Akersposten Media

Akersposten

Elisabeth Vennevold ga seg i november som bydelsdirektør i Vestre Aker, etter fire år. Foto: Inger Thommessen

– Jeg visste jeg gikk til en krevende jobb

Hun visste at hun hadde en krevende jobb foran seg, da hun sa ja til å bli bydelsdirektør høsten 2016. Men de neste årene skulle volde Elisabeth Vennevold sorger og utfordringer langt utover bydelens anstrengte økonomi.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2020 kl 13:30

BYDEL VESTRE AKER: – Ambisjonen var å jobbe til jeg fylte 65 år, ut åremålet mitt, sier Elisabeth Vennevold (63). Slik ble det ikke. I høst gikk bydelsdirektøren av etter fire år som til tider har vært vanskelige både på jobb og privat.

Ønsket hennes var å avlevere en bydel med balanse i økonomi og gode tjenester. Og det gjorde hun, skryter kolleger. Men det ble en tøff jobb, tross for positiviteten som bor i henne. Elisabeth Vennevold er optimist. Hun er tro mot de verdiene som ivaretar mennesker som helhet.

63-åringen er ikke lenger bydelsdirektør i Vestre Aker. Nå koordinerer hun i stedet Oslo kommunes arbeid i koronastrategien fra sitt hjemmekontor i Bærum.

En tung sorg

Vi møter henne en ettermiddag. Tåken ligger tung over Slependen. Det er snart jul, desember er i sin spede begynnelse. Elisabeth Vennevold har nylig rundet 63 år. I slutten av den måneden i året som stadig bringer oss nærmere julen. Men årets ellevte måned inneholder for henne mer enn at den nærmer seg den kaldeste og mørkeste tiden av året.

Tiden bærer sorgen over barnebarnet Bjørn. Som aldri rakk å fylle to år. Hun beskriver den lille gutten – med det mørke, tykke håret og den fineste latteren – som fikk påvist hjernesvulst. Tre uker senere, den 25. november i 2018, døde den lille gutten. Tilbake står en familie i bunnløs sorg. Storesøster Hedvig fylte seks år bare timer etter at lillebroren døde.

– Etter hvert vil vi lære oss å leve med sorgen. Men akkurat nå er sorgen og savnet stort, sier hun.

Plutselig ble det ikke en selvfølge å få bli gammel lenger. Å miste et barn – eller et barnebarn – er naturstridig. Livets gang skulle være at de eldste dør først. Familien trenger tiden til pleie. Hun erkjenner at Trondheim, der datteren bor, plutselig kjennes veldig langt unna.

Elisabeth bedyrer at de heldigvis har to døtre og tre barnebarn i nærheten. Selv om det ikke finnes en oppskrift på sorg, kjennes sorgens smerte. Som om kropp og sinn kjemper mot at det som har skjedd skal være virkelighet. Tanken på å gå videre i livet uten den lille gutten de er så glad i, gjør uendelig vondt og kan til tider kjennes nesten umulig.

I mellomtiden tar de én dag av gangen, og den krevende livserfaringen vil finne sin vei.

En helg i november setter de av tid for å gjøre noe hyggelig. I den måneden som har blitt så vanskelig. I hjertet av Trondheim, på det ærverdige og staselige hotellet som har huset kongefamilie, britisk overklasse, politikere, polfarere. Britannia Hotel.

– Vi går for gullstandarden, smiler hun varmt i det hun forteller om den siste turen, der de skal minnes Bjørn den ene dagen, og så feire Hedvig den neste. Det er en emosjonell tid. På mange måter. Det er godt å være sammen, og det er fint for oss å ha denne helgen sammen.

De vet ingenting om hvor lenge sorgen blir. Det finnes ingen fasit på hvordan de skal forholde seg til den. Den må bare få være der i den drakten den er. Men etter at Bjørn døde, tenker Elisabeth mer på tiden og livet.

Håper på jul med Hedvig

– Hvor mye tid skal jeg bruke på jobb når det viktigste er familie? sier hun.

Selv mistet Elisabeth faren sin da hun var syv år gammel. Hun forstod ikke rekkevidden den gang, men som hun sier; det var den gang. I tidligere dager.

