Akersposten Media

Akersposten

– Info om deg er penger for dem

– Det er vill vest på nettet, sier Bår Stenvik. Norge har en unik mulighet til å gå foran i arbeidet med å passe på hva som foregår på nettet. Foto: Paal Audestad/Tiden forlag

– Det er vill vest innen data-økonomien, sier Bår Stenvik, forfatter av boken «Det store spillet», som kommer ut i neste måned. Boken handler om data-økonomien. Onsdag 26. februar klokken 12 holder han foredrag på Ullern kultursenter om kunstig intelligens. I fjor ga han ut romanen «Informasjonen», som også tok for seg samme tema, men i en skjønnlitterær form.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – Data-økonomien påvirker livene våre – hver dag.

– Hva mener du med data-økonomi?

– Dataverdenen er i ferd med å ta over det som skjer i offentligheten. Nå er det facebook, Google og internetthandel som styrer.

– Hvordan styre?

– Hver gang du klikker på noe eller betaler for noe på nettet, gir du fra deg informasjon selv om du ikke er klar over at det er det du gjør. Du må ikke tro at noe er gratis på nettet, sier Bår Stenvik, forfatter og journalist. De store selskapene er ute etter å få vite mest mulig om deg.

– Det er gull verd for dem.

De store selskapene er ute etter hva vi tenker på og hvor vi beveger oss.

– De kartlegger oss fordi de er opptatt av å få tak i vår oppmerksomhet og holde på den. Det er penger for selskapene, sier Stenvik. Det fører til at vår oppmerksomhet forflytter seg fra det offentlige rom og til en verden på nettet.

Stimulerer aggressivitet

En god del av oss stusser over all aggressivitetene på nettet. Her slenger folk ut av seg ting de aldri noen gang ville sagt ansikt til ansikt eller i det offentlige rom. I det som oppleves som et lukket rom, mister en del ansvarsfølelsen.

– Er vi i ferd med å utvikle et mer aggressivt samfunn?

– Det ser i alle fall ut som vi har fått en mer opphetet offentlighet. Dette har sammenheng med hurtigheten i det å spre et budskap.

Et frykt-budskap som spres raskt, gjør at angsten sprer seg effektivt.

Den raske delen av hjernen

– Avsky, raseri, frykt og sinne er følelser som befinner seg i den raske delen av hjernen, sier Stenvik, som legger til at det som skjer i denne delen av hjernen, trigger til mer aggressivitet i samfunn.

– Dette er faktisk en del av forretningsmodellen.

– Hvordan kan det være det?

– Da har de fanget vår oppmerksomhet. Det er det det handler om. Det er ikke snakk om kvalitetssikring av den informasjonen en sprer på nettet.

– Er dette årsaken til at falske nyheter sprer seg som ild i tørt gress?

– Ja, men ikke tro at falske nyheter er noe nytt.

Slutten av 1800-tallet

Stenvik er også sterkt opptatt av historien – hvordan verden er kommet dit vi er i dag.

– Da de første gratisavisene kom på slutten av 1800-tallet, var de fulle av falske nyheter eller direkte oppdiktede historier.

I dag er Redaktørplakaten en garanti for at det som publiseres er så korrekt som mulig.

– Forskjellen på falske nyheter den gangen og nå, er teknologien. Den er ny.

Den kjemiske industrien på slutten av 1800-tallet førte til at det ble produsert falsk mat.

– Hva er falsk mat?

– Det ble blandet inn stoffer som ikke skal være i maten som for eksempel formaldehyd og bly. Folk døde av maten de fikk i seg.

Som et resultat av det, har vi i dag Mattilsyn.

– Det er en stor forskjell at vi nå har systemer og reguleringer som holder industrien i sjakk.

– Tar det aldri slutt på at en forsøker å snyte og bedra?

– Det er nok en evig kamp, ikke så mye fordi folk er slemme, men fordi de økonomiske modellene belønner juks, så fremt ingen oppdager det.

Det norske samfunnet bygger i stor grad på tillit fordi vi har institusjoner som vi stoler på. Den digitale økonomien har ikke utviklet slike institusjoner ennå.

Norge må gå foran

Mattilsynet har rundt 1300 ansatte. Datatilsynet kun rundt 50 og et regelverk som er i startgropen.

– Nå har Norge en unik mulighet til å gå foran i arbeidet med å passe på hva som foregår på nettet.

Slik det er nå, er det lite kontroll med hensyn til hva som tillates på nettet.

– I dag havner de store pengene i lommene på data-gigantene som Google og facebook.

Vi som er inne på nettet får ofte spørsmålet «do you agree» og vi klikker ok uten å ha oversikt over hva vi gir samtykke til, fordi ellers kommer vi ikke lenger inn i labyrinten. Det er dit vi vil.

– Dermed har du og jeg gitt andre adgang til informasjon vi selv ikke har kontroll på hvordan brukes – eller utnyttes, om du vil.

Kolonialisert

– På denne måten blir vi alle kolonialisert av de store selskapene.

Dette er et demokratisk problem.

Norge er et land hvor tilliten til det offentlige er stor, og store deler av befolkningen er høyt utdannet. Derfor bør vi gå foran for å få kontroll på forvaltningen av data og det som foregår på nettet.

– Vi har en unik sjanse nå, og vi må holde dataressursene i vårt eget land og ikke eksportere verdiene til gigantselskapene i USA.

– Er det vill vest på nettet?

– Ja, per i dag er det det, og det haster med å få innsyn og kontroll, sier Bår Stenvik. Han er ikke i tvil om at det som ukontrollert utvikler seg innen en lukket nett-verden, er en trussel.

Møt Bår Stenvik på Ullern kultursenter onsdag 26. februar kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...