Akersposten Media

Akersposten

Geir Tveit, tidligere politileder ved Forebyggende avdeling. Nå er han pensjonert.

«Jeg ønsker at politiet skal være tettere på ungdomsmiljøene, og jeg mener det haster»

Politiet må være på den arenaen hvor folk møtes. Og ikke bare kjøre rundt i en politibil og møte opp når ungdommen får klager eller slåss, skriver Geir Tveit, tidligere leder for forebyggende avdeling ved Grønland politistasjon.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Nærpolitireformen skulle sørge for at politiet ble enda bedre på å skape trygghet i det daglige. Men vår kompetente politistyrke hindres i å utføre det arbeidet de er dedikert for, fordi etaten er mer sentralisert og toppstyrt i dag. Jeg mener at det som skjer rundt om i byen, der ungdom er i opprør og opposisjonen til politiet øker, er et resultat av nettopp dette. Selv om etaten sikkert var moden for en endring, og at det i dag er en sterkere sentral styring enn tidligere, øker avstanden mellom toppledere og den politifaglige aktiviteten.

På Hovseter og flere andre steder i hovedstaden opplever minoritetsungdom en svekket tillit til politiet. Først og fremst fordi de blir sjekket for legitimasjon og ærend, i motsetning til hvit ungdom som aldri blir stoppet. Slik Akerspostens journalist, Hanne-Karine Sperre, beskrev i en kommentar i slutten av august, opplever minoritetsungdom seg sosialt utsatte. Jeg ser godt hva hun prøver å beskrive, men dessverre møter hun motstand hos politiet som sier de ikke kjenner seg igjen. De viser heller til at Hovseter har mye flott ungdom og at journalisten ikke bidrar til kredibilitet. Verken for journalister eller politi.

Det er uheldig av flere årsaker. Først og fremst fordi journalisten har tatt seg til å møte et trettitalls minoritetsungdom som ikke opplever seg hørt. De er i opprør. De mangler tillit. Innad i gruppen skapes egne sannheter basert på deres tolkning av samfunnet. Det er ingen voksne tilstede som kan gi rettergang eller motsats til opplevelsene. De ønsker seg fritid. Opplevelser. De ønsker et politi som kan komme ut av bilene sine. Bygge relasjoner og tillit, slik at avstanden blir kortere.

Det finnes gode eksempler på et politi, og andre ressurser fra bydelene, som har brukt tid sammen med innvandrerungdom, hvor det er brukt naturopplevelser som en spenningsarena med gode resultater. Dette skulle vi hatt mer av. Jeg ønsker at politiet skal være tettere på ungdomsmiljøene, og jeg mener det haster. Denne type forebygging hvor erfarne, dedikerte tjenestepersoner får arbeide tett på slike miljøer, blir dessverre ikke satset på i forhold til svært mange andre områder i etaten. Unge forebyggere blir brukt til all type politiarbeid, som hindrer disse i å være tett på ungdomsmiljøer. Der var politiet mye bedre for inntil 2-3 år siden.

Personlig har jeg nok erfaring og innsikt til å si noe om hvordan politiet bør arbeide. Jeg har hatt denne stillingen i over 40 år, før jeg gikk av med pensjon for et år siden.

Jeg har vært politimann siden 1981, og fra 1986 har jeg jobbet som bydelspoliti ved Grønland politistasjon. Som etter hvert ble til Forebyggende avdeling. Siden 2003 har jeg ledet denne. Gjennom jobben min har jeg vært så heldig å få til et unikt forhold til de flerkulturelle miljøene, og av erfaring vet jeg at denne innsatsen er viktig for å forebygge voldsepisoder lignende det vi har sett i Sverige. Da en somalisk kvinne ble skutt av politiet på Grønland i 2015, var det en ren lynsjestemning i det flerkulturelle miljøet, som skulle ta politiet. Men dette ble roet ned via en erfaren forebygger som hadde tillit og tett kontakt med moskeer/enkeltpersoner og foreninger.

Jeg hadde, og har fremdeles, en genuin interesse for forebygging i de flerkulturelle miljøene, og jeg vet at dette er miljøer det er vanskelig å komme inn i, samt få aksept av. Som Sperre forsøker å beskrive, er vi nødt til å vise ungdom at vi vil dem vel. Mange unge trenger å bli stilt krav til, men man må ha et fundament i bunn og kravene må stå i balanse til relasjonen.

