Akersposten Media

Akersposten

– Jeg var en varslet katastrofe

Lasse Bergseth var overgrepsofferet som ble rusmisbruker og drapsmann. Til høyre: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Jeg rusa meg på institusjonen, og var jeg ute begikk jeg kriminalitet. Jeg vandret rundt fra tidlig barneår med tydelige tegn på at noe var alvorlig galt. Jeg var en varslet katastrofe og til slutt ble jeg drapsmann, sier Lasse Bergseth. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk etterlyser flere folk som virkelig er egnet til jobben med denne typen kriminell ungdom.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.04.2019 kl 11:25

OSLO: – Man må få fagfolk som er egnet til å jobbe med denne typen kriminell ungdom, folk med grunnleggende respekt for menneskeverd. Og det må komme reaksjoner og følbar konsekvens tilpasset unge med et følsomt liv, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Akersposten har fulgt ungdomskriminalitet i Oslo over en periode og tatt opp utfordringene knyttet til både hjelpetiltak og straffereaksjoner. Rundt bordet på et av møterommene på Stortinget, i regi av Akersposten, sitter voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sammen med politioverbetjent Geir Tveit, stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H) og leder for Helse- og sosialkomiteen James Stove Lorentzen (H).

LES OGSÅ: – Feil å omtale barn som kriminelle

Det er snart kommunevalg, og politikere er på leting etter endringer og et fastere grep. Ungdomskriminaliteten er et hett tema. Nå er svakheter og svikt i barnevern, hjemler for å låse unge inne på institusjon og fengsling av unge en gjenganger i samtalene rundt om.

Stortinget vedtok i 2012 lovendringer som hevet terskelen for å fengsle unge lovbrytere. Men den siste tiden har tydelig blottet behovet for strengere sanksjoner ovenfor enkelte ungdom. Innfløkte gjengmiljøer og sterke skikkelser rekrutterer unge gutter inn i kriminalitet. I dette former kriminelle gjenger de unges oppvekstvilkår.

Politioverbetjent Geir Tveit.

– En av forutsetningene i 2012 var at andre tjenester skulle rustes til å håndtere unge gjengangere, men barnevernstjenesten og institusjonene har ikke fått det som skal til for å ivareta ungdommer som tidligere ble satt i fengsel, sier Geir Tveit, før han videre påpeker at dagens ordning med ungdomsstraff heller ikke fungerer etter intensjonen.

Ungdomsoppfølging er en strafferettslig reaksjon som bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess, en tredelt reaksjon der ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte, delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan, samt at et oppfølgingsteam følger ungdommen i gjennomføringsperioden.

– Dette krever således at ungdommen er villig til å ta ansvar for handlingen, og videre at de er motivert til å endre adferd og livsførsel, fremholder Tveit.

Dersom en ung lovbryter skal idømmes ungdomsstraff, må ungdommen og verge samtykke til at en slik reaksjon gis. Ungdomsstraff er krever stor egeninnsats fra ungdommen og de må vise at de er motivert og villig til å ta ansvar for å endre adferd og livsførsel.

De nye reaksjonene bygger på tre elementer der ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgingsteam er sentralt. I ungdomsstormøtet møter ungdommen de som er utsatt for den kriminelle handlingen, hvor lovbryteren får høre hvilke konsekvenser lovbruddet har for fornærmede. Samtidig fremkommer skadevirkninger av kriminaliteten. Også for offeret kan et slikt møte ha en god virkning gjennom å få bearbeidet hendelsen og dempet angsten.

– Konfliktrådet er godt egnet for de ungdommene som er motivert og ønsker endring, men i motsatt fall trengs større tiltak på sidelinjen, noe som mangler i dag, påpeker Bjørnebekk. Og hvis unge har sterke psykopatiske trekk, de tar de som regel kontrollen.

I 7 av 10 tilfeller med unge gjengangere sees familievold. Barn utsatt for omsorgssvikt. Noen blir «avvik» som «lukkes» eller «henlegges», andre blir til svingdørsungdom. Noen av disse barna bærer på historier vi ofte ikke blir kjent med før det er for sent, og da gjerne som overskrifter knyttet til knivstikkinger, grov vold og rus.

Mars 2019. En 14-åring har 49 saker på seg. En annen, en 13-åring, har 19 saker på seg. En tredje, ung gutt er registrert med hele 250 innslag i politiloggen. Langs Akerselva begår gutter helt ned i 12-13-årsalderen grove ran. Knivstikking, trusler, vold og rus er en del av hverdagen. De mest aktive bruker hele spekteret av kriminalitet.