– Før i tiden snakket man ikke så mye om døden. I dag er det mer åpent å snakke om, og man involverer barna i prosessen.

Når Elisabeth forteller, er det med innsikt og klokskap. Denne tiden er følsom. Nå går familien inn i den tredje julen uten Bjørn. Det er preget av en sårhet. Hun håper at julen kan feries i Trondheim.

– I år er det en jente som heter Hedvig som håper at mormor og morfar kommer.

Liker å prate med mennesker

Elisabeth trives nedpå. Hun er glad i folk. Hun tror på god kommunikasjon. Og at denne kan løse mye.

Hun er født og oppvokst på en av de største øyene i Ytre Oslofjord. Jeløy i Moss. Hun er gift med politimannen Dagfinn, som nylig gikk av med pensjon. Sammen har de tre døtre, den yngste er en attpåklatt på 28 år.

Politimannen fra Andøya i Vesterålen, stedet der majestetiske fjell og fjorder tar pusten fra de fleste, flyttet østover og bosatte seg i Bærum med Elisabeth. Der har de bodd i tretti år.

Dagfinn klamret seg fast til jobben i Politiets utlendingsenhet i det lengste, man må jo pensjonere seg tidlig i politiet, smiler hun i det hun legger til at han nå kjører rosa busser for Vestre Aker tre dager i uken.

Bred kompetanse

Hun har en spennende reise bak seg og spenner seg fra en sykepleierkarriere ved Ullevål sykehus, gjennom videreutdanning i ledelse ved BI og ved Diakonhjemmets høyskole (i dag VID) og videre til 22 år i Bærum kommune, i ulike stillinger som sykepleier og leder.

Selv om hun overtok en bydel i Oslo vest med bunnskrapt økonomi i 2016, der tjenestene var også preget, hadde hun med seg breddeerfaring fra ulike stillinger.

– Det er kritisk for mennesker som trenger hjelp når tjenestene de er avhengig av, ikke fungerer godt. Trivsel er en av suksesskriteriene for å håndtere livet.

Videre er hennes dybdeerfaring fra ulike lederstillinger kjærkommen, blant annet fra da hun var utestasjonert i Spania for å opprette Bærum kommunes sykehjem Centro Asistencial Noruego (CAN). De tre årene i den spanske kystbyen med jevnt og godt middelhavsklima, Altea, har gitt en verdi full kompetanse.

– Etter Spania jobbet jeg som kommunalsjef for pleie og omsorgstjenester.

– Visste jeg gikk til krevende jobb

Hun trives best nærmest mulig innbyggerne. Der hun kan se merverdien i de tjenestene som blir levert. Fra 1. november 2016 ledet hun Bydel Vestre Aker i fire år. Rundt 50.000 innbyggere. Store og små i en bydel som byr på mangfold. Utfordringer. Menneskelige skjebner. Men også muligheter.

Når Elisabeth snakker om Bydel Vestre Aker, hører vi om en ressursrik bydel med masse flotte folk. Mennesker med sjel. Gode mennesker, i hele kategorien. Pårørende. Sunne og interesserte. Imøtekommende. Mennesker som er opptatt av frivillighet. Naboen. Hverandre.

Bydelen hvor du kan møte en elg på morgen, shoppe på Røa Senter og se en utstilling på formiddagen. Ta med deg skiene på t-banen, sette utfor i slalåmbakkene i Wyller. Ta et glass vin på Miso eller kanelbolle på Baker Hansen på Vinderen samme kveld. Og fremdeles være i den samme bydelen.

– Det er noe med menneskemøter, smiler hun og fortsetter.

– Det er god folkehelse i dette, foruten den som handler om mosjon og kosthold. Det er folkehelse i å bry seg om andre også.

I tillegg har bydelen engasjerte politikere. Elisabeth snakker gjentagende varmt om bydelens dyktige og kompetente medarbeidere, og mener det er viktig å fremme disse.

– Å drive en bydel krever noe av oss alle. Vi skaper resultatene sammen. Jeg er opptatt av folk, og blir fort glad i mine medarbeidere. Det er viktig for meg at de trives i arbeidet og at jeg signaliserer tillit.

