Akersposten

Ikke sannsynlig at vassdraget nedstrøms blir utsatt for mer forurensning

MYE IGJEN: I forhold til det området som var avsatt til mudring, er det mye som tilsynelatende gjenstår når arbeidet avsluttes. Foto: Vidar Bakken

Bare en deler av den forurensende massen er fjernet. Vi spurte Bymiljøetaten om konsekvenser og hvorfor mudringen ikke er fullført etter planen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2021 kl 11:51

HOLMENDAMMEN: Arbeidet med mudring av Holmendammen skal avsluttes. Området som er planlagt og skravert som arbeidesområde for mudringen, er tilsynelatende vesentlig mer omfattende enn det området som i praksis er blitt mudret. I den anledning har Akersposten intervjuet Bjørn Wangen i Holmendammens Venner som frykter konsekvensene av manglende mudring.

Les saken: – Skandale at arbeidet nå stopper opp

I den forbindelse har vi stilt Bymiljøetaten flere spørsmål som er svart ut av Line Thams Reiersen, pressekontakt i Bymiljøetaten.

1. I forhold til planen/skravert område ser det ut som det bare er en brøkdel av massene som er fjernet. Arbeidet startet med at de første massene ble tatt ut med 1 meters dybde. Dette ble kraftig redusert for å kunne ta en større del av feltet. Så vidt jeg forstår skal arbeidet med mudring straks opphøre. I og med at det hele veien har vært snakk om sterkt forurenset masse (tilstandsklasse 5 - svært dårlig) som er blitt transportert til spesielt avfallsanlegg. Hva skjer da når dammen fylles opp igjen og sterkt forurenset masse ligger avdekket? Vil det føre til økt forurensning av vassdraget nedenfor og videre ut i Bestumkilen? Vil Statsforvalteren eventuelt godkjenne dette og vil det være i henhold til tillatelsen til mudring gitt av Statsforvalteren, hvis vannet i Homendammen og vassdraget nedenfor blir vesentlig forurenset?

Svar:
Det skraverte området som fremgår i søknadene om mudring til både Statsforvalteren og Plan- og bygningsetaten har hele tiden vært å anse som et maksimalt areal for mudringsarbeidene. Det stemmer at arealet som er mudret er mindre enn det omsøkte skraverte området, men samtidig innenfor området det er gitt tillatelse for mudring i.

Hovedprioritet har vært å fristille den opprinnelige øya nord i dammen, samt å fjerne sedimenter slik at fremtidig sedimentering av innløpet til dammen utsettes.

Sedimentprøvene som er tatt viser for øvrig ingen komponenter i tilstandsklasse 5, men verdier av enkeltkomponenter (PAH) som gjør at massene havner i tilstandsklasse 4 etter Miljødirektoratets veileder for grenseverdier i ferskvannssediment (M-608/2016). Massene må derfor fraktes til godkjent deponi for forskriftsmessig slutthåndtering.

Årsaken til at Bymiljøetaten i utgangspunktet vurderte mudring av tørrlagt bunn som mest skånsomt for Holmendammen, og vassdraget nedstrøms, er nettopp at denne metoden vesentlig minimerer omfanget av og risikoen for oppvirvling og spredning av sedimenter i vannfasen sammenlignet med mudring fra lekter.

Når dammen tappes opp igjen vil det ikke medføre oppvirvling og oppblanding av sedimenter på samme måte som ved arbeid/graving i sedimenter i vann gjør. Det vurderes ikke som sannsynlig at vassdraget nedstrøms blir utsatt for mer forurensning enn situasjonen var før mudringen - tvert imot. Nærmere 1000 tonn sedimenter er fjernet, og det er gjennomført på en slik måte at områder av dammen som blir påvirket av naturlig oppvirvling og sedimenttransport i flomsituasjoner er prioritert. Videre er det etablert siltgardin ved innløpet av Smestaddammen som en ekstra sikring. Denne ble etablert før nedtappingen startet, og vil bli fjernet først når Holmendammen er helt tappet opp igjen.

Bymiljøetaten skal redegjøre for hele tiltaket i en sluttrapport til Statsforvalteren i etterkant av prosjektet, dette er et vilkår i tillatelsen.

2. Er det tatt prøver av bunnen der hvor det er tatt ut masser ned til en meters dybde for å sjekke om man har kommet til original bunn som ikke er tilsvarende forurenset?

Svar:
Det vil være utfordrende å avgjøre om dette er original bunn. Men det vil bli tatt sedimentprøver av det sørligste området som er mudret, og i området mellom nordligste brygge og bredden av dammen i nord, der det er mudret grunnere. Resultatene av disse prøvene skal inkluderes i sluttrapport til Statsforvalteren.

3. Er det mangel på penger som gjør at arbeidet avsluttes?

Svar:
Prosjektet har en økonomisk ramme å forholde seg til. I dette prosjektet, med masser med krav om levering til godkjent deponi, er deponiavgift en faktor.

4. I og med at det bare er en del av det skraverte området som er ferdig mudret. Hva skjedde egentlig da beregningen av hvor mye masse som skulle tas ut ble gjort?

Svar:
Som nevnt over, det skraverte området som fremgår i søknadene om mudring har hele tiden vært å anse som et maksimalt areal for mudringsarbeidene. Det fantes ikke tilgjengelige dybdekart for dammen, og det omsøkte området for mudring er derfor basert på vurderinger av historiske flyfoto for å sikre at bunnareal som har vært utsatt for mest sedimentering de seneste årene ble inkludert i søknaden.

Mengde masse som kunne tas ut måtte deretter tilpasses underveis, og prioriteres slik av videre sedimentering og gjengroing av dammen utsettes lengst mulig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...