Mens det veksler mellom frost og vår, er to tenårings brødre siktet for drapsforsøk. Den eldste av brødrene ble også siktet for drapsforsøk i 2017. I mellomtiden går den domfelte gjengangeren fritt fordi han venter på soning. Saken er dessverre ikke unik, og føyer seg inn i rekken av andre domfelte som ferdes fritt og i dette bidrar til å skape frykt i tillegg til å sende signaler om at det er lett å være kriminell i Norge.

– Tegnene er ofte tydelige. De gjør mye galt. De får ofte være oppe lenger, og de er gjerne alene i byen i ung alder. De forårsaker mye lidelse, og ofrene blir flere. De er notoriske gjengangere, som står for en stor andel av ungdomskriminaliteten. Dette er samfunnets «tidligstartere», påpeker Bjørnebekk.

En varslet tragedie

Avvik. Atferden som fraviker hovedmønsteret i samfunnet. Noen barn er sviktet av sine nærmeste omsorgspersoner. Og så blir de i noen tilfeller sviktet av samfunnet. Deres personlige historier når ikke opp til politikere og de som tar beslutningene. Barna gjemmes bak en mur av taushetsplikt og tabuer. Men bak hvert «avvik» kan det være et barn som trenger hjelp.

– Jeg rusa meg på institusjonen, og var jeg ute begikk jeg kriminalitet. Jeg vandret rundt fra tidlig barneår med tydelige tegn på at noe var alvorlig galt, jeg var en varslet katastrofe og til slutt ble jeg drapsmann, sier Lasse Bergseth. Akersposten har tidligere skrevet historien til Bergseth, om hvordan han ble utsatt for overgrep i ung alder og endte opp med å ta livet av sin overgriper i voldsomt sinne.

– Det er veldig kritisk det som skjer i samfunnet knyttet til ungdomskriminalitet, knivstikkinger og rus. Men det er ingenting nytt at det eskalerer og at media blåser opp alvoret hvor politikere møtes for å drøfte hva som skal gjøres. Dette gjorde de for 10 år siden og 20 år siden. Men hva er nytt? spør Bergseth.

– Det er skuffende at det ikke er synlige og godt forankrede tiltak som omhandler en satsning på unge, og mitt inntrykk er at politiet ofte kommer til kort, fortsetter Bergseth.

– Ingen skal få velge å gå til grunne slik som jeg gjorde, eller slik disse guttene, og jentene, gjør i dag. Om det gjelder fosterhjem, staten eller institusjoner som har ansvaret, så må barn og unge bli tatt på alvor og blitt tatt ansvar for. Det er helt utrolig at et så kompetent samfunn, med så mye ressurser og god økonomi, ikke mestrer oppgaven, konkluderer han.

Mens stat og kommune styrer, forvalter og setter tiltak, lar de unge mismot og sorg få utløp i gatene.

Lasse Bergseth (34) har en lang historie med lidelse. Han er tydelig på at kriminaliteten han begikk handlet om behovet for penger til ulike rusmidler, slik at han kunne takle sin egen virkelighet. Men barnevernet og institusjonene ble snarere en ytterligere kilde til økt kriminalitet og rusmisbruk, enn kilde til hjelp.

– Et ukjent antall barn får ikke den oppfølgingen de bør få fra barnevernet, mener Bergseth.

– Vi kan ikke ha det slik, påpeker han videre, før han legger til at bak adferd kan det være et barn som trenger hjelp, i verste fall er det barn som daglig utsettes for vold av sine egne omsorgspersoner. Vold og traumer de tar ut på andre mennesker i samfunnet. Og jeg vet hva jeg snakker om, sier han.

Fra ung alder var Bergseth gjennom et hav av samtaler og kartlegginger, og med en historie ført i pennen av utallige fagfolk, uten at alvorlige overgrep ble oppdaget. Dette er det vanskelig å ta innover seg. Spørsmålet om hvorfor det er slik at dette kan skje, er helt sikkert sammensatt. Noe kan sikkert tilskrives dårlig ledelse og inkompetanse, og mye kan til syvende og sist skyldes mangel på ressurser. Uansett årsak så er dette svikt ovenfor forsvarsløse barn.

Bergseth er i dag tydelig på at regjeringen må få bukt med de store problemene, og at det trengs økte ressurser som kompetente fagfolk og økt fokus på psykiatri og utredninger inn i barnevern, institusjoner og fengsel.

Han sonet en dom på 11 år for drapet på sin overgriper. Både under institusjonstiden og senere i fengselet satt det mange gjengangere. Menn med en ubehandlet fortid som de nesten alltid tar ut i kriminalitet når de slipper ut.

– Historien til Bergseth er veldig gjenkjennbar. De fleste i studien min er tidligstartere, og det er helt avgjørende å komme inn med egnet behandling. Det finnes egen familiebehandling og det finnes behandling som er egent på institusjoner, legger Bjørnebekk til.

