Akersposten

Illustrasjonsfoto

– Ingen unge ønsker å selge dop, ingen unge ønsker å rane andre

– I bunn vet jeg at det ligger et ønske om å bety noe for foreldrene, sier sosionomen, som har følgende oppfordring til foreldre: – Bli kjent med kidden din!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2021 kl 14:03

OSLO VEST: Sosionomen Orji Nnamdi Okoroafor, som til daglig jobber som LOS på Persbråten videregående skole, snakker om ran, vold og rus.

Hvorfor noen unge ender opp med å rane andre, er et komplekst spørsmål uten enkle svar. For de fleste handler det om at de tar noen dårlige valg. Noen unge søker spenning, tester ut ting og trår feil.

Okoroafor uttaler seg på generelt grunnlag om rus og kriminalitet i Oslo. Han snakker om ungdommer er fra hele byen, som går på skoler i forskjellige deler av Oslo.

Som LOS har han erfaring med at enkelte skoler mangler tilstrekkelig med ressurser, i motsetning til Persbråten, der det er en sterk og god elevtjeneste. Skolen har to helsesykepleiere, tre rådgivere, en psykolog og en los med bred og lang erfaring.

– Det gjør det enklere å følge opp og være tilstede for elevene. Det blir en annen samhandling i tillegg til at vi får bygget opp en god relasjon over tid, sier han.

Viktig forebygger

Okoroafor møter unge på begge sider. Både de som utsetter andre for grov vold, ran og trusler, og de unge som er offer for kriminelle handlinger. Han møter også de som ikke våger å gå til politiet fordi de er redde for represalier.

Soionomen Orji Nnamdi Okoroafor – for tiden hjemme i pappaperm.

Han er en viktig forebygger og skal støtte og motivere lovbrytere til å leve lovlydig og samtidig gi ofrene den oppmerksomhet og støtte som gjør at de kommer videre i sitt liv på best mulig måte.

Dialogen mellom utøver og offer anser han som viktig. Der det er mulig, Det er de unge som sitter på løsningene og gjenopprettingen som skjer i det mellommenneskelige forholdet bidrar til at de eier situasjonen.

– Det betyr nødvendigvis ikke at de skal bli bestevenner.

På feil sted de feil tid

Det er blanda drops blant de unge. Noen er aktivt deltakende og oppsøker vold og/eller ran, men andre er medskyldige. Okoroafor erfarer at sistnevnte gruppe angrer mest.

– Bildet er ikke ensidig, noen har hengt med venner, og så har de blitt innblandet i alvorlige hendelser. Når de blir tatt, og eventuelt bøtelagt, er det flere som ikke har penger til å betale. Da kan den ene risikere å bli sittende alene med gjelden.

Ungdommer som er aktivt deltakende, kan også angre hvis de blir tatt av politiet, men som oftest faller de tilbake i gamle spor. For å hjelpe disse ungdommene trengs en omfattende innsats fra flere aktører. Sentrale stikkord for å lykkes er kontinuitet og tverrfaglighet.

LOS-stillingen på Persbråten er et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid. LOSEN ble etablert som et samarbeid med SaLTo (sammen lager vi et trygt Oslo) i Bydel Vestre Aker. Okoroafor samarbeider med SaLTo-koordinator og Forebyggende ungdomsteam i bydelen, som også består av en ruskonsulent for barn og unge.

«Sultne på Jackpot»

– Vi voksne må forstå hele bildet for å kunne hjelpe. Det gjør ingen nytte å dømme. Unge trekkes i ulike retninger, av ulike behov. For noen kan kriminelle handlinger, som ran, også handle om gjeld. Territorier. Markering. Kanskje har man ranet en løpegutt, hvor det da kan handle om hevn.

Tidligere var «jackpot» et kodeord for å gå ut og rane og skaffe penger: Tilgang til raske penger og et ønske om å sette seg i respekt. Slik har flere ungdommer blitt truet, ranet og utsatt for vold.

– Målet er fremdeles stort sett det samme, sier han.

