Akersposten

Kamp mot "monstermastene":

- Skal kjempe med nebb og klør for å få dette ned i bakken

MÅ VEKK: Budskapet er klart. Disse mastene skal ikke erstattes av luftspenn med dobbelt så høye master. Fra høyre: Eirik Lae Solberg, Ingrid Hopp, Tore Strandskog og Anita Leirvik North. Foto: Vidar Bakken

Akersposten møtte representanter for Oslo Høyre, som understreker at partiet vil gjøre sitt ytterste for å hindre at de såkalte monstermastene skal bygges gjennom Bydel Ullern. Stortinget kan bli løsningen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

MONTEBELLO: En av dem som kan påvirke beslutningen i siste instans, nemlig Stortinget, er Eirik Lae Solberg med sin 7. plass på Oslo Høyres stortingsliste. På en vandring langs høyspentmastene retning Ullernåsen, deltok også leder av Ullern byutviklingskomite, Tore Strandskog, Høyres gruppeleder i bydelsutvalget Ullern, Ingrid Hopp og Høyres gruppeleder i bydelsutvalget Vestre Aker, Anita Leirvik North.

Med nebb og klør

- Solberg, du håper å få plass på Stortinget. Hvordan kan du påvirke beslutningen som kan hindre at de mastene vi passerer i dag ikke vil bli erstattet av dobbelt så høye master?

- Da kommer jeg og Oslo Høyre til å jobbe beinhardt for å legge kabelstrekket i bakken. Vi kan ikke ha en situasjon med enorme master og luftledninger som er planlagt gå gjennom boligområder og viktige grøntområder midt i byen. Det er altså snakk om 38 meter høye master, som fra lang avstand vil negativt påvirke byens visuelle profil. Dette er ødeleggende både for dem som bor i nærheten av master og luftledning, men også for alle dem som har dette som sitt nærområde. Kommer jeg inn på Stortinget skal jeg kjempe med nebb og klør for å få dette ned i bakken, sier Solberg.

Med fortsatt regjering og med Høyre som største parti, vil Solberg med sin 7. plass på Høyres stortingsliste, ha en rimelig sikker plass på stortinget. I og med at to Oslo-representanter (Ine Marie Eriksen Søreide og Nikolai Astrup) sitter i regjering, er han sikret en plass på tinget om Høyre får inn fem representanter fra Oslo. I dag har Oslo-partiet seks representanter.

- Jeg har engasjert meg i denne saken siden 2013 og tok det opp igjen i bystyret for to år siden. Det munnet ut i et enstemmig vedtak i bystyret med en høringsuttalelse der Oslo kommune ber om at den nye strømforsyningen må legges i bakken. Det var byrådet som fremmet forslaget etter at Høyre tok opp saken i bystyret.

Enormt engasjement

- Hvordan er så engasjementet lokalt i dag? Bydelsutvalget i Bydel Ullern har også et enstemmig vedtak som i likhet med bystyret går inn for kabel i bakken.

- Det er et enormt engasjement lokalt for å hindre monstermastene, som det heter på lokalmunne. Det samme engasjementet finner vi også hos politikerne lokalt. Gjennom å få kablene i bakken fjerner vi også påvirkningen av elektromagnetisk stråling, som mange er opptatt av, samtidig som vi frigjør store naturområder i byggesonen. Samfunnsøkonomisk er det en betydelig fordel å foreta denne investeringen, i stedet for de enorme mastene som har et tidsperspektiv på 90 år. Merkostnadene med å legge det i bakken vil bli tatt over nettleien og det er ikke snakk om mange kronene per abonnent. Dette er ikke penger som tas ut av statskassen. Det er forbrukerne som betaler, sier Tore Strandskog.

- For å sammenlikne med vannbehandlingsanlegget, som er blitt vesentlig dyrere enn planlagt, så vil det ramme forbrukerne med flere tusen kroner årlig. Investeringen gjennom å legge kabler i bakken, vil i svært liten grad ramme forbrukerne. Det er snakk om noen titalls kroner - altså av en helt annen størrelsesorden. Dessuten er det nasjonale regelverket, som styrer når kraftlinjer skal legges i bakken, som sydd for å begrunne at kablene legges i bakken her. Det er ikke noe sted i landet, annet enn her og på Ulven i Oslo, som passer bedre til ordlyden i regelverket, som gir føringer for hva som skal til for å legge kraftlinjene i bakken, understreker Solberg.

- Allmenne hensyn står sterkt i Energiloven og når det er snakk om å ta allmenne hensyn, så er jo dette et stjerneeksempel. I stedet har altså Statnett som første prioritet, å føre ny strømforsyning gjennom tettbygde strøk i form av enorme master, sier Strandskog.

- Det er også stort engasjement rundt denne saken i Bærum og våre representanter i Akershus valgkrets kommer helt sikkert også til å engasjere seg i denne saken, forsikrer Solberg.