Selv om jeg ikke sitter på en fasit i dette utfordrende arbeidet, er det mye som vi på Grønland politistasjon var gode på, hadde tro på og som våre samarbeidspartnere var svært fornøyde med. Vi jobbet etter en såkalt «rammeliste» som tilsa at vi fikk fast kompensasjon for å jobbe helger og kvelder. Vi hadde en frihet til å jobbe selvstendig og ut i fra behovene i bydelen. Også sammen med kollegaer i andre bydeler. Skoler, barnevern, utekontakter, fritidsklubber, borettslag og andre partnere hadde utbytte av dette fordi det ga en fleksibilitet og et arbeid som var «tett på». Skjedde det noe som vi mente trengte en rask reaksjon, hadde vi muligheter til å følge raskt opp.

Et eksempel på dette er noe av det vi ser en del av i dag. Ungdommer blir fraranet eiendeler i tillegg til å få juling. Hvis ungdommene har tiltro til politiet, gir de nok opplysninger til at politiet finner ut av hvem gjerningspersonene kan være, fordi politiet kjenner miljøet godt, har mange kontaktpersoner og bruker dette effektivt. Guttene blir identifisert, tatt og avhørt av ungdomsetterforskere umiddelbart. Det er nettopp nå denne saken må følges tett opp, slik at man unngår hevnoppgjør eller andre represalier. Tar politiet en rask prat med foreldre eller annen familie, får til et møte og lager avtaler, er det bedre forutsetninger for å lykkes. Fordi politiet får trygget ungdommene, foreldre og skole slik at hendelsen får en god avslutning.

Poenget med denne historien er å vise at dette krever et politi som har dette som engasjement, et romslig og slagkraftig miljø og mulighet/frihet til å jobbe slik. For hvorfor skal alle forebyggere i politiet gjøre veldig mye annet enn det de er gode på – når tillit, dialog og respekt inn i nærmiljøene de har ansvaret for er det viktigste?

Slik det har vært i noen år nå, og særlig etter reformen mai 2017, skal politiet følge en fast turnus som gir svært lite fleksibilitet. De skal kjøre patrulje, ha vakthold og andre faste oppdrag. Hvorfor er ikke forebyggende politiarbeid like «viktig» som andre avdelinger som kun gjør det de er gode på? Her kan det nevnes etterforskere på de fleste avdelinger, beredskapstroppen, hundepatruljen. Ja, nesten alle andre enn forebyggende politi som har sin viktigste oppgave å være tilstede i sitt ansvarsområde med tillitsskapende arbeid hver dag. Spesielt opp mot ungdom, men også overfor beboere, skoler, næringsliv. Politiet trenger også å samkjøre sin innsats sammen med utekontakter, miljøarbeidere, barnevern med flere.

Nå skal politiet jobbe kunnskapsstyrt. Det medfører at politiet i større grad sitter og analyserer, leser rapporter og mye annet for å tilegne seg kunnskap om det som foregår ute. Dette er en sterkt kontrast til da vi i politiet var ute der ungdom ferdes og derav fikk vite hva som var aktuelt. Det er ufattelig mye man får kjennskap til når man er ute, og som aldri kan tilegnes ved å lese i systemene.

Og dersom analysene viser hva som må gjøres, er det ikke nærværende politi som har tillit som er tilstede for å gjøre jobben. Slik det er nå kommer det altfor ofte uniformert politi uten særlig kunnskap og kjennskap om ungdommer. Og flest mulig pågripes for å finne ut av saken. Enda verre blir det i disse tider hvor ungdommene ikke har noe politi som de stoler på og som kunne gjort et godt etterarbeid dersom det var behovet. Det er helt utrolig hva 6-8 dedikerte forebyggere, med frihet til å jobbe slik jeg har nevnt tidligere, oppnår i en bydel med 40-50.000 beboere.

Hvorfor dette ikke er et krav i dagens samfunn, er for meg svært underlig. Forebygging er helt avgjørende i dag. Men det krever «hands on» arbeid og tilstedeværelse. Samfunnet skriker etter dette. Vi ser stadig råere voldshandlinger, og respekten for politiet synker. Mange av de helt unge har ikke foreldre som kan forklare dem hva som er rett og galt, mange forstår heller ikke konsekvenser av valgene de gjør. Det trenger de hjelp til å forstå og da må politiet være tilstede i miljøene over tid. Først da kan vi få unge liv på rett kjøl, og aller helst får man forhindret at ungdommer i risikogruppen havner der vi ikke vil ha dem.

Geir Tveit
tidl. leder av forebyggende avdeling, Grønland politistasjon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...