Akersposten Media

Akersposten

– Ingen unger begynner livet sitt med å ødelegge seg selv

– Det er vi som samfunn som ikke klarer å ta vare på og følge opp, sier fengselsinspektør Astrid Elisabeth Henriksen ved Romerike Fengsel, avdeling Ungdomsenhet Øst.

– Det er vi som samfunn som ikke klarer å ta vare på og følge opp, sier fengselsinspektør Astrid Elisabeth Henriksen ved Romerike Fengsel, avdeling Ungdomsenhet Øst.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2019 kl 09:23

OSLO/EIDSVOLL: Temaet kommer opp som et resultat av den pågående debatten knyttet til ungdomskriminalitet, som i stor grad er preget av å fjerne kriminelle gjengangere fra gaten. Akersposten har fulgt temaet tett det siste året, og har avlagt Ungdomsenhet Øst et besøk.

– Det viktigste er å starte der årsakene til at ungdom bryter loven, ligger, sier inspektøren som er ansvarlig for kriminelle ungdom fra hele landet. Men hun understreker samtidig at det er høy terskel for å komme til ungdomsenheten og for å fengsle barn i Norge.

– Det er alvorlige ting man sitter her for, som blant annet ran, voldtekt, drap og drapsforsøk, legger fengselsinspektøren til.

En times kjøretur fra støv og støy i Oslo ligger et annerledes sted. I landlige omgivelser. Stedet omgis av et gjennomsiktig gjerde og ikke av en mur. Rommene har heller ikke gitter foran vinduene. De høye gjerdene omringer grønt gress, en eldre bygning og tre enetasjes enheter, alt i hvitt. Stemningen er rolig. Utenfor de høye gjerdene er det jorder, bondegårder og skog.

Til tross for guffent regnvær og lite som minner om en vennlig vårvær sent i mai, bringer stedet frem positivitet. I dette landskapet er Ungdomsenhet Øst en del av naturen, og naturen en del av stedet.

Det er en engasjert og inspirerende fengselsinspektør som tar i mot Akersposten. Hun viser oss rundt, før vi slår oss ned på et av besøksrommene. Lederen etablerer raskt en forståelse av at her gis ungdommen en mulighet til å bryte med etablerte mønstre og miljø som ikke er bra for dem. I tillegg er den grunnleggende føringen at de ungdommene som kommer hit skal få hjelp til å etablere nye mønstre og tilknytning til nye miljøer gjennom støtte av voksne med gode verdier og som har viktig kunnskap som kan hjelpe dem.

Fengsel for mindreårige innsatte

Her sitter både varetektsinnsatte og domfelte gutter og jenter mellom 15 og 18 år i en enhet med høyt sikkerhetsnivå. Fengselet har plass til fire innsatte barn.

Ungdomsenheten som kvalifiserer til å favne alle sikkerhetsnivåer, åpnet tirsdag 12. april 2016 på Dønnumskia i Eidsvoll kommune. På en eiendom der det sees konturer av både bondegård, sykehjem og fødestue, disponerer innsatte ungdommer 2552 kvadratmeter.

– Selv om flere bygninger ikke er i bruk, er det et stort potensiale i området.

– Fra vi startet opp og til nå, har vi hatt omtrent 60 innsatte, av begge kjønn, orienterer Henriksen og legger til at det går bra med mange, og at flere enn forventet klarer seg bra etterpå.

– Av disse ungdommene vi har hatt her er det kun to som ikke har gått til psykolog eller på skole, sier hun.

Skal imøtekomme behov

Det er et mål i Norge at barn og unge ikke skal sitte i fengsel. De to ungdomsenhetene Norge har, Eidsvoll og Bjørgvin i Bergen, skal sikre at når fengsel likevel må brukes overfor unge, så skal de bli møtt med egne enheter tilpasset unge under 18 år, hvor deres særlige behov kan ivaretas.

– Selv om terskelen skal være høy, må stoppknappen komme tidlig. Vi evner å ta i mot alle, og passe på dem, både med tanke på oppfølging, sikkerhet og skjerming, påpeker Henriksen.

Ungdom kommer inn porten på ungdomsenheten, og de første 14 dagene jobber de med å stabilisere. Mange av de unge strever med rus, og ikke alle kan gå rett ut å være sammen med de andre innsatte.

