ANNONSE
Annonse

– Ikke riktig at kriminelle unge under 15 år skal fortsette sin adferd i et vern av ung alder

Aina Stenersen (Frp) og Børge Tomter i Statens Helsetilsyn.

– Barnevernet har ikke hjemler for å drive med samfunnsvern, sier Børge Tomter i Statens Helsetilsyn. – Vi må kunne snakke høyere om foreldrenes ansvar, herunder respekt for autoriteter, sier Frps Aina Stenersen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.02.2019 kl 09:44

ANNONSE
Annonse

OSLO: Nylig skrev Akersposten om en 14 år gammel gutt som nesten ble drapsmann. Han er en veletablert kjenning av politiet, med langt over 70 grove lovbrudd på rullebladet. Like fullt er han et barn, et barn med et fremadskridende kriminelt rulleblad, og tydelig store avvik fra det som ellers kjennetegner en trygg barne- og ungdomstid.

Politiet har sendt om lag 40 bekymringsmeldinger til barnevernet, og siden han er under den kriminelle lavalder, kan politiet verken sikte eller straffe ham.

– Barnevernet skal ivareta barn og unge, gi behandling og hjelpe de tilbake til samfunnet. Man har muligheten til å begrense friheten og eksempelvis inndra mobil og sånt, men det skal uansett begrunnes i behovet for hjelp til barnet, sier Børge Tomter, avdelingsdirektør for barnevern og sosiale tjenester i Statens Helsetilsyn.

Barnets beste

Barnets beste skal alltid være avgjørende ved valg av tiltak etter barnevernloven. Dette innebærer at barnevernet alltid må foreta en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av hva som vil være barnets beste i det konkrete tilfellet.

– Det er noen dilemmaer her, da dette handler om barn og unge som skaper mye støy og vanskeligheter for systemet. Unge kriminelle er i et skjæringspunkt mellom barnevern og kriminalomsorg, sier Tomter.

Regjeringen skal nå vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre. I dette vil Helsetilsynet gi høringssvar på hva som er klokt.

– Skal samfunnet slå seg til ro med dette?

– Før et barn har blitt kriminell, er det mye som allerede har gått galt, sier Aina Stenersen, Frp’s fraksjonsleder i Oslo bystyres helse- og sosialkomité.

Enkelt personer, og grupper i dag, har lav tillit til barnevernet. Og folk er avhengig av å ha denne tilliten. Rapporten fra Statens Helsetilsyn, som ble kjent i forrige uke, konkluderer blant annet med at det er stor grad av variasjon i om barnevernstjenestenes arbeid er i tråd med god praksis.

– Barn lever for lenge i situasjoner med dårlig omsorg, og i noen tilfeller svært dårlig omsorg. Jeg kjenner ikke til omsorgssituasjonen til denne 14-åringen, men det er åpenbart noe galt – og uforståelig – når unge trenger behandling, omsorg og beskyttelse, ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Rapporten sier blant annet at det ikke er grunn til å hevde at barnevernstjenestene griper inn i saker, uten at det foreligger alvorlig bekymring om de forhold de lever under, men hva har da foregått i denne saken? spør Stensersen.

– Barnevernstjenesten har mottatt over 40 bekymringsmeldinger fra politiet, hvor det fremkommer alvorlig bekymring, og hvor kriminalitet er deler av symptomene. Det er da vanskelig å ta innover seg at dette får fortsette, med den innrømmelsen av at det ikke finnes tiltak for gutten. Mener man da at samfunnet skal slå seg til ro med dette? Det blir brukt en del tid på forklaringer, og bortforklaringer, men sjelden fremkommer et godt dekkende «beklager, vi har virkelig sviktet!» Er dette ok? undres Frp’s fraksjonsleder.

– Jeg stiller spørsmålstegn ved hvordan ansvarlige kan slå seg til ro med denne kunnskapen om et barn liv, fortsetter hun.

– Vi må organisere barnevernet annerledes, noe den nye regjeringsplattformen åpner for, blant annet ved egnede plasseringen med frihetsberøvelse. Barneverntjenesten er i behov av et differensiert tilbud, da unger har ulik bakgrunn og ulike behov. Vi kan ikke plassere kriminell ungdom sammen med barn som trenger vern av andre hensyn, det avler kun ytterligere kriminalitet, sier Stenersen.

Å snakke om foreldrenes ansvar

Velferdssamfunnet gir alle rett til ytelser, de er universelle. Barnetrygd gis til alle foreldre med barn under 18 år bosatt i Norge, uavhengig av foreldrenes inntekt. Foreldre har rett til denne, og i tillegg barnehage, skolegang, helsestasjon og fritidstilbud til barna. En viktig rett, men foreldre har også en viktig plikt. De har plikt til å ta sitt ansvar og følge opp barna sine så godt de kan.

