvitter oss med det.

Plast i naturen er et miljøproblem vi ikke aner konsekvensen av. Ingen tvil om det. Nettopp derfor er dagens situasjon alvorlig. Men per i dag vet vi altfor lite om konsekvensene av plast i naturen, vet for lite om hvilken skadelig effekt plast har, og vi vet ikke hvor store mengder som finnes i havet.

Klær mister fibre både når vi bruker dem og vasker dem. Det vi har på oss, er med på å tilføre mikroplast i havet fordi rundt 60 prosent av klærne som produseres, inneholder plastfibre. Derfor må du og jeg tenke over hvor plaggene havner, når vi ikke lenger skal bruke dem. Vi må ta ansvar for klærne våre og anse dem som spesialavfall. Hvor mange av oss er flinke til å bruke tøy-kontainerne hvis klærne ikke skal til gjenbruk på loppemarkeder, bruktbutikker eller gå i arv til andre?

Forbrukerrådet vil at alle klær i norske butikker skal merkes med hvor miljøfarlige de er. Det høres meget fornuftig ut.

Det er ikke bare klær av plast som er miljøskadelig. Alle klær, også de av bomull, ull og silke er skadelig for miljøet. I følge FN er tekstilindustrien verdens nest mest forurensende industri etter oljeindustrien.

Guri Sogn Andersen har følgende råd til oss forbrukere:

*Vi må redusere avfallet.

- Hvis vi skaffer oss færre ting, og i tillegg passer på det vi anskaffer oss, varer lenger, vil vi nødvendigvis redusere vår egen avfallsproduksjon.

*Kan det vi er i ferd med å kaste, fortsatt brukes?

- Vi må begynne å stille oss spørsmål om for eksempel regnjakka, som er lekk, kan bli til noe annet? Kan de gamle grytene, som ikke passer til induksjonstoppen, brukes til noe annet? Kan vi gi det bort til andre som har bruk for det?

*Kan noe gå til gjenvinning?

- Kan det vi ikke lenger ønsker å ha, brukes i en annen sammenheng? Vi vet at mye kan gjenvinnes. Det er derfor vi driver og sorterer avfallet.

Etter dette tar avfallsselskapene over hva som skal skje videre – forbrenning eller rett på fyllingen.

Plastembalasje er verstingen. I tillegg til å være et miljøproblem, snakker vi også om en enorm sløsing med resurser. Verditapet er stipulert til mellom 80 og 120 milliarder dollar i året. Det er mer enn bruttonasjonalproduktet (BNP) til over halvparten av landene i verden.

Økonomi er et språk statsledere forstår. Det er god økonomi i å forbruke mindre, investere i bedre avfallssystemer samt gjenbruke mer. Dette er trolig noe av de viktigste verktøyene vi har i kampen for et bedre miljø og en bærekraftig klimapolitikk.

De som sitter med makten har et stort ansvar, men båre du og jeg må også gjøre vårt. Som forbrukere og velgere har vi makt. Vi må sørge for at kampen for miljøet kommer høyt oppe på listen over prioritere oppgaver våre folkevalgte skal gå til valg på.

Bjørg Duve
journalist