Dårlige levekår, rus og kjedsomhet er blant de viktigste årsakene til at ungdommer i Oslo begår ran. Fattigdom er mer utbredt i øst i Oslo enn i resten av landet. Okoroafor mener at det bidrar til at ungdommer kan se på kriminalitet som et alternativ når flere opplever at deres etniske opprinnelse kommer i veien for jobb.

Sett bort fra at han nå er i pappaperm, er Okoroafor ellers daglig tett på unge. Han fremholder at det på generelt grunnlag er komplekse problemstillinger som kan ligge bak rotløs ungdom. Det trenger heller ikke være noen tydelige årsaker, ungdom kan også havne i dårlige spor tross for tilstedeværende foreldre og trygg oppvekst.

– Men det vi vet er at den relasjonen ungdom har til foreldrene sine ofte speiles i adferd. Når det er sagt, er det ofte ikke bare dette. Det er flere årsakssammenhenger og noen faktorer som betyr mer enn andre.

Å sette av tid sammen

Når han snakker om foreldre, handler ordene fra Okoroafor om tilstedeværelse og en sunn relasjon. Hvis foreldre er fraværende over tid, kan unge søke andre steder. Han presiserer at det ikke trenger å bety at man som forelder gjør en dårlig jobb.

– Foreldre skal i dag følge med på alle arenaer unge beveger seg på, og det er ikke alltid enkelt. Men har man som familie de grunnleggende tingene på plass, som å spise sammen, være nysgjerrig på livet til unge og følge opp fritidsaktiviteter, er mye gjort. Da blir det enklere å få med seg hva de er opptatt av og trives med.

Unges forhold til foreldrene er tilbakevendende punkt i mange samtaler med unge. Han mener at det viktigste foreldre gjør er å sette av tid.

– Jeg sier ikke dette fordi det er fint å si, det kommer fra lang erfaring, sier han.

Ønske om å lykkes

Sosionomen har ansvaret for at elevene på Persbråten skal fullføre og trives på skolen. Han har i flere år har jobbet med ungdommer som strever. Hans primære mål er å få unge på rett kjøl, og ikke minst lykkes med livet og det de driver med.

– I all hovedsak; ingen ungdommer er født kriminelle eller dyssosiale. Alle ønsker å lykkes, presiserer Okoroafor.

Utfordringene er det bare den enkelte unge som kan noen om. Det kan være en kombinasjonen av konflikter hjemme, dårlig økonomi og mangel på tilhørighet som trekker gutter og jenter ut i miljøer som kan gi anerkjennelse. For andre er det en kombinasjon, eller helt enkelt subkulturer. Subkultur påvirker. De dannes etter unges interesser, sosiale bakgrunn, bosted og etnisitet. Gjennom musikk og filmer kan det etterlates et inntrykk av at man skal være kul og hard. Tv-serier streames, der de illustreres et bilde av at dealing og lykke går hånd i hånd.

– Men også der foreldre er tilstede, kan det gå galt. Unge fra veletablerte hjem kan havne på skråplanet fordi det som er utenfor hjemmet er mer styrende. For unge kan det handle om å passe inn, sier han.

Vest i Oslo har Okoroafor erfaring med at enkelte ungdommer kan ta opp store forbrukslån for å passe inn. De later som om de har mer penger for å nå opp.

– Resultatet blir at de setter seg i gjeld de ikke evner å betale.

Å se hele ungdommen

– Man må se helheten. En ungdom som kommer på skolen, er ikke bare en elev. En ungdom som henger ute på kveldstid, er ikke bare en ungdom.

Gutten som det refereres til innledningsvis, er som veldig mange andre unge. Han strevde. Både med kommunikasjonen hjemme og en følelse av å ikke være bra nok. På skolen var det krevende å lykkes, og mestringsarenaene ellers var få. Det er det enkelt å finne roen i rus.

Derfra er veien kort til lettjente penger.

