OSLO: Det diskuteres hett om ørene rundt reformen, kvaliteten på tjenester politiet leverer, og hvordan det går med gjennomføringen av politireformen. Som samfunn er det viktig at vi har en debatt om politiet, og for de som jobber i politiet er det viktig å bli stilt krav til.

Akersposten har snakket med Liv Finstad (68), kriminolog, «raddis», professor, sosiolog, feminist, forfatter, kvinnesaksforkjemper og mye mer. Hun kaller seg selv «politiets kritiske venn», og hun har fulgt politiet fra innsiden og utsiden i mer en 40 år. Dette har blant annet resultert i flere bøker. Les hele intervjuet her.

– Rart hvis prosessen gikk knirkefritt

De fleste mener noe om politiet, som Liv skriver i sin helt nye bok, «Hva er politi?». De fleste er enige i at et kompetent politi, som er nærmere publikum, der de bor, med gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgensdagens kriminalitetsutfordring, er viktig. I Norge er behovet for en reform av politiet begrunnet med at fremtidens politi må være i stand til å møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten.

Ikke alle, enten det er allmuen, media eller øvrigheta, er enige i de grepene som er tatt i reformen. Men det er ingen tvil om at reformen er omfattende, og at det vil ta noe tid å få effekt av alle de endringene som gjøres. Det er samtidig åpenbart at politiet også påvirkes av en rekke forhold som ikke har noe med reformen å gjøre, men som i debatten fort knyttes til politireformen.

– Det er en stor reform, og det ville vært rart hvis prosessen gikk knirkefritt. Som organisasjon er det viktig med kontinuerlig utvikling, og vi skal samtidig gjøre best mulig jobb her og nå. I dette blant annet jobbe for å unngå etableringer av miljøer vi ikke ønsker, sier den erfarne politilederen Kenneth Berg, som i dag besitter rollen som politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt.

Berg har 200 ansatte under seg. Det operative har vært hans sti, men de siste 11 årene har han jobbet som leder i politiet. Han ble kjent med Liv i forbindelse med Bevæpningsutvalget, men han kjente til hennes forskning som resulterte i «Politiblikket».

Han mener boken til Liv har mange viktige budskap, som gir rom for refleksjon. Blant annet er hennes tanker om politiets samfunnsoppdrag og den tilbakeholdne tradisjonen nyttig for alle nivåer i politiet å reflektere over. Dette ligger som et grunnlag for hvorfor politiet i Norge er som det er.

– Liv setter et analytisk søkelys på politiet, og hun har tilbakelagt et langt og nitidig arbeid gjennom sin forskning. Hun bidrar med økt fokus på viktigheten av den gode dialogen og samarbeidet mellom publikum og politi. Liv sier noe om munnhellet om at den som har skoen på vet best, og hun mener at det blir en utfordring for demokratiet hvis det gir avgjørende vekt når viktige og prinsipielle veivalg om politiet skal tas. Ofte fremstilles erfaringskunnskap og akademisk kunnskap som en motsetning, og politiets synspunkter skal selvfølgelig veie tungt, sier Berg.

– Men vi politiledere må sørge for at innehaverne av begge disse kunnskapsformene respekterer hverandres perspektiv og samarbeider, og gjennom dette evner å komme frem til kloke og fremtidsrettede beslutninger, fortsetter han.

Et viktig signal i denne reformen er det forebyggende, som skal være politiets primærstrategi. Historisk sett har politiets kriminalitetsforebygging først og fremst vært knyttet til arbeid med barn og unge. Nå er det utarbeidet en strategiplan for hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal bli en primærstrategi på alle politiets virksomhetsområder. Fokuset fremkommer blant annet i Politiets virksomhetsstrategi frem mot 2025, hvor det å være i forkant av kriminalitet er en av fire strategiske tema.

