«Høstens valg er et veiskille for Oslos elever»

JENTENE TAPER: Saida Begum mener at jentene med gode karakterer vil bli rammet med SVs forslag til nye opptakskriterier, som for eksempel her ved Ullern videregående. Foto: Vidar Bakken

Høyres ordførerkandidat, Saida Begum, mener byrådets forslag til skolevalg vil gjøre det vanskeligere for elever med gode karakterer å komme inn på skolene de ønsker.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Byrådet ønsker å gjøre det vanskeligere for skoleelever fra Ullern og Vestre Aker bydeler å komme inn på de mest populære videregående skolene i Oslo. Ekstra vanskelig vil det bli for alle jenter som jobber og står på når fritt skolevalg etter planen erstattes men en ordning hvor foreldrenes inntekt og elevens kjønn også tillegges avgjørende betydning.

Om lag 7000 tiendeklassinger i Oslo har bare noen få uker igjen av grunnskolen. Nå forbereder de seg til eksamenstiden, for deretter å vente i spenning på å se hvilken av de videregående skolene og linjene de søkt seg til de kommer inn på. I Oslo har vi fritt skolevalg. Ikke alle får førsteønsket innfridd, men de fleste. I fjor kom 63,4 prosent av elevene inn på utdanningsprogrammet og den skolen de hadde satt aller øverst på listen. 85,8 prosent kom inn på linjen de ønsket, og en annen av skolene de selv hadde ønsket seg til enn den som sto aller øverst.

Denne friheten til selv å velge ønsker byrådet i Oslo å ta fra elevene. Elevene i Osloskolen står derfor foran et veiskille. Valget til høsten står mellom en Osloskole som prioriterer det faglige innholdet og følger opp hver enkelt elev uavhengig av forutsetninger, eller en SV-skole hvor det å være helt gjennomsnittlig er godt nok for alle. Valget til høsten vil avgjøre om det også i fremtiden er elevene som skal velge hvilken videregående skole de skal gå på, eller om venstresidens politikere skal bestemme for dem.

Høyre er en garantist for fritt skolevalg, fordi ordningen har stor oppslutning blant elevene, og den er lett å forholde seg til. Det er opp til hver enkelt elev å jobbe så godt med skolearbeidet at de får gode nok karakterer til å velge hvilken skole de vil gå på. Vi tror alle jobber bedre med skolearbeidet om karakterene teller. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fra SV er av en annen mening. Hun hevder fritt skolevalg er fritt «bare for 18 prosent» av elevene. Tallet er en konstruksjon og viser bare hvor mange prosent av elevene som i 2018 hadde gode nok karakterer til å komme inn på den skolen som hadde det trangeste nåløyet.

At hele 18 prosent av tiendeklassingene i Oslo hadde over 5,44 i snitt er forresten helt fantastisk. Godt jobba! Det som burde interessere byråden er ikke hvor mange elever som kunne kommet inn på Elvebakken, men hvor mange som ikke kom inn på noen av skolene de hadde søkt seg til. I 2018 var det 154 elever. Det betyr at det bare var 2,8 prosent som ikke kom inn på noen av skolene de hadde søkt på. Mange av dem hadde ikke engang søkt på seks ulike skoler slik de har anledning til.

I Akersposten forteller skolebyråden om en pappa hun har møtt som har en datter med helt gjennomsnittlige karakterer. Hun kan med dagens inntak, forteller byråden, kun «velge» mellom én skole som hun ikke ønsker å gå på, eller å reise over en time hver vei til skoler i området hun ikke kjenner noen. Det byråden ikke sier noe om, er det uttalte målet om at Oslo skal få «en mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår og kjønn». I klartekst betyr det at det blir enda vanskeligere å komme inn på for eksempel Ullern videregående skole for jenter som jobber og står på fordi kjønnsfordelingen i dag er 60/40 i favør jentene. Gutter kommer til å stenge døren for jenter som har jobbet hardt med skolearbeidet. Når vi vet at byrådet også vil se på elevens levekår, altså foreldrenes inntekt, vil det i realiteten bli vanskeligere for de aller fleste elevene i Ullern og Vestre Aker å komme inn på skolene de ønsker seg til, uavhengig av om de er gutter eller jenter.

Høyre er ikke blinde for at enkelte skoler sliter. Derfor ønsker vi å etablere flere profilskoler, slik de nå gjør på Persbråten hvor det er etablert en toppidrettslinje hvor E-sport blir eget fag. Høyre vil heller styrke økonomien ved skolene som har få søkere og sette inn målrettede tiltak mot elever som sliter faglig, enn å straffe elever som jobber og står på. Vi har derfor foreslått et frivillig 11. skoleår for alle som av ulike årsaker rett og slett ikke er klare for videregående. Høyre vet hva som har løftet Osloskolen til å bli landets beste, og vi vil gjøre mer av det som fungerer. Det er tett oppfølging av hver enkelt elev, og fokus på å lære elevene lesing, skriving og regning. Grunnmuren for all annen læring. Fire år til med SV i førersetet for skolepolitikken kan komme til å koste Oslo dyrt. Våre elever fortjener bedre.

Saida Begum
Oslo Høyres ordførerkandidat og medlem av Kultur- og utdanningskomiteen

Les også:

Inga Marte Thorkildsen: «Kun én av fem kan fritt velge skole»

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...