– Men vi voksne må minne oss selv at på ingen unge ønsker å selge dop. Ingen unge ønsker å rane andre. Det er en bieffekt. Jo mer du jobber med ungdom, jo mer skjønner du hvor komplekst det er. Det handler om hvordan samfunnet er strukturert. Vi må forstå at de må gjøre det de må gjøre, for å tjene penger.

Dopsalg er drevet av økonomiske motiver, makt og status. Unge kan mene, og oppleve, at de har mer å tjene på å pushe hasj enn mulighetene de har på arbeidsmarkedet.

Det åpenbare er at ungdomstiden i seg selv er en dramatisk brytningstid. Overgangen fra barn til voksen, til å ta ansvar for eget liv og egne livsvalg er krevende. Brytningen ledsages også ofte av vaklende selvfølelse, innadvendte grublerier, selvopptatthet.

– En viss andel psykiske plager er en del av pakka. Det er større bevissthet rundt psykiske lidelser i dag, og i dette er man mer oppmerksom og kjenner bedre etter.

På mange måter er det vanskeligere å være ung i dag, med større press for å lykkes på alle arenaer og med sosiale medier som et konstant utstillingsvindu.

– De unge i dag har alle muligheter, men også alle muligheter til å mislykkes. Sliter man på skolen og faller utenfor, er det enkelt å lykkes med å selge dop.

– Å bli rekruttert som løpegutter i midten av tenårene, hvor de får godt betalt, kan være fristende. Det ligger mye lettjente penger i dette. Dette påvirker sårbare unge. Det er mange som mangler rettesnorer og holdepunkter i livet, da blir serien «Top boys» på Netflix alt annet en underholdning. Det blir en inspirasjon, «dette er den lederen jeg skal bli i min vennegjeng», sier Okoroafor.

Han forteller at unge kan bli fascinert og tiltrukket av miljøet når de oppdager store pengebunker. Og når de først starter, er det vanskelig å stoppe. På ett oppdrag kan de tjene 30.000 i kontanter.

Okoroafor forteller at de som er flinke til å pushe kan tjene opp til 100.000 kroner på en uke. Dette er penger de må bruke cash.

Det hjalp å snakke sammen hjemme

– I bunn vet jeg at det ligger et ønske om å bety noe for foreldrene, sier Okoroafor.

– «Skaff meg en jobb. Lover å gjøre alt!», sa en av ungdommene til meg, sier sosionomen.

Gutten han snakker om, som Akersposten også har fått snakke med, sier han fikk det bedre hjemme og forteller at han ikke lenger hadde en grunn til å røyke hasj. Han fikk seg også en jobb, og det har alt å si.

Til Akersposten sier gutten at han ikke lenger trenger å gå rundt og kaste bort tiden sin. Han ble sett, og problemene rundt ham løsnet. Veiledning og motivasjon ble viktige rettesnorer, sammen med foreldrene og ressursene på skolen, fikk han et liv på hjemmebane hvor de pratet sammen. Det var ikke lenger kun et hjem der de lever sammen.

Okoroafor ser mange eksempler som dette, der ungdommer får rettet opp skuta i samhandling med foreldrene. Da er det viktig å bygge på ungdommens egne ressurser, da det er noe som fører til endring. De «eier» situasjonen selv.

Forstå barna på deres plan

Følelsen av å ikke nå opp til foreldrenes forventninger, eller omgivelsene, og følelsen av at foreldre ikke er interessert, er høyst til stede i livene til flere av de unge som det refereres til her.

Okoroafor har jobbet med familieveiledning og vet at det å ta seg tid til barna, interesserer seg for deres liv, samt forstå barn på deres plan, skaper en viktig arena for kommunikasjon, og ikke minst relasjon.

– Det som er viktig for barn og unge, er at det er en dialog, og ikke en monolog. Skal barna dine lytte til deg, må du skape det grunnlaget, en arena der ungdommen får sin stemme hørt.

– Selv om mor og far er de viktigste omsorgspersonene i oppveksten, holder det ikke dette, du må skape en plattform, sier han.

Ensomhet

Ser vi på Ung i Oslo-rapporten 2021, viser tallene at så mange som 91 prosent av unge opplever eksplisitt at foreldrene deres er svært interessert i livet deres. Kun 9 prosent er litt eller veldig misfornøyd.

