Her blir kvinnen i 20-årene tilfeldig banket opp

Jentene går til angrep, her på en tilfeldig kvinne i 20-årene på Majorstuen – mens guttene gjerne filmer og legger ut på sosiale medier. Foto fra en filmsnutt fra angrepet

Mens de tre guttene på 13-14 år filmet, ble to unge jenter, henholdsvis 14 og 16 år, banket opp av flere jenter. Også kvinner over 20 har opplevd å bli banket opp uten forvarsel. Barn ned til 13-årsalderen organiserer seg i jentegjenger. Dette er jenter som dyrker vold og sprer frykt.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.04.2019 kl 10:32

MAJORSTUEN/OSLO VEST: «Jeg liker ikke blonde. De er så billige. Tror de er deilige. Hvis en blond bitch ser stygt på meg, kan det svartne helt.»

Dette er sitater Akersposten har blitt servert av jenter knyttet til gjenger i Oslo.

Flere voldsepisoder

Akersposten fikk tilsendt en video fra en anonym kilde, som viser en grov voldshendelse, der flere unge jenter går til fysisk angrep på to unge jenter tidlig fredag kveld. To av jentene blir liggende på bakken, og horden av yngre jenter sparker, spytter og slår. Sparkene treffer i ryggen, lysken, hodet og magen. Det skjer midt på Majorstuen, i fullt dagslys. Den ene jenta ligger forslått tilbake. Hun dekker til hodet, og krøller seg sammen.

– Det er viktig å vite at dette er jenter som ofte har med seg en historie. Får ikke jentene hjelpen de trenger, kan det få alvorlige konsekvenser for resten av deres, og potensielt andres liv, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til Akersposten.

Hendelsen kommer i tillegg til andre svært grove voldshendelser denne palmehelgen, både på fredag og søndag. Det er aggressiv adferd, anklager, trusler og vold. Virksomheten filmes, før det legges ut på sosiale medier, eller benyttes som pressmiddel overfor nye mulige ofre.

– Utvikling i feil retning

Politiet har ved flere anledninger den siste tiden pekt på en uheldig utvikling, der de stadig erfarer at enkelte ungdom har mindre respekt for dem. Politiet representerer hele samfunnet, og de lover som er vedtatt.

I dag blir den som forulemper politiet med skjellsord og utilbørlig adferd, straffet med bot. For gjerningspersoner under 15 år finnes det marginale virkemidler som tar brodden av den unge som er fanget i en løpebane der kriminalitet og vold styrer fremferden.

– Utviklingen i deler av ungdomsmiljøene går i feil retning, og vi mangler ressurser og reaksjoner både hos politiet og andre hjelpeinstanser. De unge dette gjelder er både over og under 15 år, og voldshandlingene de utfører blir ikke møtt med adekvate reaksjoner, sier avsnittsleder med Majorstuen politistasjon, Johan Benitez.

– De som er involvert i alvorlige hendelser, er stadig yngre. Vi ser også en generell tendens til et større samfunnsproblem, der flere unge mangler respekt for alle voksne, også politiet, fortsetter han.

– Vi ser svært alvorlig på hendelsene i helgen, der unge uskyldige jenter har blitt utsatt for grov vold, sier Benitez.

Ungdomsgjengen har dyttet politibetjenter unna, og politiet fant en kniv på en av jentene. De anholdt fire ungdommer på 13 og 14 år etter de tre voldsepisodene.

Det politiet kjenner fra tidligere, er «beefing», noe som til en viss grad er avtalt tid for å slåss, mens andre ser på. Det vi ser fra helgen, er uprovosert vold, og noen av jentene som ble angrepet fredag, er over 20 år gamle og tilfeldig forbipasserende.

– Dette er unge jenter og gutter som viser lite tegn til forståelse for hvordan voldsbruk, ran og trusler påvirker dem som utsettes for dette. Det vil i praksis si lite empati, herunder evne til å sette seg inn i en annens situasjon, sier politilederen.

– Det uroer politihjertet mest, er hva fremtiden vil bringe for ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, av den grunn at det gjør noe med deg selv når du begår kriminalitet. Det er ikke bare skadelig for andre, det skader også gjerningspersonenes indre liv, sier Benitez.

– Vi trenger helhetlige habiliterende tiltak både i og uterfor institusjoner som ivaretar enkeltindividets behov for oppfølging, og samfunnets behov for trygghet, legger avsnittslederen til.

Et nærliggende og viktig spørsmål retter seg til når ble det først oppdaget at barnets adferd var problematisk?

Uavhengig av bydeler, er det slik at når disse ungdommene blir tatt for vold, bekymringsfull adferd eller annen truende fremferd, så har alle barna barnevernet til felles. Gikk det fra null til hundre på to dager? Sannsynligvis ikke.

– Politiet kan forebygge, avdekke kriminalitet og sette inn tiltak, men hva gjør vi som samfunn? spør Benitez.

