Akersposten Media

Akersposten

«Kan tiltakene utvikle seg til en større trussel enn viruset i seg selv?»

Hauk Bjerke fra Holmen, overlege og spesialist i psykiatri og allmennmedisin. Foto: Privat

«Hva er for eksempel kostnadene av at stort sett all planlagt behandling på våre sykehus er satt til side? Hva er de helsemessige konsekvensene av at barn ikke er i barnehage og skole? Og ikke minst; Hva er de helsemessige konsekvensene av økende arbeidsløshet, fattigdom og økonomisk utrygghet?» spør overlege og spesialist i psykiatri og allmennmedisin, Hauk Bjerke.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.04.2020 kl 08:47

På kort tid har vi tilpasset oss en situasjon som inntil nylig har vært utenkelig. I en måned har landet vært i en unntakssituasjon og befolkningens rettigheter har blitt begrenset på mange områder. Arbeidsløsheten er mer en fordoblet. Betydelige deler av våre oppsparte midler går til «milliardpakker» for å holde næringslivet flytende.

Korona-situasjonen er ennå ikke avklart, og det er et viktig spørsmål hvordan vi skal møte trusselen fra dette viruset videre. Regjeringen står foran ulike veivalg fremover, og det bør kunne være rom for å diskutere disse. Men hvor det ble det av denne diskusjonen?

Stor oppslutning tross stor kostnad

Vi har som befolkning vist en imponerende vilje til å følge de råd og påbud som blir pålagt oss. Selv om konsekvensene av disse er svært belastende, støttes de strenge tiltakene av nær hele befolkningen. Det er interessant at vi som til vanlig er et samfunn med stort meningsmangfold, nå ser ut til nesten unisont å slutte opp om regjeringens politikk.

Diskusjon om hvordan vi best kan møte Korona-krisen videre, bør ikke oppfattes som det å svikte felleskapet i en vanskelig tid. En mest mulig opplyst samtale om hvilke alternativer vi har, er nødvendig. Både for å bidra til at beslutningsgrunnlaget for våre ledere blir bredest mulig og for å kunne gi legitimitet til den politikken som velges.

Helse foran alt?

Et bærende prinsipp for tiltakene er å redde liv og at «helse går foran alt». Et argument om at «helse går foran alt» er vanskelig å problematisere. For hvem vil kunne opponere mot ønsket om å redde liv? Da settes vel alt til side?

Men er det virkelig slik at vi nå setter helse foran alt? Betyr det at en har tatt med de helsemessige kostnadene av de tiltakene som er satt i verk? Hva er for eksempel kostandene av at stort sett all planlagt behandling på våre sykehus er satt til side? Hva er de helsemessige konsekvensene av at barn ikke er i barnehage og skole? Og ikke minst; Hva er de helsemessige konsekvensene av økende arbeidsløshet, fattigdom og økonomisk utrygghet?

Krigsmetaforer kan skape utrygghet

Det er brukt krigsmetaforer i beskrivelsen av Korona-viruset. Et mye omtalt tilfelle er da en forsker fikk eksklusiv taletid i NRKs Debatten og sammenliknet Korona-viruset med krigsskipet Blücher på vei mot Norge. Helsemyndighetenes ambisjon om «å slå ned viruset» passer inn i denne forestillingen om at vi står i en krigslignende situasjon. Men er det åpenbart at vi er i krig og er det berettiget å bruke «krigstyper» i omtalen av den situasjonen vi befinner oss i?

En mulig konsekvens av en slik formidling kan være at vi går glipp av mer balansert og nøktern informasjon. Som følge av dette kan beslutninger tas i for stor grad motivert av irrasjonell angst, framfor av et helhetlig kunnskapsgrunnlag.

Bør man kunne diskutere alternative strategier?

Regjeringens strategi er å «slå ned» viruset inntil vi i en ukjent framtid forhåpentligvis har utviklet en effektiv behandling eller vaksine mot dette viruset. Folkehelseinstituttet (FHI), vår fremste faginstans i smittevernspørsmål, advarer imidlertid mot denne. De peker på at å «slå ned» viruset sannsynligvis ikke er mulig og at forsøket på det vil gjøre oss sårbare for at viruset kommer kraftfullt tilbake.

En alternativ og strategi, som FHI anbefaler, er å «bremse» virusspredningen og på den måten gradvis over tid oppnå en tilstrekkelig immunitet i befolkningen. Smitteverntiltak vil selvsagt fortsatt være nødvendige, men mindre inngripende enn de vi har i dag. Konsekvensene for samfunnet for øvrig vil da også være betydelig mindre.

Bør vi kunne diskutere om tiltakene i møte med Korona-viruset etter hvert kan utvikle seg til en større trussel enn viruset i seg selv? Den massive oppslutningen om regjeringens politikk for å «slå ned» viruset betyr ikke nødvendigvis at den er kunnskapsbasert eller bærekraftig. Det er derfor all grunn til å etterspørre en bredere diskusjon knyttet til de virkemidlene vi skal benytte for å håndtere Korona-krisen.

Hauk Bjerke
Overlege
Spesialist i psykiatri og allmennmedisin

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...