Rapporten viser også at ensomhet er mer utbredt blant jenter enn gutter, og det øker i omfang gjennom ungdomstrinnene. Ensomhet er mest utbredt blant unge med lav sosioøkonomisk status. Andelen gutter og jenter som i 2021 var veldig mye plaget av ensomhet, var nokså lik som i 2018. Heller ikke sammenliknet med det som kom fram gjennom koronastudien fra pandemiens første fase, er store forskjeller i andelen som er veldig mye plaget av ensomhet.

Går vi litt mer i detalj, viser det seg at det det har skjedd en liten forskyvning siden 2018, med litt flere som var ganske mye plaget og færre som ikke var plaget i det hele tatt.

Ungene ønsker egentlig bare å ha noe å gjøre

Mange unge spiller den eneste rollen de fikk tildelt, den eneste de kjenner til. Blant ungdommer som begår ran, finnes det også mange som aldri før har begått et eneste lovbrudd. Handlingene kan skje tilfeldig. Ran er ikke alltid motivet, men kan bli sluttresultatet.

– Årsakene til at noen unge begår kriminalitet er mange. Ofte kan det handle om ungdom som grupperer og markerer seg, av ulike årsaker. Det kan også bunne i en «oss og dem»-mentalitet. Ungdom er dynamiske, de endrer seg fra dag til dag, og det er med på å legge føringer for hvordan de opptrer sammen. Det er mange ting, sier sosionomen.

– Det kan være så enkelt at man ikke får det til på skolen, at man opplever liten mestringsfølelse eller tilhørighet ellers i livet. For andre kan det handle om bagasje de har med seg, andre unge kjenner på foreldrenes vonde erfaringer.

– Derfra skyves enkelte unge ut i kriminalitet, sier han.

Mange foreldre har ikke tid. Noen skal følge opp mange barn. De eldste glipper noen ganger. Andre forstår ikke systemet. Eller de mangler den tradisjonen det er å følge opp unge på fotballtrening eller møte opp på foreldremøte.

– Det vi ser, er at det de som faller utenfor det aksepterte har til felles, er ensomhet. Den sterke følelsen av ubestemt lengsel. Det å høre til et felleskap.

Okoroafor påpeker at vi dypere sett er inne i tiden for selvrealisering, noe som for flere kan innebære at vi ikke bruker så mye tid på familien.

– Man tenker i stedet mye på egen fritid og hva vi skal gjøre. Barn kan bli ensomme og derfra søke kontakt utenfor.

– Når man føler på ensomhet, ønsker man å kvitte seg med denne gjennom tilhørighet. Barn med lik historie finner hverandre der ute, påpeker Okoroafor.

– Dette er den harde kjernen. Og den må ivaretas.

– Det er flere ofre som ikke ønsker å blande inn voksne, ikke bare fordi de er redde for represalier, det kan også være ting de ikke ønsker at de voksne skal vite om. Det kan være misforståelser, noen som skylder penger. Ofte skyldes det kriting.

Mye dop på vestkanten

– Det er mye dop på omgang, og stoff er lett tilgjengelig, også hvitt pulver. Det er mye dop i omløp her i Oslo vest, sier Okoroafor.

Kokain er dyrt. Et gram for 1000 kroner. Okoroafor vet at det pushes på flere nivåer, det er hektoer og kiloer, og flere har mange under seg som selger narkotikaen ut til brukeren.

– Kokain gir mer status enn brunt – hasj – i Oslo vest og Bærum. Unge har til felles at de opplever rusen som så intens og god, at suget vokser etter å bruke det igjen. Og vi snakker om unge folk. Ned i 13-14-årsalder. Det har forekommet i jobben min at jeg påtreffer yngre, men det tilhører sjeldenheten.

De fleste unge han møter som bruker narkotika, har i utgangspunktet ingen ønsker om hjelp. De mener at de ikke har et rusproblem. Men forskning på kokain konkluderer med at kokain er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes. Forskning har også vist til at det kan ligge et stort voldspotensiale i blandingen med kokain og alkohol.