– Det er svært viktig at den som skal sone hos oss, vet hva som forventes og hva som skal skje. Det primære handler først og fremst om at vi legger godt til rette for stabilisering med en gang de kommer til oss. De unge er rastløse og stresset, men de får tett oppfølging av lege og psykolog.

– Mange av de de som strever med uro, som er hos oss, er de som har vært på mange institusjoner, flere steder i landet. Hos oss kan de utredes av psykolog, noe som kanskje burde vært kartlagt på et tidligere tidspunkt. Det er urovekkende at de har gått gjennom barnehage- og skolesystemet uten kartlegging og utredning. Barn inn i feil system kan være skadelig, påpeker hun.

Etablering av regler og rutine

– Hos oss er det røykeforbud, både for ansatte og innsatte. Dette er et fengsel, og det er heller ikke lov med mobil eller nettilgang. Noen begynner på skolen allerede etter dag to, da struktur på dagen er viktig. De står opp, spiser frokost, har undervisning, lunsj og en ettermiddag med aktiviteter. Ungdomsenheten har treningsrom, musikkrom, brettspill, og de spiller PlayStation, sier hun og legger til at ungdommene kan flyte litt rundt, selv om mye er organisert.

– Vi er bevisste på ernæring, vi spiser sammen. Hva man spiser har så mye å si, og alt har en sammenheng, påpeker Henriksen. Dessuten er søvn viktig, i tillegg til ro. Det handler om læring og hjernens utvikling, fortsetter hun.

Barn og unge er i stor grad prisgitt sine omgivelser og oppvekstmiljø, og de kan stå overfor utfordringer som eksempelvis rastløshet og sinne. Barns helse er viktig både når det gjelder hvordan barndommen oppleves, og hvordan utvikling og helse blir i voksen alder. Forebygging av uheldige levevaner blant barn og unge kan dermed gi bedre helse gjennom hele livet. Ungdom er avhengig av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg optimalt.

– Selv om det er perioder hvor det er slitsomt her, hvor det krever mye ressurser til å få stabilisert gruppa, og den enkelte, er de fleste dagene her rolige og gode. Men selvsagt går det opp og det, sier Henriksen.

Ungdommen har klassisk terapi, hos psykolog, én gang i uken, og mye av virksomheten er rettet etter «The Good Lives Model». I det miljøterapeutiske jobbes med å snakke om, og fokusere på hverdagslige ting, og ikke kriminalitet.

I fengsel jobbes det mest mulig evidensbasert for å hindre tilbakefall. The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud.

– Det er veldig bra at nesten alle våre innsatte går på skole, legger hun til.

– Vi har ungdom her, under frigang, hvor vedkommende går på en videregående i nærheten. Vi tar ut ungdom på ulike sosiale fremstillinger, og vi er med i sivilt.

Ved fengslet er de opptatt av å ta godt imot ungdommene, og å skape trygge relasjoner og god dialog fra starten av oppholdet. De er stolte over at de ungdommene som kommer hit, får både gode rammer rundt oppholdet, og et godt innhold mens de er her, forteller en glødende fengselsinspektør.

– Bygget er rammen, men innholdet vi fyller det med er det viktigste, fortsetter hun.

Det er et mål for ungdomsenheten at de i løpet av tiden ungdom soner får en omforent støtte som er tilpasset deres behov for hjelp. Det er brukerorientert, tverrfaglig og grunnfestet i beste tilgjengelige kunnskap om virksom miljøterapi. Og ikke minst skal det være kombinert med systemisk familie- og nettverksarbeid i tiden under og etter soning.

–Men det er et fengsel

Felles for alle formene for straffegjennomføring i Norge er at de legger begrensninger på den domfeltes anledning til å leve et fritt og uregulert liv. Under straffegjennomføringen legges det vekt på at normalitetsprinsippet i størst mulig grad skal følges. Det betyr at det kun er selve frihetsberøvelsen som skal være straffens innhold. Ellers skal den domfelte som hovedregel ha den samme tilgangen til offentlige servicetilbud som i samfunnet for øvrig.

