Akersposten

– Mangler et godt tilbud til de som er motivert til å forlate ekstreme miljøer

James Stove Lorentzen (H) i Helse- og sosialutvalget i bystyret. Arkivfoto

– Avhopperprogram for ekstremister er det ingen som snakker om, sier James Stove-Lorentzen (H).Oslo.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2021 kl 12:19

OSLO: Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret er blant annet opptatt av hvilken hjelp hjemvendte IS-soldater skal få.

– Voldelig ekstremisme og terror er ikke et eksklusivt fenomen som kun er forbeholdt radikaliserte muslimer. Hvis ett land i verden burde vite det, er det vårt, sier Oslo Høyres Stove-Lorentzen. – Ekstremisme finnes overalt, også i etnisk norske miljøer i Oslo vest og Bærum, som vi har sett tragiske eksempler på hos Manshaus og Breivik.

Ekstremismen kan skyldes en ekstrem virkelighetsforståelse eller en ekstrem moralforståelse. Det kalles ekstremisme først når virkelighetsforståelsen eller moralforståelsen bidrar til å akseptere voldsbruk.

– Arbeid med avhoppervirksomhet er en viktig faktor i strategier som forebygger og bekjemper voldelig ekstremisme. Norge har per i dag ingen nasjonal virksomhet som er spesialisert på dette feltet, påpeker Stove-Lorentzen.

I Norge har det blitt vanlig å skille mellom tre kategorier av ekstremistiske tanker og bevegelser, herunder høyreekstremisme, islamistisk ekstremisme og venstreekstremisme. De er de to første som er de mest aktuelle i Norge og Europa i dag.

– For å hoppe av må samfunnet tilby støtte, og det må etableres en allianse med den det gjelder. Vedkommende må ha tillit til at denne støtten ikke forsvinner når ting blir vanskelig, konkluderer Stove-Lorentzen.

Kan skje i Norge igjen

Politiets sikkerhetstjeneste la nylig frem en ​ny, nasjonal trusselvurdering​. Flere unge personer i Norge lar seg fascinere, og kan være i startfasen, av en radikaliseringsprosess. Det er avgjørende å hindre ytterligere radikalisering og nyrekruttering blant nettopp disse.

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre den største trusselen mot Norge. Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

Ordet radikalisering brukes om endringsprosessen en person gjennomgår når han blir en ekstremist. Spørsmålet om årsakene til voldelig ekstremisme handler da om hva som gjør at en person blir radikalisert.

Det er ofte sammensatte årsaker til hvorfor en person radikaliseres og blir en voldelig ekstremist. Årsaken til radikaliseringen kan variere veldig. Likevel er det ofte bestemte drivkrefter eller motivasjonsfaktorer som forårsaker radikaliseringen.

Søken etter tilhørighet og trygghet. Idealisme og urettferdighet. Sosial frustrasjon. Søken etter spenning eller meningen i livet.

Stove-Lorentzen påpeker at det er mye snakk om hvorfor folk går inn i ekstremisme. Men lite snakk om hvordan folk kommer seg ut igjen.

Øivind Landmark

Sammen med Øivind Mehl Landmark, virksomhetsleder KFUK-KFUM Forandringshuset, oppfordrer han norske myndigheter utvide verktøykassa som skal til for å få folk ut av miljøer som disse.

Landmark er gjennom sitt arbeid i kontakt med mennesker som er en del av grupperinger i samfunnet som lever utenfor demokratiet. Grupper som setter seg over lovverk og ser trakassering og vold som legitime handlinger for å oppnå det de ønsker. Noen vil ut av dette. Men de har liten tro på at de kan få til dette alene. De har lav tillit til at hjelpeapparatet vil stille opp, både i mangel av kunnskap, men også i mangel av den rette innsikten.

– Behovet for hjelp til å komme ut av destruktive miljøer, er stort, fremholder Landmark videre.

Det har skjedd før. Det vil skje igjen. Prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold og voldstrusler for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Ser til Sverige

I Sverige opererer Fryshuset med avhopperprogram, både for å tilby en vei ut, men også for å tilby informasjon og støtte til pårørende og andre som er bekymret for om unge individer er i ferd med å bli radikalisert.

Du har bare ett liv, og det er ditt, sier Fryshuset. Så hvorfor risikere fengse? Et liv med floker? Et uføre som kan forfølge deg resten av livet? Selv du som allerede har rotet det til, er du velkommen. Det er aldri for sent. Det er alltid mulig å reise seg igjen, lyder ordene videre.

– Fryshuset har mer enn 20 års erfaring med å jobbe med mennesker som ønsker å forlate ekstreme og kriminelle grupperinger, har en gjennomarbeidet og evidensbasert metodikk, og svært gode resultater over tid, sier Landmark og legger til.