Elever er mer vågale i dag, erfarer Okoroafor og trekker frem at det kan handle om at ungdom har fått mer liberale holdninger til bruk av cannabis, og at vi i dette kan se en form for romantisering og idealisering i bruk av spesielt cannabis.

– Cannabis er mer vanlig i dag, mer sosialt akseptert og derfor mer synlig på skolene. Vi vet jo at unge kan rulle seg en joint bakerst i klasserommet, noe som vises på sosiale medier. Det sier uansett noe om noen endringer i holdningen til cannabis.

I årevis har myndighetene kjørt kampanjer om skadevirkningene av tobakk og alkohol. I fjor lanserte omsider Helsedirektoratet én om cannabis også. For å nå ut med budskapet til unge, har Helsedirektoratet brukt kanaler som SnapChat og TikTok. I tillegg kan ungdom lese om cannabis på Weedensenteret.

Det at Okoroafor kjenner miljøet rundt de unge, gjør at han lettere kan bidra. Ofte kan det være rus som ligger bak de psykiske problemene, og det er kjent at flere unge kan selvmedisinere med hasj og marihuana.

– Det er viktig, mener jeg, å være mer undrende overfor unges rusbruk, sammen med dem. Det å anerkjenner effekten av rus kan åpne for viktig kunnskap om de unges holdninger og verdier.

Avslutningsvis ønsker sosionomen å minne folk på at vi må erkjenne at vi som mennesker ikke er like, og at dette gjelder også ungdommer – uavhengig av hvor de kommer fra.

Okoroafor opplever at noen barn og unge har en annen måte å samhandle på.

– Det kan være høye stemmer, knuffing, som like fullt betyr 100 prosent kjærlighet mellom ungdommene, mye følelser, ekte kjærlighet, ekte glede, sier han.

Fakta

Ung i Oslo-rapporten:

Spørsmålet om legalisering av narkotika har vært mye debattert de siste årene. Oslo-ungdom er delt i synet på hvorvidt hasj og marihuana bør legaliseres. 6 av 10 er mot, mens 4 av 10 er for. Blant guttene på videregående skole er flertallet for, mens et stort flertall av gutter og jenter på ungdomstrinnet er mot legalisering.

Et av hovedfunnene i Ung i Oslo 2018 var at andelen unge som hadde brukt cannabis – da særlig unge gutter – hadde økt en god del fra 2015. Tallene for 2021 viser en tilbakegang. Tilbakegangen er imidlertid mindre enn økningen mellom 2015 og 2018, noe som innebærer at tallene fortsatt ligger høyere enn seks år tilbake.

Andelen unge som har prøvd MDMA eller kokain har økt svakt fra 2018 til 2021.

Ungdom som har begynt å ruse seg, kan oppleve at det ikke er så lett å komme seg ut av det på egen hånd. Ofte kan det være gruppepress og spenning som gjorde at de begynte å teste ut rus.

Påvirkning fra jevnaldrende har stor betydning for utvikling av holdninger til bruk av rusmidler, og rusdebut. Henholdsvis 12 og 15 prosent av ungdommene i vestre Aker og Ullern har opplevd press i forbindelse med å teste hasj eller marihuana.

Ung i Oslo 2021 ble gjennomført våren 2021 etter at barn og unge hadde levd mer enn ett år med en rekke restriksjoner på grunn av Covid-19-pandemien. Tiltakene var mer langvarig og inngripende i Oslo enn mange andre steder i landet, og i perioden da datainnsamlingen skulle foregå, var det innført en rekke tiltak i skolen som gjorde at undersøkelsen ble spesielt krevende å få gjennomført. Til sammen 11.263 ungdomsskoleelever og 7.489 elever i videregående deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført på 78 ungdomsskoler og videregående skoler over hele Oslo. Svarprosenten ble 53 %, som er betydelig lavere enn normalt. På ungdomstrinnet deltok 64 % av elevene, og 43 % av elevene på videregående.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...