Elisabeth har fokus på å nå mål og levere på «oppdraget», og erkjenner at det innebærer at hun kan være litt utålmodig og derfor oppfattes streng. Det å være en tydelig leder, er viktig - uavhengig av generasjon. Resepten på Elisabeths lederskap handler ikke om toppstyrte initiativ, flere planer, mer kontroll og strammere strukturer. Hun ser muligheter, løser opp, fremmer autonomi, tar sjanser og beholder det som virker.

– Man må se det i perspektiv

Hun tror mange velger å flytte til Vestre Aker fordi bydelen har mye å tilby barna. Det er noe med de gode verdiene.

– Dette er en bydel der både borettslag og velforeninger har et stort engasjement for nærmiljøet sitt. I tillegg har bydelen den høyeste andelen av de som konfirmeres kristelig, der kirken også bidrar med verdiskapning.

Som sykepleier har hun vært tett på mennesker i livets viktige øyeblikk. Hun bærer verdier knyttet opp mot altruistiske verdier som omsorg, nestekjærlighet, barmhjertighet og medfølelse. Hun tar ansvar og viser solidaritet med de som er svake. De hjelpeløse står helt sentralt.

Den tidligere bydelsdirektøren har møtt mange mennesker som bærer på ulike skjebner. Særlig har hun jobbet tett på familier med utviklingshemmede barn. Hun anser det svært viktig å sette seg inn i den situasjonen disse familiene står i.

– De gir fra seg barnet sitt til kommunen. Å se det hele i dette perspektivet, er viktig.

På spørsmål om hva hun brenner spesielt for, kommer barn og unge raskt opp. Hun er opptatt av like muligheter. Vi er et samfunn og skal ikke godta at noen barn og unge får færre muligheter enn andre.

– Skal vi lykkes i det arbeidet, må vi sikre det sosiale sikkerhetsnettet, og skape trygghet for barna og familiene.

Hovseter

– Jeg har et spesielt hjerte for miljøet på Hovseter, sier hun.

Elisabeth ønsket å få til et trygt og godt miljø på Hovseter. Oppvekst i ressurssterke nabolag kan på lang sikt være en beskyttelsesfaktor for barn i inntektsfattige familier. Men det kan imidlertid også utgjøre en belastning i ungdomstiden.

– Det handler om å være trygg, ha det godt sosialt og føle tilhørighet. Alt dette er svært viktig for vår helse.

Elisabeth har gledet seg til å se nye Hovseter ungdomsskole. Det har lenge vært et stort behov for å gjøre noe med den nedslitte skolen i Hovseterveien. Nå skal den gamle skolen fullstendig rehabiliteres, og i tillegg skal bygningsmassen rives for å gi plass til et nytt skolebygg med direkte tilknytning til det rehabiliterte skolebygget.

– Det at Hovseter og bydelen manglet en ungdomsklubb, var det første jeg merket meg da jeg startet i stillingen.

Vestre Aker var den eneste bydelen i Oslo som manglet dette tilbudet – til tross for at bydelen, på lik linje med andre har et kjærkomment behov for tiltak rettet mot barn og unge. Det som opptar barn mest, er å ikke skille seg ut blant jevnaldrende i nærmiljøet og å ikke kunne delta i aktiviteter andre barn tar for gitt. Faren for å bli utestengt fra fellesskapet er stor. Materiell fattigdom i ungdomstiden også kan knyttes til skamfølelse, stress og tilbaketrekning fra sosiale arenaer.

Å ha lite der andre har mye

I Oslo vest er det færre fattige, men forskjellene desto større. Vestre Aker byr også på stor ulikhet. For en del familier er det ikke et alternativ å delta i organiserte fritidsaktiviteter eller få venner på besøk, i mangel av plass.

– Bydelens fakta gir noen overraskelser. Det er mange som strever i vest også. Noen føler seg fattigere enn de faktisk er, fordi spriket til velstående er stort. Jeg er opptatt av at alle barn og unge skal ha tilgang på muligheter, men når barn fremdeles står utenfor det organiserte idrettstilbudet på grunn av økonomi, etterlyser jeg grep som setter alle familier i stand til å tilby barna sine deltakelse i fritidstilbud på lik linje med andre.

– Vi trenger politiske grep som sikrer gode nok rammer, slik at barna opplever trygghet og forutsigbarhet. Dette er viktig på flere plan, men først og fremst må vi forhindre at unge som kjenner på utenforskap.