– Vi trenger institusjoner som tar vare på oppfølging og habilitering. Vi trenger helhetlige institusjoner som på en eller annen måte tar opp planmessig arbeid over tid, da det er åpenbart at disse unge trenger mestring i grunnleggende ferdigheter og i mange tilfeller traumebehandling og annen hjelp, påpeker han.

Dyrker vold og sprer frykt

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier til Akersposten at jentene dyrker vold og setter seg i respekt ved å skape frykt. Hun mener jentene er mye mer lik gutter enn jenter ellers. De har samme type forbilder, og de søker de samme erfaringene. Hun har møtt tenåringer ned til 12-13-årsalder som velger «gangsterveien» for å få anerkjennelse. Forskeren mener disse jentene har det samme forholdet til voldsutøvelse som kriminelle gutter.

– Flere har problemer med aggresjonen sin, og de mangler den innlevelsesevnen andre jenter har. Felles for flere av disse jentene er en kaotisk oppvekst, preget av utrygghet. Jentene har ofte vært vitne til vold, eller blitt utsatt for vold selv, og gjengen kan bli en erstatning for en familie, en slags beskyttelse de ikke fant hjemme, fortsetter forskeren.

– Jentene dette gjelder, har nesten den samme terskelen for vold som guttene, noe som innebærer at de lettere tyr til vold, og at voldshandlingen stanser senere. Disse jentene kan like godt gå løs på kjæresten sin, som på en venninne, påpeker Bjørnebekk.

– Et annet alvorlig aspekt er at jentene lar seg fascinere av voldsfilmer og subkulturer gjennom musikk, i tillegg synes enkelte å tiltrekkes av menn med aggressive og psykopatiske trekk, sier hun.

Amerikanske undersøkelser viser at gutter som har vært utsatt for overgrep, går over i overgriperrollen, mens jenter har en tendens til å fortsette som ofre. Bjørnebekk kjenner til eksempler der det å ha blitt banket opp, har vært et av opptakskriteriene i en gjeng, sier hun.

– Belønnes for sin adferd

Bjørnebekk og Benitez får støtte fra Michel Mateos, tidligere narkoman, straffedømt, langer og torpedo. I dag jobber han med ungdommer som sitter fengslet – og deres pårørende.

Mateos legger til at jentegjenger har eksistert lenge. Jentene dette gjelder belønnes for sin dårlig adferd, og det nærer videre til dårlig oppførsel. En jente på 14 år kan ha stor makt.

– Min erfaring er at disse jentene har tøffere psyke enn gutta, og de står rakrygget bak trusler via meldinger og ord. Enkelte går med kniv, og flere er involvert i grov vold. Noen lefler også med rusmidler, der rusen gir en mulighet til å legge lokk på følelsene, sier Michel Mateos. På 90-tallet var han en av karakterene bak «Ungdom mot vold», organisasjonen med kunnskapsbasert viten som reiste rundt med forelesninger og veiledning.

– Jentegjengene har høy fryktkapital. De kan gjør hva de vil, når du vil, fremholder han.

Jenter holder det gående med fiendtlighet, og Mateos kjenner til et par av disse, gjennom sitt arbeid med veiledning. Han forteller at dette er unge jenter som er opptatt av å være «bad ass». «Jeg tar heller folk før de tar meg». Deres liv er preget av en svekkende tillit til voksne. Den har blitt brutt. De motiveres av frykten de skaper, og volden er belønning.

– Man må spørre seg hva motivasjonen deres er, sier Mateos. I «Ungdom mot vold» tok vi med oss de unge som var ansett som «verstinger». Vi dro på to ukers turer, var sammen, og vi voksne var tilstede. Vår måte å jobbe på var preget av tilstedeværelse og samhold, vi jobbet tross alt med unge gutter og jenter som aldri hadde erfart trygge voksne. Først da brytes muren ned og man kommer inn til kjernen, hvor jentene kan få hjelp til å endre sitt mønster.

– Den gruppen unge vi ser i dag, som ikke favnes av den hjelpen barnevernet kan bidra med, trenger noe annet enn den klassiske institusjonen. De trenger kontinuerlig tilstedeværelse fra trygge vokse. Disse jentene trenger solide folk som har peiling. Man må tenke nytt i forhold til ressurser til disse barna. Skreddersydde erfaringskonsulenter, som er skarpskodde. Det må penger inn i dette feltet, og det haster! sier han.

– Det skal litt mer til en gode intensjoner. Vi må mobilisere og samle gode ressurser. Tenke nytt, jobbe sammen, avslutter Mateos.

Stove Lorentzen (H): – Innsats må prioriteres

Problemstillingene er ikke nye. På bekostning av livet til allerede sårbar ungdom, og til fare for nye ofre. Ungdommer med ulik etnisk bakgrunn samler seg for å slåss og for å fremprovosere voldshendelser. Dette bidrar til et utrygt sted for alle. Dårlig moral og mangelfulle skikkede holdninger er også̊ et problem. Politiet uttrykker frustrasjon over at det er lite de kan gjøre, annet enn å stoppe akutte situasjoner som oppstår.

