Akersposten

– Jeg følte meg litt gal, der jeg sto alene og kledde av meg i kulda

Da Norge stengte ned i mars i fjor, tenkte Marie Rasmussen: Hva nå? Hvordan finne noe å drive med når det meste var stengt, og sosial aktivitet ble begrenset?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2021 kl 08:50

BESTUMKILEN: Det er minus 14 i luften, og minus fire i vannet. Klokka er 06.50, og det er klart for dagens kick for de syv damene som kaller seg Bestum Polar Bears. Praten går intenst, og bryter morgenstillheten i Bestumkilen.

Avbrekk i korona-hverdagen

Det var i april, da det begynte å gå opp for folk flest at korona ville forandre hverdagen vår i lang tid, at Marie Rasmussen fikk ideen om å prøve seg som isbader.

– Noe måte jeg jo finne på, som kunne gi litt energi i hverdagen. Jeg følte meg litt gal, der jeg sto alene og kledde av meg i kulda, og jeg må innrømme at jeg spurte meg selv hva det var jeg drev med, sier Marie. Men Ryktet spredde seg i nabolaget, og ettersom det var flere som ønsket et sosialt avbrekk fra hjemmekontoret, var de snart en liten gjeng amatør-isbadere, som møttes hver morgen.

– Blir litt avhengig

– Jeg har aldri likt å bade med mindre det er 25 grader i vannet, sier Karin Styrmoe, men som hang seg på, mest for det sosiale, og tok sitt første isbad 21. april 2020. Siden har hun bare fortsatt.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli isbader. Men det er noe med kicket og det sosiale, praten og felleskapet. Du blir litt avhengig.

Det er det mange isbadere sier; de blir avhengige av kicket det gir. Når man kommer opp av vannet etter isbading, vil man oppleve at blodet igjen strømmer rundt i kroppen, og for mange kan dette oppleves som en god og varm lykkefølelse. Dette skyldes blant annet at blodet igjen strømmer ut i kroppen, og samtidig vil man få økt nivå av endorfiner. Disse kan bidra til lykkefølelse mange opplever ved å komme opp av det kalde vannet.

Kontroll mellom isflakene

Én etter én tar Polar Bear-damene av seg boblejakker og vinterstøvler, og står der i badedrakt, med rim rundt føttene. Ingen hyler og skriker, men går målbevisst bort til bryggekanten og ned i det mørke vannet. De har blitt en rutinert gjeng.

At Marie er den tøffeste, er alle enige om. Det er hun som dukker nedi med hodet, som svømmer mellom isflak og som er lengst uti.

– Jeg har lært meg at det handler om å puste og beholde roen. Da kan du svømme ganske lenge. For meg gir det en skikkelig mestringsfølelse å kunne kontrollere pusten, og kjenne at jeg kan svømme rolig selv om det er iskaldt.

Sunt eller galskap?

Bestum Polar Bears, er ikke de eneste som har blitt hekta på vinterbading. I Oslo ga alle badstuflåtene som dukket opp, isbading et oppsving. Det er ikke lenger overraskende å se folk i badedrakt i januar.

Men er det sunt? Forskerne strides. For mennesker med hjertesykdom, er ikke iskalde sjokk å anbefale. Men andre kan vinterbading være godt for kropp og sjel. Studier har vist at isbading kan ha en positiv effekt mot depresjon.

En finsk studie, publisert i International Journal of Circumpolar Health, viser at vinterbadere opplever betydelig mindre stress og tretthet, enn de som ikke bader. I tillegg bedrer både humør og hukommelse seg. De får også færre luftveisinfeksjoner. Studier viser også at å svømme i kaldt vann kan hjelpe mot depresjon.

Varig effekt

– Dette har først og fremst vært et koronatiltak, sier Marie Rasmussen.

– Nå har vi blitt en gjeng som har det hyggelig sammen, og som trives veldig godt med dette faste innslaget i hverdagen.

Badet er over, og hjemmekontorene venter. Polarbjørnene går hver til sitt.

– Jeg gruer meg litt til det blir sommer, sier polarbjørn Hilde Mjønes-Nielsen. – Du får jo ikke det samme kicket av å bade når det er 19 grader i vannet.

Faktaboks

Husk dette ved isbading:

  • Bad ikke alene.
  • Ikke vær ute i vannet for lenge. Du kan besvime på grunn av det store sjokket som kroppen utsettes for.
  • Dukker du hodet under vannet, blir du enda kaldere, men det går greit hvis du ikke har hodet lenge under vannet.
  • Sørg for rask oppvarming.

Kilde: Professor Maja-Lise Løchen, UiT Norges arktiske universitet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...