– Jeg forsøker å slutte, men jeg har ingenting å gå til, så da fortsetter jeg

Illustrasjonsfoto

– Do you want something? spør plutselig en mann. Han er tett på. – Hva mener du? – Trenger du noe hasj?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2019 kl 13:04

OSLO: Det sier en mann, mens et digert smil avslører et par gulltenner, og noen områder uten.

– Jeg kan skaffe så mye du vil, fortsetter han.

Det skjer utenfor Oslo Plaza en torsdag ettermiddag. Folk i alle aldre haster forbi. Mødre med barnevogner, eldre med spaserstokk og pendlere på vei til neste mål.

Vi har en avtale med en mann vi ikke kjenner, han ønsker å fortelle om hvordan han endte opp her, på bunnen i dealerhierarkiet. Det er her, ved Vaterland og Akerselva, det er størst risiko for å bli utsatt for vold, og størst sjanse for å bli tatt av politiet, ifølge statistikkene.

Forsøker å slutte

Vi finner de som ruser seg i alle samfunnslag, i de fleste aldersgrupper. En av disse sitter tilbakelent på en benk med den ene hånden i lomma, i den andre hviler fem gram hasj. Han forteller åpent om et liv han ikke er særlig stolt av. Like fullt står han i dette livet hver dag. Han har sonet sine dommer. Vinning. Væpnet ran. Narkotikabesittelse. Vold.

La oss kalle ham «Mehmet». Han er i 30-årene, og fra Oslo. Han ser ut som hvilken som helst fyr. Ganske ordinær. Men kanskje ikke fullt så ordinær likevel. Han var ung, familien hadde lite ressurser, han manglet tilhørighet og hadde marginal tilgang på fritidsaktiviteter. Familien på syv bodde trangt. Han manglet et sted hvor han kunne ha et sosialt liv i nærheten av trygge forbilder. I mangel av dette flyttet det sosiale livet ut på gata. Han røyket hasj første gang da han var 12, og siden har det eskalert. Han begynte å selge dop for å finansiere eget bruk.

– Jeg liker ikke å selge. Jeg tenker innimellom på hvorfor gjør jeg dette, og så forsøker jeg å slutte. Men jeg har ingenting å gå til, så da fortsetter jeg, forteller han.

«Mehmet» mener at enkelte unge i hovedstaden gir et inntrykk av at de lever i et lovløst miljø. De har ikke respekt for autoriteter, heller ingen respekt for politiet.

– Men disse gutta har det jævlig! sier han.

Det finnes også de som går under radaren, forteller han, de som faller utenfor hjelpeapparatet. De har ikke jobb, og går ikke på skole. Samfunnet synes synd på de tunge rusmisbrukerne som holder til i sentrum, mens disse ungdommene trenger også hjelp. De fremstår som tøffe, sterke, og noen truer, og noen spør om forbipasserende skal kjøpe hasj.

– Mens sannheten er at de har mange kjipe følelser, sier «Mehmet».

Hans inntrykk er at mange mener mye, men de fleste går bare videre uten å bry seg, kanskje fordi man tenker at det er ikke deres problem.

– Men hva hvis det var deres eget barn som røyker marihuana? Eller kjøper narkotika fra gutter på 12-13 år? spør han.

Først kommer narkotika. Så kommer penger. Deretter kommer vold. Og så kommer mye vondt.

«Kathrine»

– Det overrasker ikke at 14-åringer røyker hasj før skoletid i dag, sier «Kathrine». – Jeg var 14-15 år da jeg prøvde hasj for første gang. Det var på slutten av 80-tallet på Oslos vestkant.

For «Kathrine» og vennegjengen fra ungdomsskolen var ulovlige rusmidler en del av livet. En del av hverdagen for noen. Flere av dem røyket hasj jevnlig, og noen av venninnene var med på å omsette ulike stoffer.

– Vi var nysgjerrig på opplevelser, og de som røyka hasj var eldre søsken, naboen. Miljøet der vi vokste opp. For min del var jeg lei av grøftefyll, og hasj var en mer behagelig rus, som gjorde meg rolig, fortsetter hun.

Hun syns nyansene fort forsvinner i mediedekningen av fenomenet narkotika. Det blir snakket om et økende rusmisbruk blant unge i Oslo vest, en hard festkultur. Mens det finnes en horde av prominente brukere blant kvinner og menn, mødre og fedre, som ruser seg på kokain. Ved siden av gode posisjoner i samfunnet. Forbilder som tror de opererer i et lovtomt rom. Det kan virke som om mange voksne tror de lever i en gråsone hvor kokainmisbruk er anerkjent.

– Jeg tror mange foreldre i dag har en altfor liberal holdning til hasj og marihuana. De røyket kanskje selv, og tenker at dette er en del av oppveksten. Det samme gjelder vold. Gutta sloss på 80 tallet også, og det var grupperinger som markerte seg, sier «Kathrine».

Oslo vest 2019. Julen har akkurat passert. Hun sitter i en stor veloursofa foran meg. Hun er pen, veltalende og skarp. I dag er hun mamma, fulltidsansatt, yogainstruktør og ressurssterk. Kledd i jeans og t-shirt, der overkroppen og armene er langt over middels atletiske etter utallige timer yoga.

«Kathrine» holder tekoppen med begge hender, hun tar en slurk nypresset te før ordene fortsetter å finne veien ut av munnen. 90-tallets vest i Oslo, blant normaliteten av norsk ungdom. Bosatt i Holmenkollen. Venninner fra Røa, Slemdal, Ris og Hovseter.