Arbeidslinjen eller økt barnetrygd alene løser ikke fattigdom. Mange familier under fattigdomsgrensen har arbeidsinntekt, men den er for lav til å betale alle regningene. Noen foreldre har vanskeligheter med å komme i jobb, enten på grunn av språkproblemer eller sykdom eller av andre grunner. Andre foreldre bor alene og skal forsørge barn på én inntekt. Regnestykket går ikke alltid opp.

– Jeg mener det må det legges til rette for at alle, uavhengig av status, har tilgang på muligheter til å være sammen med andre barn og unge, uten at man trenger å eksponeres som fattig. Unge mennesker skal ikke behøve å henge ute i mangel av oppholdssteder eller fritidstilbud, sier Elisabeth.

I vestre Aker bor det barn og ungdommer som er kledd opp fra topp til tå i dyre designklær – og de som lever under fattigdomsgrensen. Det er barn og unge som plukker klær fra «glemmekassen» på skolen, dyre merkeklær som andre ikke savner.

Elisabeth trekker frem at det er mye stigma knyttet til Oslo vest. Blant unge med lavt materielt ressursnivå hjemme, er opplevelsen av å ha dårlig råd mer utbredt hos dem som bor i velstående nabolag. De fleste barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, oppgir ikke selv at familien er fattig. En mye brukt forklaring på dette kan være at de fleste foreldre strekker seg langt for å gi barna en mest mulig «normal» oppvekst og heller sparer inn på sitt eget forbruk.

Forebygging

Hun har ikke et særlig stort bekymrings-gen, men hun trekker frem at mye kan gjøres på det forebyggende plan. På spørsmål om bydelens utfordringer med rus blant den yngre delen av befolkningen, sier Elisabeth at hun ønsker seg økte ressurser til det forebyggende i barne- og ungdomstjenester.

– Jeg ønsker meg flere av de ressursene som jobber på Persbråten videregående, B7 og Uteteamet. De bydelen har, er veldig gode, men de er langt i fra mange nok, sier hun.

Videre inn i det forebyggende sporet er det bekymringer knyttet til ungdom og rus. Ikke bare brukes det mer rusmidler her, men det selges også mye. I et intervju med styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening fremkommer det at omsetning av cannabis er en stor utfordring i samfunnet, og den øker. Unge gutter, ned i 12-13-årsalder selger hasj. Det innebærer at det er mange som faktisk kjøper og bruker.

Bekymret for «bygdefester»

Vi kan ikke unngå å snakke om det som skjer innerst i Sørkedalen. Over tid har både bekymrede foreldre, politiet, bydelsoverlegen og bydelsadministrasjonen kjent sterkt uro knyttet til fester som svært mange mener ikke burde hatt livets rett. Et fristed for unge mennesker som tillater seg en adferd som ikke er akseptert ellers. I forbindelse med rus, sex og slagsmål i Sørkedalen, er det Elveli som dukker opp.

– Bydelen har ikke bare mottatt én bekymringsmelding fra politiet. Det skjer ting der som ikke ellers skjer, opplyser hun før hun fortsetter.

– Vår erfaring er at dette ikke er en god plass å være. Unge mennesker er overstadig beruset, det er narkotika, åpenlys seksuell aktivitet og unge som filmer hverandre for så å dele det på sosiale medier. Politiet må kontakte foreldrene til overstadig berusede unge, og noen må kjøres hjem eller til legevakten.

Lenge har bydelen og politiet advart foreldre mot å la ungdommen være med på disse festene. I en samtale med Elisabeth før hun sluttet i bydelen, uttrykte hun stor bekymring for noen forestående fester.

– Vi samkjørte med politi, bydelsoverlegen og Brann- og redningsetaten og fikk til en befaring av lokalitetene på Elveli Gård. Av smittevernhensyn spesielt, fikk vi stengt ned for arrangementer, sier hun.

– Det er leit vi ikke kommer i posisjon til et formålstjenlig samarbeid med eier, men i stedet må ty til hardere lut. Det er ikke bare russ fra Oslo og Bærum som frekventerer hyppig på gården, men også barn helt ned i 12-13årsalder. Jeg vet ikke hvor foreldre er. eg vet bare at jeg selv har sittet oppe mange netter da mine jenter var russ.

