«Er det magiske trær på Smestad?»

CO2-FANGERE?: Einar Wilhelmsen er enig i at trær og plener tar opp CO2, men at Oraug går seg vill i CO2-regnskapet. Google Maps

Einar Wilhelmsen (MDG) mener Johs. Oraugs påstander om effekten av plen og trærs CO2-opptak er helt feil og at Oraug har gått seg vill i kildene han bruker.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2018 kl 09:46

I Akersposten den 5. Og 17. november hevder Johs. Oraug at det er mer klimavennlig med store hus med plen enn leiligheter rundt kollektivknutepunktene. Orhaug hevder at fortetting ved knutepunkter er dårlig klimapolitikk fordi "grøntområdene (som er CO2-spisere/klorofyllet) forsvinner". I følge Oraug kan en vanlig ett måls hage på Smestad "spise” 2,2 tonn CO2 pr år, samtidig som et par trær i samme hage kan suge opp enda ett tonn CO2 i året. Dette ganger han opp og konkluderer med at om vi fortetter på Smestad kan “ca. 700 tonn CO2-fangst forsvinne pr. år".

Oraugs innlegg 17. november: «Mangler MDG fundamentale naturfagskunnskaper?»

Jeg har jobbet en del med karbonregnskap, og jeg hoppet litt i stolen da jeg leste dette. Har man supertrær og magiske plener på Smestad? Sannheten er at regnestykket er ufullstendig. Oraug beregner CO2-en plantene tar opp, men trekker ikke i fra den CO2 som frigjøres når gress og blader råtner. Skal vi si noe om netto klimaeffekt, må vi ha med både utslipp og opptak i samme regnestykke. Kortvarig CO2-fangst uten lagring, er ikke noe klimatiltak. Tallene han bruker er derfor mest egnet til å skape forvirring.

Oraugs påstand om at ett mål plen kan ta opp 2,2 tonn CO2, er for eksempel basert på en skjematisk beregning av CO2-opptak fra biomasse, der man ikke har trukket fra det som brytes ned igjen. Gress kan ta opp CO2 og lagre den som jord og planterester. Jeg har sett på flere studier, som sier at netto kan en plen årlig binde sted mellom 200 og 400 kg CO2 per mål. Dette er 10-20% av det Oraug opprinnelig hevdet. I tillegg må vi regne inn at effekten avtar noen tiår etter etablering av plenen. Etter hvert slipper plenen ut igjen like mye CO2 som den tar opp. På en gammel plen er netto årlig klimaeffekt lik null. For oss hageeiere er dette godt kjent. Hvis min egen plen på Østensjø hadde laget så mye jord i form av CO2 hvert år som Oraug opprinnelig påstod, så hadde den seige blåleira jeg sliter med vært dekket med et deilig tykt jordlag.

Oraug gjør den samme feilen i beregninger av CO2-opptak fra trær. For å få Oraugs regnestykke til å gå opp, må et tre på Smestad gro opptil hundre ganger fortere og bli langt større enn et vanlig tre. Et skikkelig digert grantre kan i løpet av hele sitt liv (80-100 år) binde (altså lagre opp) ett til to tonn CO2 til sammen. Da er stamme, bark, greiner og røtter regnet med. Det er omtrent like mye CO2 som en vanlig fossilbil slipper ut på mindre enn et år. Det er altså ikke vi i De Grønne som mangler grunnleggende naturfagskunnskaper, slik Orhaug anklager oss for. Snarere ser det ut som om han har gått vill kildene han selv bruker.

Oraug glemmer også at det finnes vegetasjon også utenfor norske hager. Når vi bygger tett ved kollektivknutepunkter får vi plass til mange mennesker på lite areal. Hundre store villaer tar mye mer mer plass på bakken enn hundre store blokkleiligheter. Tett bebyggelse betyr også mindre vei per innbygger, og grunnlag for god kollektivdekning. Til sammen sparer dette masse areal som da ikke blir bygget ned. Vi trenger ikke hogge skog og bygge i Marka for å gjøre plass til flere hus. Vi kan spare en åker, eller etablere nye parker. All arealbruk har en klimaeffekt, og den må man i rederlighetens navn ta med i regnestykket. Gress, trær og andre planter eksisterer også utenfor private hager på Oslo vest. Når Oraug i sitt innlegg påstår at "Bymessig fortetting av småhusområder har en negativ effekt på CO2-utslippene" hopper han også over dette.

Dermed blir Oraugs CO2-regnestykker fullstendig villedende. Å regne på CO2 kun ved å se på opptak og ikke utslipp, er like meningsfullt som å forsøke å beregne lønnsomheten i et selskap ved å kun se på inntekter, ikke på utgifter. I tillegg glemmer han at alt areal har en alternativ bruk.

I Oslo har vi en variert bebyggelse. Det er bra, og det skal vi fortsatt ha. Hager er flott og jeg er en lykkelig hageeier selv. Men vi må ikke lure oss selv til å tro at store hus i store hager er løsningen på klimaproblemene. I klimapolitikken må vi ha med hele regnestykket. Da ser vi at smart byutvikling og effektiv arealbruk, kollektivtrafikk og redusert fossil biltrafikk er mest effektivt og målrettet for å få ned utslippene raskt.

Einar Wilhelmsen
Leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Les også:

Trygler om beboerparkering

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...