– Det er høy terskel for å sette et barn i fengsel. Men selv om alternative reaksjonsformer benyttes så langt som mulig, er det likevel noen tilfeller der fengsel ikke er til å unngå. Dette gjelder særlig der unge har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, eller hvor personen har en atferd som er slik at samfunnet må beskyttes mot vedkommende. Ungdomsenheten er både i juridisk og teknisk forstand et fengsel, men gir likevel et «mykere» inntrykk enn de fleste andre fengsler.

– Enheten ivaretar de innsattes behov under varetekt og soning, og vi forbereder dem på tiden etter løslatelse. Det er viktig å følge opp og bidra til at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp ungdommen ute i samfunnet, påpeker Henriksen og legger til at ungdommene får solid tverrfaglig oppfølging før, under og etter soning.

Ungdomsenheten har 33 årsverk til sin disposisjon. Halvparten er fengselsbetjenter, mens den andre halvparten er miljøterapeuter. Enheten er videre oppsatt med et tverrfaglig team med psykolog, barnevernsfaglig rådgiver/koordinator, lege og pedagogisk rådgiver.

– Det sitter tre i ledelse og administrasjon, og 30 i enheten, i tillegg kommer et lovfestet tverrfaglig team som inneholder lege, én fra Bufetat med barnevernfaglig kompetanse og én psykolog fra OUS. De innsatte får undervisning i regi av Jessheim videregående skole, som følges opp av en skolefaglig koordinator, og to lærere i 100% stillinger, informerer Henriksen.

I tillegg innhentes læringsressurser som enheten er i behov av, som eksempelvis fagressurser i Restaurant- og matfag, for de som ønsker å bli kokk eller servitør. De henter også inn faglærer innen teknikk og industriell produksjon eller media og kommunikasjon.

– Dette teamet har jeg ansvar for, ansatte og miljøet er koblet sammen, og de snakker sammen, legger Henriksen til.

I 2012 ble 66 mindreårige fengslet i Norge, og de fleste var varetektsfengslinger. I årene etter 2012 har antallet ligget mellom 20 og 30 per år. Flere lovendringer, som blant annet begrenset mulighet til fengsling av barn, ble innført i 2014. Ungdomsstraffen, som et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom, ble samtidig vedtatt.

Bakgrunnen for lovendringene var en tverrpolitisk enighet om at fengsling av barn ikke var en god måte å hindre videre kriminell karriere. Ved lovendringen ble det derfor økt fokus på̊ å ta tak i de bakenforliggende årsakene til at ungdom begår kriminalitet.

– Må jobbes med tidligere intervensjon

– Vi har ungdommer her som har gjort de mest grufulle handlinger, og vært innom flere barnevernsinstitusjoner. Men først da de kom innenfor fengselet, ble det klarlagt at mange har en stor kognitiv svikt eller spesielle diagnoser som man ikke hadde visst om, påpeker fengselsinspektøren.

Tidlig intervensjon defineres gjerne som inngripen i en tenkt problemutviklingsprosess, mellom universell forebygging på den ene siden og behandling på den andre siden. I arbeidet med tidlig intervensjon, rettes gjerne fokus mot risikofaktorer og beskyttende faktorer på en slik måte at risikofaktorer reduseres og beskyttende faktorer styrkes.

– Det må gripes inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et barn. Det handler om å identifisere, og starte håndtering, av utfordring på et tidligst mulig tidspunkt.

Det er ikke blitt gjort nok for å sikre gode tiltak tilgjengelige for barn, og det slik at mange ungdommer ikke tidsnok får den hjelpen de trenger, eller at hjelpen ikke er egnet til å løse de problemene ungdommene har. Mangelfull kartlegging fører til at tiltak som settes inn fra barnevernet og andre ikke er effektive fordi de ikke tar høyde for den individuelle ungdommens behov. Det er også slik i dag at tiltak tilgjengelig for ungdommer varierer ut i fra hvor i landet de bor.

– Ingen ønsker ikke at barn skal i fengsel med voksne, understreker Henriksen og fortsetter.

– Unge må i større grad sees på som noe annet enn unge kriminelle, i dag er det et større fokus på rettshåndhevelse enn kriminalitetsforebygging.