– Ansvarlig for en hardt presset bydel

Hun gikk fra stillingen i Oslo kommune, som seksjonssjef for pleie og omsorgstjenester, etter fire år. På den tid hadde Bydel Vestre Aker opparbeidet en gjeld, og økonomien var i ubalanse.

– Krevende økonomi hører sammen med kvalitet i tjenester, hvordan de er rigget. Jeg var godt kjent med det store omstillingsbehovet da jeg tok over.

Det var stor usikkerhet og et behov for endringer og omlegginger av bydelsdriften. Elisabeth hadde lignende erfaring fra jobben som kommunalsjef for helse og velferd i Ringerike kommune, hvor hun også fungerte som rådmann 22. juli 2011.

– Det har vært krevende, og det har tatt tid å fornye og forbedre. Men bortsett fra det økonomiske, er det viktig å se forbi utfordringene, sier hun om tiden i Bydel Vestre Aker.

Med et underskudd på 70 millioner kroner i overgangen til 2017, som besto av 25 millioner i gjeld og 45 millioner i merforbruk, som bydelen må finne dekning for, så hun like fullt muligheter. Bydelen satset sterkere på å etablere tilbud i bydelen fremfor å kjøpe dyre plasser utenfor. Å etablere egenproduksjon mener hun også er bedre for de pårørende.

Bydelens anstrengte økonomi kommer til å prege bydelen i lang tid.

– Så kom pandemien på toppen. Det tvang seg frem noen prioriteringer, og jeg ønsker ikke lenger bruke mer tid på jobb enn sammen med familien.

– Vi må være i forkant, ikke etterkant

Elisabeth gikk denne høsten fra å lede en bydel til å lede smittesporingen i Helseetaten. Smittesporing spiller en avgjørende rolle i den norske strategien for å bekjempe covid-19 pandemien. Hver gang et covid-19- tilfelle bekreftes, skal det settes i gang smittesporing, og alle nærkontakter skal få beskjed om at de kan ha vært utsatt for smitte.

– Dette er et viktig bidrag til effektiv kontroll av epidemien, påpeker Elisabeth.

Hun er nå TISK-koordinator (Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene) i Oslo kommune, og er ansvarlig for arbeidet med koronastrategien. Den midlertidige stillingen innebærer at hun er med på å løse den største samfunnsutfordringen Oslo har stått overfor i nyere tid.

– Det krever omfattende arbeid, over tusen søkte på jobben når vi utlyste stillingen som smittesporer. Alt fra flyvertinner, folk fra utelivsbransjen til helsepersonell som ikke har fått autorisasjonen sin enda. Mennesker som ble permitterte eller mistet jobben i løpet av året.

Smittesporingsarbeidet kan kreve mye av kommunene, og det vil være behov for god planlegging av opplæringen og rekruttering av personer som raskt kan mobiliseres ved et lokalt utbrudd. Det er utarbeidet opplæringsressurser for å sikre nødvendig kompetanse hos de som skal gjennomføre smittesporingen.

– Ikke så glad i mørketiden

Da hun gikk av som bydelsdirektør i november, var det med en erkjennelse av at de siste årene har vært en prøvelse på flere plan. Naturligvis følelsesbetont. Hun vil hegne om flokken sin. I fire år har hun ledet bydelen gjennom utfordringer. Nødvendige reorganiseringer. Tiltak for å få økonomien inn på rett spor. Ikke minst kvalitetssikring av bydelens tjenester.

Pandemien kom på toppen av en allerede krevende stilling. Smittesporing, festdeltakere, mediehenvendelser, tiltak og isolasjon er bare noen av stikkordene.

Hun er ikke spesielt juleglad eller glad i den mørke årstiden. Men hun er glad i det som handler om samvær med familie og venner. Hun erkjenner at hun ikke er så glad i all julepynten, heller noen amaryllis og levende lys.

– Men jeg kjøpte et veldig stilig juletre for noen år siden, syns jeg. Et nydelig tre uten barnåler og med masse led-lys. Treet har aldri blitt tatt godt imot i familien og omtales bare som «greina til mamma», ler hun godt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...