Fra Almanakken for 1644, trykket i 1643 i Christiania. Onsdag holder historiker og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt ved Nasjonalbiblioteket, foredrag på Ullern kultursenter om våre første bøker.
At det ble mulig å trykke bøker, var en revolusjon og representerte samtidig en trussel mot makt og myndighet; tekster kunne spres i et mye høyere tempo enn da bøker ble kopiert og skrevet for hånd. Det å kunne trykke, representerer begynnelsen på informasjonssamfunnet. De første norske bøkene ble utgitt for 500 år siden.
LILLEAKER: Onsdag 20. februar klokken 12 kan du høre om de første norske bøkene, på Ullern kultursenter.
– De første bøkene i Norge ble trykket på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge, sier forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt ved Nasjonalbiblioteket.
I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. De ble trykket i henholdsvis Paris og København.
– Fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske, fortsetter Eidsfeldt, som er utdannet historiker. Hun legger til at først i andre halvdel av1600-tallet kom de første bøkene trykket i Christiania (Oslo), ut. Det var som regel ofte religiøse skrifter.
– Den aller første boken trykket i Norge, var imidlertid en almanakk for 1644, trykket året før.
Bøker – en trussel
En av de største revolusjonene i menneskehetens historie, sies å være oppfinnelsen av den moderne boktrykkerkunsten, det vil si å trykke tekster med løse typer. Mannen bak var Johann Gutenberg. Det som ble farlig for kongemakten og øvrigheten, var at tekster kunne spres i et mye høyere tempo enn da bøker ble kopiert og skrevet for hånd.
I Danmark-Norge ble det innført forhåndssensur allerede på begynnelsen av 1500-tallet. Alt som skulle trykkes, måtte først gjennomleses av professorene ved universitetet i København. For forfattere som bodde i Norge, måtte også biskopen lese gjennom teksten før den ble sendt til København. Dette gjaldt først og fremst for teologiske skrifter. Småtrykk ble det vanskelig å kontrollere for myndighetene. Både biskopens og professorenes sensurpåtegnelser ble på 1600-tallet trykt på baksiden av tittelbladet.
1600-tallet
– Jeg vil snakke om bøker som ble trykket på denne tiden – nærmere bestemt om bøker trykket i løpet av 1600-tallets siste halvdel, sier Eidsfeldt. Det vil blant annet dreie seg om hvordan bøkene så ut, hva slags skrifttyper en brukte, bøkenes format og dedikasjoner og eiernotater.
– Og litt om sensur, sier Eidsfeldt, som legger til at hun også vil plassere bøkene inn i den tiden de kom ut. Hvem bodde i Christiania og hvorfor akkurat disse bøkene.
– Hvem som etablerte seg som trykkere, er også en del av denne historien, sier Anne Eidsfeldt.
Spre informasjon
Opprettelsen av et trykkeri i Norge var en nasjonal viktig hendelse som fikk samfunnsmessig betydning for landet, både innenfor forvaltning, nyhetsformidling, faglig formidling og kulturliv.
I år skal den norske boken feires landet over. I løpet av året vil Nasjonalbiblioteket lansere en bibliografi over alle bøker trykt i Norge og utgitt av nordmenn i utlandet i perioden 1519-1850. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer, blant annet en bokhistorisk utstilling som skal åpnes i september.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
