Akersposten

– Jeg vet hva bevegelse gjør med kroppen og hjernen!

GLEDER SEG TIL PANDEMIEN ER OVER: Både Eva Fixdal og Bjørn Egner er fullvaksinerte og gleder seg til det blir noen orienteringsløp igjen. Foto: Solfrid Therese Nordbakk

Eva Fixdal (87) og Bjørn Egner (82), som begge tilhører Heming Orientering, har ingen planer om å legge seg på sofa'n, men finner heller frem kartet og kommer seg ut i skog og mark.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2021 kl 11:29

MIDTSTUEN: – Nei, det er farlig. Jeg har vært fysisk aktiv bestandig. Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble hevet ut, så jeg har vært i skogen og fjellet bestandig, sier Eva Fixdal.

I likhet med Egner kom 87-åringen inn i en orienteringen da hun gikk på skolen, men mens han har holdt på helt siden da, har hun hatt noen opphold. Da mannen døde, fant hun imidlertid fram kartene igjen.

Fortsatt har de et bankende hjerte for orientering og det å være i bevegelse.

For kropp og hjerne

– For det første synes jeg det er morsomt. Du må bruke hodet og konsentrere deg, både fysisk og psykisk. Jeg er jo sykepleier, så jeg vet jo hva bevegelse gjør med kroppen. Dessuten har jeg trenerutdannelse i langrenn, så jeg vet hvor viktig det er. Det er ikke noe alternativ for meg, sier Fixdal.

I 2015 konkluderte noen svenske forskere med at orienteringsløpere har bedre helse, og det tror også Heming-løperne det er noe i.

– Det er sagt at det å bevege seg i skogen slik og samtidig bruke hodet – er den beste måten å unngå senilitet på, rett og slett. De som driver med hjerneforskning, påpeker at det er viktig at man får nye utfordringer for hjernen og det får du i orientering. Det er stadig nye terreng, nye poster, så du er nødt til å bruke hjernen samtidig som det er ganske sunt å bevege seg i skogen, forklarer Egner.

(Saken fortsetter under bildet.)

FOKUSERT: Praten går som en lek over orienteringskartene. Foto: Solfrid Therese Nordbakk

God på kart

Da Akersposten fikk til et møte med duoen ved Midtstuen, gikk praten som en lek over noen kart.

Eva Fixdal har kommet seg ut både på ski og sykkel når hun ikke har tatt med seg kartet ut i skogen, mens Bjørn Egner har prøvd å være med på to løp i uken.

I 2019 rasket han med seg tre sølvmedaljer under det nasjonale veteranmesterskapet, mens han i fjor høst fikk med seg en fjerdeplass som beste plassering blant 30 løpere.

– Det kommer stadig «unge» løpere opp i 80-klassen, så man merker tydelig at man er ett år eldre, sier han og ler.

Nå har han ikke bare vært en aktiv orienteringsløper, men også tidligere vært med på å arrangere Akerspostens pokalløp, blant annet.

– Jeg har opp igjennom årene etter at jeg var ferdig i Trondheim laget orienteringskart. Tegnet og synfart orienteringskart, sier Egner.

– Hvor mye tid har du brukt på det?

– Det har jeg ikke turt å telle etter. Da blir det noen flere nuller bak når det gjelder tall. Men det å gå ut i skogen med et underlag og så tegne kartene slik de skal oppfattes for orienteringsløpere, er en veldig fin trening for orienteringsløpere. Og hvis jeg skal si noe jeg er stolt over, så har jeg i to omganger tegnet kart over Husebyskogen og Mærradalen, i 1980 og i 1995, og videre synfart og tegnet kart over Bogstad og Ringerikstjern i 1991, fortsetter Egner.

Passer til koronaen

Da koronaen stengte ned Norge i mars i fjor, ble også mye av idretten stengt ned, men orienteringen har kunnet holde på i litt større grad enn mange av kontaktsportene.

– Det ble jo mindre O-løp, men i motsetning til fotball hvor du kommer i klinsj med hverandre, så kan man med orientering ordne det slik at man ikke kommer nært innpå hverandre. På veteranmesterskapet sist høst brukte de hele dagen i stedet for å ha samlet alle sammen innenfor to timer. Da ble det færre ute i skogen samtidig, sier Egner.

Og han får støtte av Fixdal.

– Jeg synes at vi har vært veldig flinke til å ta vare på smittevernet på de arrangementene som har vært i epidemien, for du skal jo stemple poster og det er et sted hvor man kan komme nær hverandre eller ta på ting. Så etter hvert har vi fått sånne elektroniske som vi bare har rundt armen og bare holder over postbrikken. Vi holdt på med orientering i hele fjor, forklarer Fixdal.

Derfor reagerer hun litt på at det nå drar ut.

– Jeg synes det er veldig rart at de ikke arrangerer o-løp nå, men det kommer vel i andre omgang da, når Raymond har bestemt seg, sier hun.

Men de er ikke i tvil om at de ønsker å komme i gang med løpene igjen.

– Man savner miljøet, fordi det er veldig hyggelig å treffe de forskjellige på disse arrangementene, sier Egner.

(Saken fortsetter under bildet.)

HEKTA PÅ ORIENTERING: Harald Eide-Fredriksen, leder i Heming Orientering. Foto: Fredrik Eckhoff

– Stor inspirasjon

Styreleder i Heming Orientering, Harald Eide-Fredriksen, er ikke i tvil om hvor viktig det er at de eldre går foran.

– Det er viktig i den forstand at disse to synliggjør og beviser det faktum at orientering er en idrett man kan holde på med hele livet. Det er en stor inspirasjon for oss andre i klubben, og se at disse fremdeles har en så stor glede av og engasjement for sporten vår, sier Eide-Fredriksen.

Heming Orientering har til sammen 226 aktive medlemmer, hvorav 15 av disse er over 70 år.

– Orientering er jo verdens beste sport. Ved siden av at man får trent både hodet og kroppen, så er det jo det at orientering aldri blir kjedelig eller monotont. Man løper jo på nye steder hver gang, og man får hele tiden nye utfordringer. I tillegg løper man på mykt underlag og i variert terreng, så det er lettere å unngå skader. Og sist, men ikke minst, er man i orienteringssporten flinke til å legge til rette for at hele familien kan delta på o-løp siden det er klasser for alle, også for bestemor og bestefar. Alle føler seg velkomne på et o-løp. Så sant helsa holder, er det ingen som har lyst til å slutte med dette, avslutter Eide-Fredriksen.

Eva Fixdal og Bjørn Egner er begge aktive og i god form. Foto: Solfrid Therese Nordbakk

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...