Forskningsbaserte programmer som går ut på å hjelpe barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, gir svært gode resultater, men de unge må være identifisert i risikosonen og det kan være barnehage, skole eller lignende som varsler en bekymring for utviklingen. Barnets adferd kjennetegnes ofte i form av mangelfull sinnekontroll, liten vilje til samarbeid og svake sosiale ferdigheter. Med økende alder, overføres ofte reaksjonsmønsteret til arenaer utenfor hjemmet.

I internasjonale forskningsprosjekter kalles de «tidligstartere»

«Tidligstartere» står for den groveste ungdomskriminaliteten, med et voldsmønster som kommer til uttrykk i tidlige barneår. De skaper lidelse, frykt og de koster mye i en samfunnsmessig sammenheng, sier Bjørnebekk.

– Unge lovbrytere har ofte store sammensatte utfordringer. Skadelig seksuell adferd, vold og rus blant unge krever gode og målrettede tiltak, og barnevern har ikke fått tilført nok kompetanse og ressurser til å ivareta ungdommer, mener Bjørnebekk.

– Kriminelle unge trenger straffereaksjoner med godt innhold, og de må bort fra gata. Etter min mening har vi gode nok metoder og behandling, men de tas ikke i bruk, sier hun.

Institusjoner til besvær

– Vi har problemer med institusjonene, og vi mangler ofte god nok kompetanse i barnevernstjenesten, påpeker Bjørnebekk. Før hun legger til at det er viktig å understreke at barnevernstjenesten gjør en svært god jobb, og at de unge vi snakker om her en egen gruppe som ikke barnevernstjenesten er rustet til å håndtere.

– Når det gjelder institusjoner, der det jobbes i det kommersielle løp, finnes det noen gode, men noen tenker også mye profitt, og dette går utover kvalitet og fokus. Penger som kommer inn i institusjonene, via det offentlige, bør se til at pengene går tilbake til ungdom. Men noen eiere tar for mye utbytte, fortsetter hun.

Metoder

– Vi har svært gode programmer tilgjengelige i Norge. NUBU, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, er det mest sentrale instituttet i Oslo, sier Bjørnebekk.

– De implementerer en rekke metoder og programmer for å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom. Metodene som implementeres skal være familie- og nærmiljøbaserte og ta utgangspunkt i barnets, ungdommens og familiens egne ressurser. Et hovedmål er å forebygge atferdsproblemer så tidlig som mulig i problemutviklingen og i barnets/ungdommens liv.

Bjørnebekk trekker frem Funksjonell familieterapi (FFT) som et godt eksempel på gode programmer. Her blir ungdommens atferd sett i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Metoden fokuserer på å bedre familiens samspill, kommunikasjon og problemløsningsferdigheter, samt å endre eventuelle uheldige oppdragelsesstrategier.

– Funksjonell familieterapi (FFT) er en forskningsbasert og god behandlingsmetode for familier hvor en ungdom mellom 11 og 18 år viser en bekymringsfull atferd som vanskeliggjør samspillet i ungdommens familie, eller nettverk.

Hun legger til at evalueringsforskning viser at Funksjonell familieterapi gir god hjelp til familier og ungdom med atferdsvansker, samt virker forebyggende i forhold til problemutvikling hos yngre søsken.

– Videre har vi programmer som Multisystemisk terapi (MST), en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsproblemer. Metoden har vist gode resultater i Norge og internasjonalt, og er et frivillig tilbud for familier med ungdom mellom 12 og 18 år, sier Bjørnebekk.

Parent Management Training Oregon (PMTO) er teorien som ligger til grunn for forståelsen av atferdsvansker hos barn. Målet med behandlingen er å stanse eller redusere alvorlig problematferd hos barn ved å gjenopprette en positiv relasjon mellom foreldre og barn, slik at det negative familiesamspillet brytes og barnets prososiale utvikling fremmes og styrkes. Foreldrene anses som barnets viktigste hjelpere til å erstatte problematferd med alternativ oppførsel og uttrykksformer som er sosialt aksepterte.

– Barnevernet kan henvise til disse metodene, ved at det gjøres en analyse og finner ut av hva ungdommen trenger. Dette gir svært gode resultater, legger Bjørnebekk til.

Hun trekker frem eksempler gjennom sin forskning og samtaler med barn og unge. Noen ungdom får ikke det de trenger, og noen er plassert 15 ulike steder, hvor hver omplassering er en ny risikofaktor. Hvis disse barna kommer inn i et mønster der kriminaliteten ikke stoppes, så står de i fare for å utvikle livsløp-vedvarende kriminalitet.

LES OGSÅ:

– Jeg var åtte år, han var en fullvoksen mann
LES OGSÅ: – Feil å omtale barn som kriminelle

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...