Her er den første boken trykket i Norge

Fra Almanakken for 1644, trykket i 1643 i Christiania. Onsdag holder historiker og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt ved Nasjonalbiblioteket, foredrag på Ullern kultursenter om våre første bøker.

At det ble mulig å trykke bøker, var en revolusjon og representerte samtidig en trussel mot makt og myndighet; tekster kunne spres i et mye høyere tempo enn da bøker ble kopiert og skrevet for hånd. Det å kunne trykke, representerer begynnelsen på informasjonssamfunnet. De første norske bøkene ble utgitt for 500 år siden.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: Onsdag 20. februar klokken 12 kan du høre om de første norske bøkene, på Ullern kultursenter.

– De første bøkene i Norge ble trykket på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge, sier forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt ved Nasjonalbiblioteket.

I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. De ble trykket i henholdsvis Paris og København.

– Fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske, fortsetter Eidsfeldt, som er utdannet historiker. Hun legger til at først i andre halvdel av1600-tallet kom de første bøkene trykket i Christiania (Oslo), ut. Det var som regel ofte religiøse skrifter.

– Den aller første boken trykket i Norge, var imidlertid en almanakk for 1644, trykket året før.

Bøker – en trussel

En av de største revolusjonene i menneskehetens historie, sies å være oppfinnelsen av den moderne boktrykkerkunsten, det vil si å trykke tekster med løse typer. Mannen bak var Johann Gutenberg. Det som ble farlig for kongemakten og øvrigheten, var at tekster kunne spres i et mye høyere tempo enn da bøker ble kopiert og skrevet for hånd.

I Danmark-Norge ble det innført forhåndssensur allerede på begynnelsen av 1500-tallet. Alt som skulle trykkes, måtte først gjennomleses av professorene ved universitetet i København. For forfattere som bodde i Norge, måtte også biskopen lese gjennom teksten før den ble sendt til København. Dette gjaldt først og fremst for teologiske skrifter. Småtrykk ble det vanskelig å kontrollere for myndighetene. Både biskopens og professorenes sensurpåtegnelser ble på 1600-tallet trykt på baksiden av tittelbladet.

1600-tallet

– Jeg vil snakke om bøker som ble trykket på denne tiden – nærmere bestemt om bøker trykket i løpet av 1600-tallets siste halvdel, sier Eidsfeldt. Det vil blant annet dreie seg om hvordan bøkene så ut, hva slags skrifttyper en brukte, bøkenes format og dedikasjoner og eiernotater.

– Og litt om sensur, sier Eidsfeldt, som legger til at hun også vil plassere bøkene inn i den tiden de kom ut. Hvem bodde i Christiania og hvorfor akkurat disse bøkene.

– Hvem som etablerte seg som trykkere, er også en del av denne historien, sier Anne Eidsfeldt.

Spre informasjon

Opprettelsen av et trykkeri i Norge var en nasjonal viktig hendelse som fikk samfunnsmessig betydning for landet, både innenfor forvaltning, nyhetsformidling, faglig formidling og kulturliv.

I år skal den norske boken feires landet over. I løpet av året vil Nasjonalbiblioteket lansere en bibliografi over alle bøker trykt i Norge og utgitt av nordmenn i utlandet i perioden 1519-1850. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer, blant annet en bokhistorisk utstilling som skal åpnes i september.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...