– En økt innsats mot denne gruppen må prioriteres fra kommune og stat, både for å forebygge en kriminell løpebane hos den enkelte ungdom, og for å forhindre at andre ungdommer blir rekruttert inn i uheldige miljøer, påpeker leder for helse- og sosialkomiteen, James Stove Lorentzen.

– Den ene av jentene går på skole i Oslo vest, og hun er godt kjent for barnevernstjenesten og politiet. Dette innebærer at det er en kjent problemstilling, ingenting er nytt. Nå ser vi dette stadig oftere, og jeg forstår det slik at grupperinger med jenter sprer mye frykt. Dette er noe ungdom har være redde for lenge, sier han.

Grovt språk mot politiet

Akersposten har hørt fra vitner som var tilstede under hendelsene i helgen. De forteller at det var tre-fre jenter i 13-14-årsalder, i tillegg til tre gutter i samme aldersgruppe som filmet hendelsene mens de lo. I dag er alle involverte redde for å snakke med politiet, i frykt for represalier.

Det fortelles at de to unge jentene, søndag ettermiddag hadde vært på et spisested ved Majorstukrysset. På utsiden ventet en større samling unge jenter og gutter, hvorav én av de forsøkte å fremprovosere bråk ved å komme med anklager mot jentene.

Jentene skal ha forsøkt å vri seg unna, samtidig som de ba om å få være i fred. En av jentene klart å løpe unna, men gjengen fikk et godt grep om den andre, og holdt henne tilbake. Hun ble banket opp, før gjengen stakk av fra stedet.

Jentene fikk varslet politiet. Etter kort tid fikk politiet en ny melding, denne gangen omhandlet det en jente i 14-årsalder som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino. Idet politiet skulle kontrollere ansamlingen av unge jenter og gutter, skal de ha de satt seg opp mot politiet med aggressiv fremtoning og grovt språk.

– Kan ødelegge liv

– Med bakgrunn i at dette er jenter som er kjent av politiet fra tidligere, og også barnevern, viser dette åpenbart at det er noe alvorlig galt med måten barnevernstjenesten fungerer, sier James Stove Lorentzen.

– Dette er barn og unge som tar et bevisst valg, ved at de filmer, banker opp, truer og legger filmen på sosiale medier. Det er også et fenomen der denne volden ser ut de å være et ytterligere grep som brukes for å spre frykt.

– Dette er uakseptabelt, og det kan ødelegge livet til unge mennesker. De som blir angrepet blir skadet på kropp og sjel. Brist i et ribben heles, men indre skader av redsel er verre. Å bli utsatt for vold, midt på lyse dagen på Majorstuen, kan forårsake lang tids skade, sier James Stove Lorentzen.

– Her svikter barnevernet. Dette er barn som er, eller bør være i barnevernets varetekt, og her må det helt andre tiltak til for å stoppe utviklingen. Vi har et ansvar ovenfor alle ofrene og samfunnet, og vi har et ansvar ovenfor barn og unge som har en bristet barndom med et påfølgende negativt adferdsmønster.

– Vi må ikke gå å vente på at unge skal begå kriminalitet

– Man kan spørre seg hvordan dette kan fortsette. Man risikere faktisk at ungdom setter seg i en situasjon hvor det kan gå alvorlig galt, og herfra ødelegge eget liv og andres. Her må noen gjøre noe umiddelbart, og det er foruroligende at det ikke legges til rette for tiltak umiddelbart, sier politikeren.

Stove Lorentzen er overrasket over at det ikke er fokus på jentene det er snakk om, i gjenger, når dette tydeligvis ikke er nytt. Han er også opprørt over at bystyret ikke er informert om at det finnes grupperinger med jenter som forvolder skade. Det har vært mye snakk om guttegjenger i andre deler av byen, hvorfor har det ikke vært satt inn tiltak mot jentegjengene?

– At politiet ikke har de midlene, eller sanksjonene, de trenger, er i utgangspunktet svært illevarslende, mener lederen. Men når det først er slik, virker det ytterligere håpløst og naivt at ikke barnevernstjenestene har de hjemlene som skal til for å ivareta denne gruppen barn.

– Når det ikke skal møtes med reaksjoner fra politiet, og barnevernstjenesten ikke mestrer oppgaven, hva da? spør han avslutningsvis.

– Politiet har ingen annen rolle en å plukke opp de unge, og levere dem til barnevernet, hvor sistnevnte mangler verktøyene, og i mellomtiden øker volden. Dette er ikke et nytt fenomen, og utviklingen har vært bekymringsfull over tid. Hva nå? spør Stove Lorentzen.

Politiet opplyser at to av jentene som utøvde vold, er kjenninger av politiet, og alle ungdommene er norske statsborgere fra ulike bydeler, også Oslo vest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...