– Liv kaster opp noen problemstillinger, og selv om jeg ikke er enig i alt, er det viktige betraktninger som er nyttig å ta med videre. Vi står midt i en omfattende politireform, hvor målet er å sette politiet i stand til å yte bedre polititjenester gjennom strukturendringer og kvalitetsforbedringer. Det er et mål det er lett å slutte seg til, men tiltakene har skapt, og skaper, debatt. Politireformen handler også om å ruste politiet bedre til forebyggende arbeid, gjennom å ha en forebyggende tanke i alt vi gjør, sier Berg.

– Selv om Sør-Øst politidistrikt ikke har de samme utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet og gjenger, er det viktig å se til Oslo, og derfra ta med lærdom. Det handler om å jobbe proaktivt. Liv påpeker noe viktig der hun trekker frem det å jobbe tett med andre aktører. Det være seg barnevern, kommune, frivillige organisasjoner osv. Det er nyttig å samle de kreftene som har en aksje i en problemstilling, sier han.

Han legger til at Liv, som kritisk venn av politiet, er en ressurs, der hun kommer med noen vinklinger og budskap, som er nyttig å ta med seg i debatten om politiet.

– Ved hennes perspektiv har hun utgjort en forskjell for norsk politi og hvordan vi samspiller med samfunnet rundt oss. I dette spiller hun politiet gode.

I Norge har vi et politi med høy tillit. Noe som understøtter verdien av politiets samfunnsnyttige oppdrag. Politiet er en ryddig organisasjon, som gjør et essensielt arbeid i samfunnet, og innad er det også et godt miljø.

– Mye som er krevende

Trygghetsfølelsen knyttet til norsk politi er høy over hele landet. Folk flest mener at verdiene, og egenskapene, «er kompetent» og «tar ansvar» passer godt til politiet. Samlet sett viser undersøkelser at befolkningen har høy tillit til politiet i Norge.

– Politiet jobber med mye som er krevende, hver dag, men samholdet og kulturen bidrar til at vi er flinke til å håndtere vanskelige situasjoner for innbyggerne og i tillegg tar vare på hverandre etterpå. Norsk politi er også gode på å forholde seg til ulike type mennesker, noe som er en avgjørende kompetanse i vårt arbeid. Jeg er stolt av norsk politi, sier politiinspektør Berg.

LES OGSÅ: Hun er politiets kritiske venn

Problemorientert politiarbeid er en helhetlig arbeidsfilosofi. Formålet med denne tenkningen er å gjøre politiet mer effektive i arbeidet for å forebygge og redusere kriminalitet.

Liv skriver om frykten for militarisering, hvor hun blant annet nevner fire sjekkpunkter egnet til å bestemme grader av militarisering; organisasjon, operativ tilnærming, utstyr og kultur. Militarisering kan eksempelvis vise seg organisatorisk ved at det opprettes politienheter som har fått spesiell opplæring i å håndtere skarpe situasjoner, en opplæring som har likhetstrekk med opplæringen spesialsoldater i forsvaret får.

Berg sier at den mest spissede operative styrken i Norge er beredskapstroppen som er tilknyttet Oslo pd, men som er en nasjonal bistandsressurs. Disse mannskapene trener mye og holder et høyt faglig nivå, men de bruker også mye av tiden sin på ordinær bilpatruljering. Han anser dette som et godt eksempel på at norsk politi har ressurser for de mest krevende oppdragene, men samtidig fokuserer på det sivile preget.

Men etter 22. juli er det ingen tvil om at samfunnet har høyere forventer til politiet når det kommer til blant annet responstid og responskvalitet. Forsvarets og politiets ressurser må sees i sammenheng og brukes på den mest effektive måten for samfunnet. Det er i dag et styrket samarbeid mellom politiet og forsvaret, og det samarbeidet gjør oss bedre i stand til å respondere slik det forventes av oss, sier Berg.

– Livs refleksjoner i forhold til skillet mellom politi og forsvar er viktig og det er vi bevisst på, og dette samarbeidet er blant annet regulert gjennom Instruks om forsvarets bistand til politiet. Men vi er et politi av vår tid, og samfunnet forventer mer av oss. Derfor er et regulert og godt samarbeid mellom politi og forsvar god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser, noe som kommer innbyggerne til gode, avslutter Berg.

LES OGSÅ: Hun er politiets kritiske venn