LYSEAKERELVEN: Det var en ekstremt lave vannstanden i Lysakerelven i sommer som førte til at konstruksjonen dukket opp. Nå jobbes det med å finne ut hva det kan ha vært ? Rester etter bro ? Demning? Vadested? Ole Grønskar og undertegnede, Reidar Martinsen, i LilleakerForum er på saken – men har en vrien oppgave foran seg.
Kulturminnevern-seksjonen i Akershus Fylkeskommune har også vært og sett på funnet, og sågar tatt en prøve av treverket som ligger på bunnen. Det samme har Grønskar og undertegnede gjort.
– Det hadde jo vært moro og fått en datering på dette, sier Grønskar, som har sikret en bit av tømmeret nede i vannet.
– Hvor gammelt kan dette være? Problemet er at det koster noen kroner å få gjort en såkalt karbondatering. Vi håper det offentlige kan ta den utgiften, men hvis ikke får vi se om vi kan få finansiert det på annet vis, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
Fåbro er det eldste krysningspunktet over Lysakerelven mellom Oslo og Bærum. Lenge før det ble bro ved Lysaker i 1620, var det her ved Fåbro man krysset elven. Ole Grønskar og Reidar Martinsen i LilleakerForum ved stedet hvor det ligger rester etter en bro eller demning på det punktet hvor det mest sannsynlig var bro eller en annen type krysningspunkt for flere hundre år siden.
Eldgamle rester?
Det man vet om Fåbro, er at fossen og stedet har en svært gammel historie. En gang i tiden var dette det eneste stedet hvor man noenlunde tørrskodd var i stand til å krysse Lysakerelven, eller Fåd som den het opprinnelig. Slik var det helt til det kom bro nede på Lysaker i forbindelse med opparbeidelsen av Drammensveien i 1630.
Et interessant poeng i denne sammenhengen er det som Tom S. Vadholm i Ullern Historielag skrev i 1997 i forbindelse med en artikkel om Pilegrimsleden. Dette var en led som gikk fra Oslo og vestover – også gjennom Ullern-distriktet. Det er vanskelig å finne rester etter denne mange steder i dag, men man har blant annet en beskrivelse av biskop Jens Nilssøns visitas-reise til Ringerike og Hadeland i 1594.
Om Fåbro står det følgende i artikkelen:
«I en 12-mannsdom i 1457 om delet mellom Sollerud og Jar, heter det om bruplikten ved Faders bro (Fåbro) at Mariakirken som eier Jar i Bærum, skal erlegge 6 langstokker med tilhørende «fareved», og fogden på Akershus som har en ødegård på den andre siden (Sollerud eller Fåbro), skal erlegge 2 stokker med tilhørende «fareved» i brua. Denne dom er antagelig den samme som går igjen i skjøtet til Sollerud, hvor plikten til å holde stokker i Fåbro er nevnt. Brua må således ha hatt sitt østre feste på Sollerud grunn, idet vi antar at gården Fåbro, som i sin nåværende skikkelse er oppført av dikteren Braunman Tullin, også tidligere lå under Sollerud. (fra Adam Petterssons "Sollerud gårds historie").
Pilegrimsleden passerte ved Fåbro på vei fra Oslo og vestover. Det var en vei eller led som ble benyttet hyppig før man fikk anlagt Drammensveien på 1600-tallet.
Veien gikk over elven like ovenfor Granfossen. Og her er det eneste sted i Ullern hvor vi kan se den. Den går tydelig bak uthusene på Fåbro og ned til elven. På Bærumssiden kan den imidlertid skimtes opptil mange steder, for:
«Saa droge wi fra Faabro i norduest tredje parten aff 1 fiering til Margrete Clausdaatters gaard, Jader, liggendis paa den venstre haand ret hoss veyen, udj østre Bergems herrit.»”
Spørsmålet blir dermed: Kan konstruksjonen man ser på elvebunnen være rester etter en bro eller vadested fra 1500-tallet? Malin Trømborg i kulturminnevernseksjonen i Akershus Fylkeskommune har vært på befaring, men har liten tro på at det kan være så gammelt. Hun mener det dreier seg om et byggverk fra 1800-tallet. Det støttes også av kollega og arkeolog Reidun Aasheim, som mener det minner mest om en gammel demning.
Demning?
– Vi diskutert denne saken og sett på bilder og kart. Jeg er nokså sikker på at dette ikke kan være en brokonstruksjon, snarere en enkel form for demning. Jeg har sett bilder fra middelalderbrokonstruksjoner i Nidelven blant annet og de er ikke i slik kisteform , sier Reidun Aasheim.
Hva sier så historien om Fåbro ? Jo, at den første industrien her kom i 1750 med Fåbro Spigerverk. Det var dikteren Christian Braunmann Tullin og hans kone som drev Spigerverket frem til å bli en ganske stor bedrift med ikke ubetydelig spikerproduksjon i en periode frem til 1830.
Spikerhammerne, som man var avhengig av i produksjonen, måtte ha vannkraft for å fungere, og den tok man selvsagt fra fossen. For å få nok vann ble det demmet opp ved fossen, men hva slags bro det eventuelt ble anlagt i forbindelse med dette den gangen, vet vi lite om. Det eneste vi vet er at da Mustad Fabrikker og Granfos Papirfabrikk etablerte seg her 100 år senere, ble det bygget en større demning for å få mer kraft ut av fossen.
Da kom det nok også en bedre bro oppe på demningen. Den er der fortsatt, dog i en mye forbedret utgave enn tidligere. Den forrige forsvant under storflommen i 1987, og en god stund var man faktisk uten broforbindelse over Lysakerelven her.
Men spørsmålet som foreløpig er ubesvart er: Hva slag bro – hvis noen, var det i 1750 og tidligere? Vi vet at på 1500-tallet var det ikke så vanlig med broer i det hele tatt. Men hvordan kom man seg over elven hvis det ikke var en form for bro ? I noen beskrivelser finner man brukt «vadested» – altså at man vadet over elven. Men det må ha vært upraktisk ved høy vannføring!
Ole Grønskar og Reidar Martinsen ber om tips og forslag. – Vi håper å løse mysteriet, sier de to . Og legger lattermildt til: - Dette er jo i ferd med å bli rene besettelsen!
LES OGSÅ: Mandag: Byvandring for å bli kjent med fremtidens Lilleaker
Parkeringsforbud for å sikre skolevei