Les også: Advarer mot monstermaster gjennom tette boligstrøk

Store konsekvenser

- Selv om kraftlinjen i mindre grad har betydning for Vestre Aker, så føyer dette seg inn i rekken av store prosjekter som har stor betydning for befolkningen i de to bydelene. Ikke minst gjelder dette vannbehandlingsanlegget som har store konsekvenser for beboerne både i Ullern og Vestre Aker. Nå er det viktig at et så stort infrastrukturprosjekt blir gjennomført på en riktig måte og som kommer de mange tusen berørte til gode, sier Anita Leirvik North.

- Det er snakk om at det skal investeres 140 milliarder kroner for å bygge nytt nett i Norge. Å legge kablene i bakken i stedet for master er snakk om småsummer i den forbindelse. Nettet skal bygges i et hundreårs-perspektiv. Da må det være både robust og fremtidsrettet, understreker Strandskog.

- Det er også et stort press på Oslos boligmarked. Noen av områdene som blir frigitt uten master, som ikke er direkte friområder, kan utnyttes til boliger. Det er også en del av det samfunnsøkonomiske regnestykket, sier North.

- Det er jeg enig i. Det er viktig at vi får en fremtidsrettet strømforsyning til Oslo. Det er da en forutsetning at strømforsyningen må legges i bakken for å frigjøre arealer til gode bomiljøer, friområder, parker og lekeplasser. Ikke minst veier hensynet til berørte beboerne tungt, sier Ingrid Hopp

- Jeg har kjempet for denne saken siden 2013 og jeg håper jo at jeg også får sjansen til å kjempe for denne saken på Stortinget, når beslutningen skal tas der, avslutter Solberg.

Deretter møtte representantene deler av aksjonsgruppen, som i flere år har jobbet for å hindre utbygging av master. Disse hadde mye og ny informasjon i saken. Leder av Høyres bystyregruppe, Anne Haabeth Rygg, kom forsinket til selve intervjuet, men var klar på at dette var en viktig sak for partiet.

- Bystyret har samlet vært klar gjennom sin høringsuttalelse. Viktige bynære områder skal ikke belastes med kolossale strømførende master i fremtiden, sier Rygg.

Saken fortsetter under bildene

MØTE MED AKSJONSGRUPPEN: Fra høyre: Øystein Ore (aksjonen), Hans Jul Mikkelsen (aksjonen), Tore Strandskog (H), Anne Haabeth Rygg (H), Helge Kleivane (aksjonen), Anita Leirvik North (H), Eirik Lae Solberg (H) og Ingrid Hopp (H). Foto: Vidar Bakken

Mangelfull og underkommunisert

Representanter for aksjonsgruppen, «Nei til monstermaster i tettbygde strøk», med sine 5400 medlemmer, peker på flere områder ved Statnetts samfunnsøkonomiske analyse, som de mener er direkte feil, mangelfull eller underkommunisert. De er kritiske til at Statnett ensidig prioriterer laveste investeringskostnad høyest i forbindelse med luftspenn, selv om Statnett selv har beregnet at kabling i bakken vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst på 980 millioner. Senere har en arbeidsgruppe av samfunnsøkonomer kommet med en alternativ analyse, som konkluderer med at kabling har en samfunnsøkonomisk gevinst på minst 1,5 milliarder kroner. Statnett har beregnet en investeringskostnad på 240-320 millioner for luftspenn og 1120 – 1370 millioner for kabling. Med det siste regnestykket «vinner» den alternative analysen klart.

Elektromagnetisk stråling

Strekket med eventuelle nye høyspentmaster vil direkte berøre nærmere 3000 boligbygg i Oslo og Bærum med rundt 6000 beboere. Aksjonsgruppen peker på at forsyningsnettes høyeste spenningsnivå skal føres i luftspenn gjennom tettbygde strøk, noe som aldri er gjort før. Selv om det er ulike oppfatninger om i hvilken grad dette påvirker folk, så er det liten tvil om at det er en psykisk belastning for mange med frykten for elektromagnetisk stråling.

- Denne frykten er reell for mange og det i seg selv er helsefarlig, understreket Helge Kleivane i Ullernåsen boligsameie i den forbindelse.

Illustrasjon fra møtet som aksjonsgruppen hadde med NVE

Frigjør arealer

Det ble også påpekt at Statnett i konsesjonssøknaden, i liten grad hensyntar at kabel i grøft/tunnel frigjør store arealer som øker kvaliteten på bomiljøene og at frigjøringen legger til rette for nye naturopplevelser, friluft og arealutnyttelse. Blant annet vil det få positive konsekvenser for barn og ansatte ved Lysejordet skole, som i dag har luftspennet tett på skolen. Visuelt vil de 38 meter høye mastene være langt mer synlige over store deler av byen, enn dagens master.

At både Oslo og Bærum kommuner har stilt krav om at strømforsyningen må legges som kabel i bakken, blir understreket av aksjonsgruppen, samt at en årlig økt nettleie på noen titalls kroner for å finansiere kabling i bakken, ikke kan veie negativt tungt i denne sammenheng.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...