– Vi må kunne snakke høyere om foreldrenes ansvar, herunder respekt for autoriteter. Foreldre må forstå at de ikke kan overlate oppdragelsen til samfunnet når det oppstår problemer. Alle som har tatt på seg det store ansvaret det er å få barn, er ansvarlig for eget barn, herunder også dannelse, oppdragelse og respekt for autoriteter. Vi må snakke om at en stor andel er gutter i en kriminell løpebane har minoritetsbakgrunn. Men vi må også snakke om ansvarsoppgavene til barnevernstjenesten, og jobben som utføres, fortsetter Stenersen.

– Ved siden av dette, finnes ingen viktigere ansvarsoppgave enn ansvaret for barn og unge. Dette stiller også store krav til de som velger å jobbe med barn. Allmuen har plikt til å varsle bekymring, og barnevernstjenesten har en plikt til å følge opp. Denne gutten, og andre, har behov for en omsorgsbase som gir stabilitet og trygg oppvekst, og som får han langt bort fra et dårlig miljø. Hans sårbarhet, gjennom hans kriminelle løpebane og oppførsel, tilsier at han har et særlig behov for beskyttelse. Hvis foreldre ikke kan ta hånd om barna sine på en tilfredsstillende måte, skal ansvarlige sørge for gode oppvekstsvilkår for barna. I denne situasjonen er det tydelig at noe har sviktet grovt, og det er illevarslende av hensyn til samfunn og barn som trenger hjelp.

– I dette må man se på barnevernsledere, ansatte i barnevernstjenesten og institusjoner. I næringslivet, og samfunnet ellers må man forlate sine verv og stillinger når man ikke leverer, eller når man svikter tilliten som er gitt, bare se til politikken. Men når barn, som 14 åringen her, ikke blir møtt for sin alvorlige kriminelle fremferd eller tydelige behov for en ny omsorgssituasjon, er det ingen som stilles til ansvar.

Videre påpeker Stensersen at barnevernet må inn mye tidligere, allerede fra barnehagen, og man må bli bedre på å se hele familien under ett, ikke bare individet. Barnet er en del av noe større, og hjelpetiltakene må tilpasses barnets og familiens situasjon.

– Hittil sees i stor grad en brannslukning som ikke hjelper, mener hun.

– Må endre syn på «innelåst»

Når det gjelder straffereaksjoner overfor unge, er det så mange områder å ta tak i, mener Stenersen, eksempelvis konfliktrådet, hvor politiet kan sende mindre alvorlige saker dit for mekling.

– Politiet kan også sørge for at ungdom får mulighet til å følges opp i et oppfølgingsteam, for ungdom mellom 15 og 18 år, der ungdommen samarbeider med voksne. Alt fra familiemedlemmer, representanter fra politi, barnevern, konfliktråd, rusomsorg, skole og helsevesen. Sammen med ungdommen lager teamet en avtale de må følge.

– I barnekonvensjonen står det at barn ikke skal straffes på en måte som skader dem, men jeg tenker vi må endre litt syn på dette med «innelåst». Det er ikke riktig at kriminelle unge under 15 år skal fortsette sin adferd i et vern av ung alder. Egnede steder kan ha gode rammer som oppfølging av unge kriminelle, og vi må sørge for at det skjer nå, og ikke koker bort sammen med tid og byråkrati, avslutter Stenersen.

– Vi må våge å snakke om adferd

Forsker ved Politihøyskolen, Ragnhild Bjørnebekk, som er mye brukt som ekspert i media i spørsmål knyttet til vold, kriminalitet og gjenger, reagerer på at 14 åringens kriminelle fremferd har fått lov til å utvikle seg.

– Vi må ikke være redd for å snakke om adferd, adferd er helt sentralt. Ulike typer adferd er jo signaler, som har med følelser, tanker og forestillinger å gjøre. Dette handler i aller høyeste grad om følelser. Jeg kan snakke generelt om disse tingene, og vi vet mye forskningsmessig, og vi vet mye om å gå inn på tidligere tidspunkt, fortsetter hun.

– Det er som oftest veldig liten sannsynlighet for kriminell gjentakelse når man får adekvat oppfølging, og ikke utsettes for ytterligere traumer. Men har man først krysset en slik terskel, uten å bli møtt av behandling og alternativer til vold, (er) kan det være enklere for noen å begå nye kriminelle handlinger, sier hun.

Bjørnebekk har tidligere vært forsker ved Pedagogisk forskningsinstitutt og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, samt gjesteforsker ved Psykologisk institutt UiO. Hun er utdannet cand. Paed. ved Pedagogisk forskningsinstitutt.

– «Tidlig startere» som har kommet veldig langt i sin kriminelle fremferd, som med ran, ran med våpen, kontakt med kriminelle som er eldre, fasinasjon av eldre kriminelle, og det og få oppdrag av disse, peker på alvorlig bekymring. De som starter tidlig har vært synlig lenge, og står i fare for livsløpsvedvarende kriminalitet, dersom utviklingsløypa deres ikke brytes. Og man skal alltid være oppmerksom på det som kommer tidlig, understreker hun.