Unge mellom 15 og 18 år som skal settes i varetekt og/eller skal sone fengselsstraff, skal ivareta barnas særskilte behov og bidra til at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne innsatte.

Men noen ganger må unge plasseres i fengsel for voksne i påvente av ledige plasser ved ungdomsenhetene. Ungdomsenhet Øst fremhever at dette er et midlertidig tiltak i påvente av ledig plass og at det i disse tilfellene er tilrettelagt ved at egne ansatte ved ungdomsenheten har et særskilt ansvar for å ivareta, og følge opp, ungdom er plassert i andre fengsler.

Det er til sammen åtte plasser på de to ungdomsenhetene, i dag soner 12 unge mennesker i Norge. Dette innebærer at fire unge under 18 år soner sammen med voksne mennesker. Dette strider mot FNs konvensjon om barnets rettigheter som slår fast at barn ikke skal sone eller sitte i varetekt sammen med voksne med mindre det er til det beste for barnet.

– Vi har fire her nå, og det innebærer at fengslet er fullt.

– Ungdomsenhet Øst og Ungdomsenhet Vest er landsomfattende fengsler, og når begge ungdomsenhetene er fulle, er varetektsfengslingen på Ullersmo. Mitt ansvar er å se til at andre fengsler kjenner retningslinjer i forhold til fengsling av barn.

– Hovedregelen er at du skal ut av ungdomsenheten når du fyller 18 år. Da blir man normalt sett overført til et fengsel for voksne.

Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, er en enhet med høyt sikkerhetsnivå med et tilrettelagt tilbud for innsatte mellom 18 og 25 år. Larvik fengsel er også et fengsel med høyt sikkerhetsnivå med ordinær kapasitet på 16 plasser som fortrinnsvis benyttes til unge opptil 25 år.

Henriksen legger til at det til enhver tid må tenkes at unge kvalifiserer for et lavere sikkerhetsnivå. Med frigang. Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen. Det er egne retningslinjer for mindreårige i norske fengsel, og de ligger under straffegjennomføringsloven.

Uheldig varetekt

– Det norske samfunnet burde være bedre tjent med et godt utbygd domssoningsapparat, enn hyppig bruk av varetektsfengsling, mener Henriksen. Og legger til at det noen ganger varetektsfengsles unge for to uker, for så å slippe ut igjen eksempelvis rett før høytid eller ferie, noe hun mener er uheldig.

Etter menneskerettskonvensjonene har enhver rett til personlig frihet, og bestemmelsene skal sikre at individet ikke lider overlast på kriminalitetsbekjempelsens alter. Særlig er det tre områder som er problematiske, herunder fengsling av barn og fengsling av gjengangere for mindre alvorlige straffbare forhold. Det tredje området gjelder fengsling på grunn av fluktrisiko.

Varetekt er ikke det samme som straff, men en forholdsregel politiet og påtalemyndigheten ber domstolen om å iverksette mens en sak er til etterforskning. Bruken av varetekt har økt de siste årene, og det norske rettssystemet har vært kritisert for sin omfattende bruk av varetektsfengsling.

Materiale viser at barn ned til 15 år er varetektsfengslet utelukkende på grunn av gjentakelsesfare. Disse barna må også sone sammen med voksne, noe som er i strid med FNs barnekonvensjon.

– Vi har vært i en prosess knyttet til utvidelse av antall soningsplasser, og Kriminalomsorgen er klare hvis vi kunne få oppdraget, sier Henriksen, og hvis vi får en utvidelse vil det være i dette lokalet, fortsetter hun og peker mot en stor bygning på tunet utenfor besøksrommet.

– Men det at vi eventuelt får flere plasser til ungdom, gjør ikke at man skal senke terskelen for å fengsle barn, legger hun til. – Det må gis adekvat og god tverrfaglig hjelp til unge med en kriminell fremferd, og det bør kommer langt tidligere enn når de har kommet i fengsel.

Barneombudet:

– Å sperre ungdom inne får ikke ned ungdomskriminaliteten, sa barneombud Inga Bejer Engh på et seminar om ungdomskriminalitet i regi av Riksadvokaten og Advokatforeningene, hvor barneombudet pekte på at flere tar til orde for at terskelen for å fengsle barn må senkes.

Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet, som vi i særlig grad har nå i Oslo, påpekte hun og viste til at det i ungdomsfengslene på̊ Eidsvoll og Bjørgvin er opprettet tverretatlige team som følger opp ungdommene.

– Dette har blitt trukket frem som en svært vellykket organisering, sa Bejer Engh.

I disse teamene er barnevern, helse- og opplæringssektoren representert. Teamets oppgave er blant annet å sikre et godt tverretatlig tilbud til ungdommene, med vekt på̊ rehabilitering og reintegrering.

– Slike team burde kunne opprettes også utenfor ungdomsfengslene, blant annet i de kommunene som er mest belastet med ungdomskriminalitet. Teamene kan komme inn i de mest alvorlige sakene der ungdommer under 15 år begår alvorlig kriminalitet.

Teamet kan også komme inn i saker der ungdom i alderen 15-18 år ikke kan dømmes til ungdomsstraff eller skal ha ungdomsoppfølging, men der det likevel er grunn til å sette inn massiv innsats for å hindre at den enkelte begår ny, alvorlig kriminalitet. Å motta oppfølging fra slike team vil være avhengig av samtykke fra ungdommen selv og foreldrene. Imidlertid kan hjelpen kanskje også settes inn som et pålagt hjelpetiltak etter barnevernloven.

Suksessfaktorer

– Ungdom kommer fra hele landet, men når de kommer inn her står vi på alle sammen, sier fengselsinspektør Henriksen.

– Vi må gjøre viktige og riktige steg på veien. Det tverrfaglige systemet her på Ungdomsenheten, tar ansvaret for å samarbeide med hjemkommunene, herunder barnevernstjenesten, skole og verge.

– Vi tar ansvar for å igangsette dette, og vi planlegger hele dette tverrfaglige miljøet. Vi planlegger utslusingen, slik at det finnes en omforent plan når ungdommen løslates, eller ikke lenger er i varetekt, fortsetter hun og legger til at i dette kobles verden der ute på verden her inne.

Ungdomsenheten har et tett samarbeid med barnevernstjenesten i forhold til ettervern, slik at ungdommene får tett oppfølging og hjelp.

– Vi må sørge for at ungdommene ikke rusler tilbake til gammelt miljø etter soning, de trenger et stort apparat rundt seg med folk som jobber flerdimensjonalt og hvor ettervernet består av en pakke ulike tjenester, sier hun.

Alvorlig kriminalitet hos ungdom er en heterogen gruppe med ulike historier og behov. Overgangen til voksenlivet, sammen liknet med annet ungdom, er akselerert og komprimert. Selv om flere klarer seg bra, strever mange unge voksne med en kriminell fortid, på flere områder. De mangler utdanning, arbeidserfaring og bolig. Sentrale elementer er økonomisk støtte og boligtilbud. Samt å stimulere til utdanning og arbeid, og praktisk og emosjonell støtte.

– Vi har noen unge mennesker her som har begått de mest alvorlige handlinger, de har gått under radaren og aldri vært i kontakt med barneverntjenesten.

– Veien videre er da viktig slik det med en felles innsats gir innsatte ungdom, i overgangen til en selvstendig tilværelse, et styrket og helhetlig ettervern med utgangspunkt i ungdommenes behov. Dette kan bidra til å gi unge mennesker bedre muligheter til livsvilkår som oppleves gode og meningsfylte hos den enkelte.

Henriksen understreker også at, mens barna soner i fengsel, bør det parallelt komme «et korps» inn i familiene med god hjelp. Også foreldre rammes hardt av fengsling.

– Vi må få foreldrene på banen, og deretter motivere dem til å stå i dette videre. Noen ganger må jeg ringe hjem, skryte av ungdommen deres, og av alt de får til.

– Og så er det de triste sakene hvor foreldre ikke vil besøke eller orker ha kontakt, sier Henriksen.

– Vi blir veldig opptatt av disse ungene «våre», avslutter fengselsinspektøren og legger til at ingen unge går herfra med posen i hånda uten god oppfølging.

– Vi legger stor vekt på et godt samarbeid med instanser utenfor fengselet og straffegjennomføringen skal være tilpasset den enkelte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...