Akersposten Media

Akersposten

– Jeg husker godt at jeg tenkte «det gjør ikke vondt å dø»

Clemens Saers har varige mén etter at en elev gikk i strupen på ham i klasserommet på Oslo Handelsgym våren 2014. Her fra 2016. Til høsten skal lagmannsretten vurdere hans sak mot arbeidsgiveren. – Vi kan ikke ha det sånn at lærere som blir angrepet blir bedt om å se på det som en privatsak, at det ikke har noe med skolen å gjøre, sier han. Arkivfoto: Fredrik Eckhoff

– Jeg skulle vært død. Legen sa jeg ikke skulle ha overlevd et slikt angrep, sier Clemens Saers.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.05.2019 kl 09:51

OSLO VEST: I mai for fem år siden skjedde det som kunne blitt en fatal hendelse i klasserommet på Oslo Handelsgymnasium. Noen elever banket på døren til klasserommet der han var i gang med å undervise i samfunnsfag. Utenfor sto blant andre en svært truende gutt som mente han skulle ha penger fra en av elevene i klasserommet.

– Han så livsfarlig ut, jeg har aldri vært borti noe lignende. Sammen med de øvrige fire elevene var det en vegg av aggresjon som kom mot meg, sier Saers til Utdanningsnytt.no. Saers har fortalt om hendelsen flere ganger, hendelsen som har ført til at han nå er 25 prosent invalid og lider blant annet av posttraumatisk stressyndrom. Han kommer aldri til å bli helt frisk av skadene han fikk.

Saers forteller at han forsøkte å skyve gutten ut og lukke døren, men klarte det bare nesten.

Den mest aggressive gutten festet et jerngrep rundt halsen hans.

– Han trakk først strupehodet ut fra halsen, og da tenkte jeg «fy flate, hvor sterk han er». Så knakk det i halsen, og da husker jeg godt at jeg tenkte «det gjør ikke vondt å dø», sier Saers til Utdanningsnytt.no.

Saers mener at livet hans ble reddet av en av jentene i klassen, som reagerte med å kaste en kost på angriperen.

Gjerningsmannen ble et drøyt år senere dømt til seks måneders fengsel.

Saksøkte kommunen

I etterkant har Clemens Saers vært misfornøyd med hvordan hans arbeidsgiver håndterte saken. Ifølge Saers valgte skoleledelsen å tro på angripernes historie om at det var Saers som angrep dem først, skriver Utdanningsnytt.no.

– Skoleledelsen formidlet at det var jeg som var problemet. Det var tøft, etter 43 år i skolen, å bli definert som et problem etter at jeg nesten ble tatt livet av. Det har vært en kamp om sannheten. Om hvilken historie som skal fortelles. Det er tungt å ha en arbeidsplass der du blir mistenkeliggjort, sier Saers.

Ankesaken kommer opp i lagmannsretten til høsten.

– Jeg håper å få en dom som forteller hva en arbeidsgiver forventes å gjøre, både preventivt og i etterkant. Som klargjør hvilket ansvar arbeidsgiver har for de ansatte etterpå. Hvis denne dommen ender med å si noe om det, vil det legge premissene i fremtiden. Da kan ikke skolene lenger oppføre seg sånn som de har gjort gang etter gang fram til nå, sier Saers.

Les hele saken på Utdanningsnytt.no her

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...