– Løpet må brytes, og det må inn med tiltak som er dype nok, og langvarige nok, understreker Bjørnebekk, før hun fortsetter. Unge må ut av det negative miljøet, og det er sentralt at det er egnede personer som jobber med disse ungdommene. En grunnleggende respekt for menneskeverd står høyt, slik at det kan jobbes med etisk refleksjonsevne, noe som igjen vil påvirke at de unge bedre forstår sin egen utvikling. I tillegg til dette kommer fokusrettet arbeid.

Typisk for ungdom med en fremskreden kriminell løpebane er at de har en fiendtlig fortolkning av andre, men ikke av sine nære kriminelle kompiser. Derfor står det substansielt at det jobbes med å bygge ned fiendtligheten til samfunn og bygge opp tillit til politi og hjelpeapparat.

– En av utfordringene for politi og barnevern er at flere av de unge, og foreldrene deres, har ikke tillit til politi, barnevern eller det norske systemet. De vil ikke samarbeide når politiet har familien på bekymringssamtaler etter at kriminalitet er begått.

Turning point

– Han ser ut til å være inne på en løype som er veldig alvorlig. Men noen kan oppleve noe alvorlig som gjør at de plutselig forstår. Og tar ansvar. Men dette høres ut som en gutt som trenger mye omsorg, og han trenger noen med et grunnleggende menneskeverd og erfaring med terapi som passer for denne gruppen. Kognitiv atferdsterapi, eksistensialisme og stress- og aggresjonsmestring er terapier som har vist seg å gi gode resultater sammen med forskningsbaserte familietreningsprogrammer. Valg av terapiform bør være nøye vurdert ut fra de aktuelle problemene og tilstandene hos den enkelte. Det gjelder å fjerne alle risikofaktorene som finnes i personens omgivelser, innføre, aktivere og styrke beskyttelsesfaktorer i personen selv og i omgivelsene rundt personen, sier Bjørnebekk.

– Men dette må følges opp over lang tid, ikke med tvang, men med motivasjon, på et sted som er rolig. Han trenger hjelp til å håndtere aggresjon på akseptable måter, trygghet i andre holdninger, og en motsats til fiendtlighet.

Mange unge har tidlig opplevd manglende støtte hjemmefra, og søker seg derfor til grupper som ligner seg selv. Ofte gjenger med utagerende ungdom, hvor det i stor grad forekommer bagatellisering og bortforklaring av vold, forestillinger om fryktbasert respekt og at en krenkelse skal gjengjeldes med en større krenkelse.

– Det er sentralt at de får behandling på institusjoner som er interessert i og har kompetanse til å jobbe med denne alvorlige tidligstarter gruppa, og jeg kjenner meg ikke igjen i innrømmelsen av at det ikke det finnes gode nok tiltak for voldelig ungdom som bryter loven gjentatte ganger.

– Det er alvorlig at han har fått fortsette å være i sitt vanlige hjemmemiljø. Det er en stor utfordring å bryte disse, og bygge opp nye som er gode. Unge kriminelle trenger plasseringer langt utenfor sitt kriminelle miljø, i byen, slik at relasjoner til kriminelle venner kan brytes. Her er geografi sentralt, sier Bjørnebekk.

Når de unge kommer til et sted som er nytt, er de i høyere grad skjermet. I nærmiljøet kan de opprettholde kontakt med venner, av negativ karakter, og eventuelle gjenger.

Negative holdninger til politiet og barnevern vanskeliggjør muligheten for å ta i mot hjelp. Ikke alt er krenkelser, og i dette er stigmatisering tosidig. Negativt vinklede medieoppslag er til tider et tilbakevendende problem da det også kan bidra til å stigmatisere den offentlige bekymringen. Men en bekymring vi må ta vare på, er det bekymringen knyttet til at barn og unge ikke havner på skråplanet.

– I media kan det noen ganger formidles et skjevt bilde av politi og barnevern. Informasjon som kommer frem kan være lite objektiv, mener hun.

Unge gjengangere, er unge mennesker med utfordringer som starter ut tidlig. Det er sosiale problemer som ofte ender som ordensproblemer, og derav politiets oppgave å håndtere.

Avslutningsvis bekrefter Bjørnebekk at det går ganske bra med mange unge i barnevernet, mange klarer seg. Det finnes historier som gleder, men det er også store sorger.

– Jeg mener at det finnes kompetanse i barnevernstjenesten som kan hjelpe unge kriminelle, men den blir ikke benyttet. Vi har statlige institusjoner som er opprettet, og som kan ta seg av disse, også noen private, som har fungert bra. Helst litt små institusjoner som har kvalifisert personale, som kan, og tør, gå inn å jobbe med tiltak som er egnet, sier voldsforskeren før hun legger til at det handler om en kombinasjon av indre sårbarhet og ytre risikofaktorer. Man må fjerne risiko og deretter gjøre unge i stand til å beskytte seg mot risikopåvirkning. I tillegg må man jobbe med den indre sårbarheten slik at de unge kan utvikle seg, sier han.

LES OGSÅ: 14-åring knivstakk mann i halsen

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

ANNONSE
Annonse