– Dette er et av de mest spennende valg vi har hatt, sier Geir Helljesen til Akersposten. – Det politiske landskapet hadde sett helt annerledes ut dersom Venstre ikke hadde klart sperregrensen og Miljøpartiet De Grønne hadde maktet og karre seg over fire prosent.
LILLEAKER: – Men vi har en rekke meget spennende stortingsvalg bak oss, fortsetter Helljesen og nevner i fleng 1969, 1973, 1977, 1989, 2005 og 2009. Onsdag 27. september klokken 12 skal NRK-veteranen holde foredrag på Ullern kultursenter om hva som nå venter oss på den hjemlige politiske arenaen. Partiene på borgerlig side har begynt sine samtaler. I Arbeiderpartiet er posisjoneringen og maktkampen allerede i gang.
– Mange husker trolig valget i 1977. Statsminister Oddvar Nordli trodde valgnatten at han hadde tapt valget og måtte gå av. Så, etter at den egentlige opptellingen av stemmer var unnagjort, ble det oppdaget at 50 stemmesedler i Nordland, som skulle til Sosialistisk Venstreparti, var plassert på Arbeiderpartiet. Da det var rettet opp, førte det til at Hanna Kvanmo likevel berget plassen sin i Nordland – og Oddvar Nordli var reddet.
Årets skandale
Årets skandale var at alle forhåndsstemmer ikke kunne telles i tide. Siste frist for å avgi forhåndsstemme var fredag før valget. Men, - det er ingen postombæring lørdag. For å være sikker på at alle forhåndsstemmene kom fram, måtte fristen for å regne dem med, vært flyttet til tirsdag klokken 17.00 – altså dagen etter valget. Det skapte en helt unødvendig usikkerhet for opptellingen valgnatten.
– Det kunne vært løst ved å sette siste frist for forhåndsstemmegiving til torsdag før valget.
Sperregrensen
Ved dette valget kom det klart fram at det å klare sperregrensen på fire prosent, er av stor betydning.
– Vi har en slik grense for å gjøre de store partiene styringsdyktige, sier Helljesen. Han satt i Valglovutvalget og gikk selv inn for en sperregrense på tre prosent. I Danmark er den på to prosent. Etter valget har vi sett i media at det er uttrykt ønske om å se på denne grensen på nytt. Er den riktig satt.
Ved dette valget ble det avgitt fler stemmer til alle de andre partiene samlet sett, enn det Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk. Likevel fikk den borgerlige siden flere mandater, men færre stemmer. Ved flere valg har det vært slik at antall stemmer ikke samsvarer med mandatuttelling. Dette slår begge veier.
Utjevningsmandat
Det velges 169 representanter til Stortinget. 19 av mandatene er utjevningsmandater. De er viktige for å få en mest mulig rettferdig representasjon.
– Om fire år er det igjen anledning til å justere mandatfordelingen mellom fylkene. Slik endring kan gjøres ved hvert tredje stortingsvalg.
Antall mandater fastsettes av antall mennesker som bor i fylket og hvor stort fylket er i areal.
– Befolkningsutviklingen gjør at mandatfordelingen derfor må endres fra tid til annen. En slik justering kan skje før neste storingsvalg.
I Oslo og Akershus står det ca. 18.000 stemmer bak hvert mandat. I Finnmark ca. 7.500 stemmer. Mange finner dette urimelig. Hvordan mandatene skal fordeles dersom fylker slås sammen til regioner, er foreløpig ikke endelig avgjort.
– Får vi en slik ny struktur, kan det bli en helt annen fordeling mellom ulike deler av landet vårt enn det vi har i dag, sier Geir Helljesen.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