Hun vokser opp med mor og far og beskriver en god oppvekst, hvor hun aldri manglet noe, verken kjærlighet eller materielle goder. Hun var en oppvakt jente, flink på skolen, kreativ og sosial. Alt var tilrettelagt for gode oppvekstvilkår som skal stake ut kursen til gode valg.

Fascinert møte med litt eldre mann

Sommeren 1991 var «Kathrine» 17 år. Det var sol fra skyfri himmel og det er ferie. Denne dagen lokket strandlivet for den 174 centimeter høye jenta med de blå øynene. Hun kjente solen varme, justerte bikinien og hoppet uti fra brygga. Han la den flotte båten sin til ved samme brygge.

På ulike stadier i livet, med ulike interesser og behov, ble hun begeistret for den 15 år eldre mannen. Hun søkte erfaring, og spenningen var hovedanliggende.

Lite visste «Kathrine» da at han var langer i stor skala. En storfisk. Fulltidsansatt i sin egen lyssky virksomhet med høy avkastning. Han røyket ikke hasj selv. Ikke sigg. Drakk ikke alkohol. Men utover dette hadde han ingen moralske kvaler i forhold til det han gjorde. Det var business. Han holdt sine frister og kom alltid godt over budsjettet.

Mens vi andre spiste søndagsmiddag med familien og pirret nysgjerrigheten med forelskelser, lyttet til «the golden age» for den kommersielle hiphop-musikken, strupet spenningen med magetopper, blomstrete kjoler og platåsko, var hun med den nye kjæresten på oppdrag. En av Oslos små narkobaroner, på vei opp. Han så ut som en hvilken som helst mann. Naboen. Straight. Kjekk. Veltalende. Liten skattbar inntekt, til tider like fullt en månedsinntekt på hundretusener.

– Én kilo for 20.000 kroner. Denne delte vi opp i 10 «hekkere». Det er 100 gram, som ble solgt for 4-6.000 kroner stykket. Halve leveransen hans var ren profitt. En gateverdi på rundt 100.000 kroner. Dette var business, ikke barnehage, forteller hun.

Det var veldig vanskelig å få hasjen inn i landet uten risiko, og når han hadde sendt store beløp til kontaktene sine, ventet en periode med amper stemning, forteller hun. Sinne og aggressivitet kunne veksle mellom å kontrollere ordene hans. Men han slo henne aldri.

Innimellom måtte han kreve inn penger av «arbeiderne» sine, og til tider var det noen som stod i gjeld til han.

– Det var en ung gutt som åpnet døra, faren skyldte penger, sier «Kathrine».

Men kniv gikk kjæresten hennes løs på inventaret i huset, foran øynene på en skrekkslagen ungdom.

– Det var veldig skremmende, sier hun.

Han var i mot legalisering minnes hun. Det ville drept businessen hans. Han dekket en etterspørsel i markedet som hadde eksistert i like stor grad om noen andre hadde gjort det. Han var et mellomledd. Han kjøpte inn fra utlandet, og pushet på kilonivå. Det kom i store plater, 20 kilo av gangen. Forsyningene gjemte han i skogen, delt opp i fire «hekkere». Fire porsjoner på 100 gram. Disse skulle selges videre for 4.000 kr stykket til pushere, som igjen delte dem opp i femmere. Disse ble solgt for 500 kroner stykket.

Da han fikk partier med hasj, gjaldt det å raskest mulig få fordelt det. Han hadde opparbeidet seg en rolle som ga han anerkjennelse. En drøss med telefoner daglig fra folk som trengte noe fra han. Kanskje dette fikk en usikker fyr til å føle seg viktig. Men det stoppet brått en dag.

«Kathrine» gjorde det slutt, pakket tingene sine og dro. Han ble funnet død noen dager senere.

Møte med en langer

Gjennom høsten har Akersposten travet gatene i sentrum, henholdsvis ved Vaterland og Akerselva, men også i Slottsparken, i Frognerparken og Majorstuen. Hasj og penger bytter hender i Oslo. Salget på gata fremstår ofte godt organisert. Det er som en hvilken som helst dagligdags handel. Som om du er ute for å handle frukt og grønt i nærbutikken.

Omgitt av park, lekeplasser og travle folk går vi sammen en av byens langere. På veien passerer vi ungdommer og voksne som både ruser seg og selger narkotika. Målet er en benk litt høyere opp, en tilflukt fra miljøet slik at vi kan prate fritt. På veien kjennes et stikk av frykt når en voksen fyr trekker opp en kniv, peker mot oss og ber om penger. Men følge vårt har kontroll. Med behersket blikk og tydelig kroppsspråk formidler han at vi er til å stole på, og at vedkommende må roe seg ned.

– Jeg opplever at ungdomsmiljøet er mye mer brutalt i dag, mer voldelig. Jeg synes synd på de ungdommene som roter seg inn i dette miljøet nå.

Det noe harde imaget slår litt sprekker mens vi prater. Litt under huden ligger historiene om nederlag på skole og jobb, og det startet på barneskolen. I dag er nederlagene byttet ut med suksess, riktignok ulovlig, innenfor salg av narkotika. Han holder eget rusbruk i sjakk og han er god på business. Med dette har han steget i gradene og blitt en viktig aktør i narkotikaøkonomien.

Han er en del av noe større.

LES OGSÅ: – Jeg trodde hagen var full av bevæpnet politi

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...