– Det haster med å få denne typen metodikk i Norge.

Det er et tydelig behov for etablering av et tilsvarende nasjonalt program, tilpasset en norsk kontekst, og det er viktig at de som skal hjelpe disse tilbake til samfunnet er trygge i jobben de skal gjøre. Uavhengig om det er en fengselsbetjent, erfaringskonsulent, lege, NAV-ansatt eller psykolog.

Steget inn i ekstreme miljøer er ofte basert på følelser. Man blir del av et fellesskap hvor man blir sett og bekreftet og hvor noen trenger deg. En møysommelig omstilling kreves for å komme ut. Det handler om vilje. Men også et støtteapparat. Endringen skjer ofte gradvis.

– Skal de bryte med et destruktivt miljø, så må de kunne stole på at det alternative fellesskapet som tilbys, holder. At man ikke blir spyttet ut igjen så fort man gjør en feil, sier Landmark og legger til.

– Målet i godt avhopperarbeid er ikke bare å få individer til å bryte med destruktive miljøer. Det handler vel så mye om å gi ankerfester og et fellesskap man kan tilhøre i det vanlige samfunnet. Man må se at det er mulig å få jobb, venner og et verdig og meningsfullt liv.

For å lykkes med dette viser erfaringene fra Sverige at et sentralt suksesskriterie er å kombinere fagfolk på feltet sammen med troverdige rollemodeller. Målgruppa trenger forbilder å strekke seg etter, som har gått veien før, samtidig som de trenger fagpersoner som kan være brobyggere inn mot det offentlige hjelpeapparatet.

Forandringshuset er i gang med å bygge opp en stab med både fagstillinger på feltet og andre som har hoppet av. I tillegg jobber de for å få til et systematisk samarbeid med politi, NAV, Barnevern, SaLTo og andre ideelle organisasjoner på feltet.

Kan ikke møte hat med motstand

Landmark og Stove-Lorentzen ser et stort behov for å støtte individet ut av miljøet. Som en del av en ekstrem gruppe er tankegangen ofte svart-hvitt. For å oppdage at verden er mer nyansert trengs støtte. Bistand til å finne frem egne ferdigheter og evnen til å tenke helt nytt om verden og andre mennesker.

Oppholder man seg i et lukket ekkokammer bekreftes eget verdensbilde. Selv om folk kommer på andre og bedre tanker, er det mange som føler seg så stigmatisert av samfunnet, at det er lettere å bli værende og heller fortsette å gjøre ting man egentlig ikke tror på.

– Det må et program til, som favner bredt. Viktigst er å klare å få til helhetlig skreddersydd tilbud som strekker seg over tid, da disse har komplekse utfordringer, påpeker Stove-Lorentzen.

Det kan være mangesidige utfordringer som hindrer mulighetene til å stå på egne bein. I dette er hjelpetilbudet i dag fragmentert. Profesjoner som innehar erfaring og faglig kompetanse må settes sammen for å løse oppgavene, og de må få rammebetingelser som gjør dette mulig. Så enkelt. Og så vanskelig.

Et effektivt program vil kreve tilstedeværelse 24/7. Det vil måtte strekke seg over tre år, med oppfølging og aktivitetstiltak døgnet rundt.

– Vi ønsker å prøve avhoppermodellen til Fryshuset helhjertet i Norge. På den ene siden heftes vi av økonomi, på den andre siden, som er vel så viktig, handler det om vår evne til samarbeid og koordinering av tilbud. Et bilde på dette er pakkeforløpet man får som kreftsyk. Rett innsats i rett rekkefølge er avgjørende for å bli frisk, sier Landmark.

Tiltakspakker

– Norge mangler et godt og skreddersydd tilbud til de som er motivert til å forlate radikale og ekstreme miljøer, påpeker Stove-Lorentzen og legger til at trusselvurderingen viser behov for at Norge må ta tak i utfordringene ved hjelp av en bred tiltakspakke.

Det etterlyses politisk vilje til å prioritere dette. Det er behov for å etablere en retning der det et nasjonalt høykompetent program står sentralt. Programmet bør komme i tillegg til andre nødvendige virkemidler hos både politi og barnevern.

– Erfaringer fra Sverige viser at det offentlige har mye å tjene på å inngå forpliktende samarbeid med ideelle og frivillige aktører, særlig med tanke på relasjonsbygging ut i de radikale og ekstreme miljøene. KFUK-KFUM Forandringshuset står klare til å gå i gang. Det som mangler er politisk vilje til en helhetlig satsing, konkluderer lederen.

– Det bør etableres et nasjonalt senter for avhoppervirksomhet i Norge, og dette bør driftes av en ideell aktør som kan bygge bro mellom målgruppen og det offentlige hjelpeapparatet, avslutter Stove-Lorentzen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...