– Hasjbruken blant unge fortsetter å øke

– Voksne må slutte å snakke om narkotika som noe ufarlig, sier generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening. (NNPF). Kristine Moss.

Kristine Moss (38) er klokkeklar der hun kunngjør faktaene knyttet til bruk av cannabis blant ungdom, og viser blant annet til de nyeste Ungdata-tallene som snart kommer ut. Den nye generalsekretæren i Norsk Narkotikapolitiforening. (NNPF) påpeker at voksne må snakke sant om narkotika, og at foreldre og unge trenger «varefakta» om rusmiddelbruk.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2019 kl 21:26

OSLO: – Voksne må slutte å snakke om narkotika som noe ufarlig. Det finnes lett tilgjengelig propaganda på nettet som forsøker å ufarliggjøre bruken av hasj. Men de ferskeste tallene fra Ungdata viser en økning. Selv om bruken varierer fra kommune til kommune, er økningen svært bekymringsfull, sier Moss.

Den ferske generalsekretæren påpeker at økningen i bruk av cannabis de siste par årene kommer akkompagnert med legaliseringsdebatten. Midt oppi alt engasjementet er det grunn til bekymring over kunnskapsnivået og premissene for denne, mener hun. Moss sikter blant annet til den pågående rusreformen, og påpeker at det er helt avgjørende for enhver reform at utgangspunktet er distinkt og presist beskrevet. Entusiasme og ideologisk overbevisning er ikke et tilstrekkelig inngangsnivå.

– Bør tenke oss om

– Norge har et generelt lavt forbruk av narkotika, og bør av den grunn tenke oss nøye om når vi gjør endringer i ruspolitikken. Men med en stadig økning i rusbruk blant landets unge, er det også misvisende å hyppig vise til at norske ungdommer er blant de beste i klassen, sier hun.

– Selv om flertallet er veltilpasset, viser forskning at stadig flere ungdommer røyker hasj. Vi ser at ungdommene som har brukt cannabis også skiller seg negativt ut på flere områder sammenlignet med dem som ikke har brukt.

– Vi må ikke undervurdere forbudets generelle normdannende effekt, sier hun.

Vanskelig å tallfeste kostnaden

Det er vanskelige å tallfeste hva rusavhengighet koster samfunnet. Kostnaden kan uansett deles inn i tre grove skiller, der den første kostnaden knyttes til svekket vurderingsevne og konsekvenser for eget liv, og andres. Den andre kostnaden er nedrivende helseeffektene. Avhengighet eller misbruk leder til et medisinsk oppfølgingsbehov, tapt arbeidskraft og belastninger for de pårørende.

Den tredje kostnaden er knyttet til narkotikarelatert kriminalitet, drap, oppgjør, vinning og bekjempelse av sådan. Til syvende og sist: de menneskelige belastningene kan ikke beregnes i kroner og øre.

– I Norge og de fleste andre land er det viktigste forebyggende tiltaket forbudet mot å innføre, omsette, inneha og bruke narkotiske stoffer. Dette medfører at de som smugler narkotika, selger det og bruker det begår kriminelle handlinger. I dette er politiets avdekkende rolle viktig, sier Moss.

– I et samfunnsperspektiv ser vi jo at mennesker tar stor skade av alkohol, men alkohol og cannabis er to ulike diskusjoner. Alle vet at alkohol er farlig. Vi trenger ikke legalisering av ytterligere rusmidler som forvolder lidelse, og som koster samfunnet dyrt. I Norge er cannabis det vanligste rusmiddelet etter alkohol, og hasjrøyking er vanligst blant ungdom.

– Det vi trenger, er åpne samtaler med barn og unge. Vi må være i stand til å snakke om rus, og om mennesker som sliter med misbruk, på en respektfull og ikke-stigmatiserende måte, legger generalsekretæren til.

– Samtalene om rus er viktig, helt ned i barneskolealder. Vi foreldre er de primære forebyggere, vi har levd et liv og vi kan bidra preventivt, påpeker Moss og fortsetter. – Åpne, trygge samtaler om rusmidler starter hjemme med barna. Dette kan være med på å skape en trygg ramme, og det kan bidra til at de unge på forhånd tar et bevisst valg i forhold til rusmidler.

Vil synliggjøre problemene

Moss brenner spesielt for det hun anser som en ruspolitisk korsvei, og det er her hun vil sette fokus. Hun vil være med på føringen for hvordan politiet skal jobbe, og utvikle seg.

– Vi har alle en relasjon, svak eller sterk, til noen som har lidd under misbruk eller avhengighet til narkotiske stoffer. Intuitivt tenker vi da at det er galt å tillate bruk av slike stoffer. Men likeledes tenker nok mange brukere av hasj at deres bruk er uproblematisk for dem selv, og har store vanskeligheter med å forstå hvorfor staten skal blande seg borti deres bruk. Et narkotikafritt samfunn er ikke oppnåelig, men det betyr ikke at frislipp av rusmidler er en god idé.

Kristine Moss har 11 års fartstid i politiet. Hun gikk ut av Politihøyskolen i 2008 og begynte ved ordensavdeling på Grønland, før hun gikk over i operativ etterretning.

– Jeg har jobbet mye opp mot narkotika, og vi som jobber med dette, er de av oss som ser konsekvensene av bruk. Vi erfarer daglig den fellesnevneren narkotika er, knyttet til lidelser og kriminalitet. Jeg som person har et sterkt engasjement i forhold til å synligjøre problemene knyttet til rus, og viktigst for meg nå er forebygging opp mot ungdom, sier Moss.

Hun trekker frem holdninger og det ansvaret som hviler på foreldre og de som jobber med barn og unge. I dette ligger blant annet verdien av et tydelig regelverk, og verdien av det normdannende knyttet til at noe er forbudt. Det normdannende er en sterk sosial kapital som Norge har mer av enn de fleste andre land, og som mer enn noe annet bidrar til reduksjon i narkotikaskadene.

– NNPF har stor bekymring i forhold til rusreformen, men legger til at de er positive, så lenge den ikke virker handlingslammende på politiets mulighet til å avdekke, sier hun.

– Gjennomgangsmelodien er at alt går galt i norsk narkotikapolitikk der det påpekes at ingenting virker, alle tall peker i feil retning og politikken gjør mer skade enn gavn. Men vi har en politikk som er god på de aller viktigste områdene, men dette faktum er helt usynlig i den offentlige debatten, sier hun.

– De aller fleste unge klarer seg bra, bruker ikke rusmidler, og holder seg unna kriminalitet. Her spiller det normdannende en viktig rolle, sier Moss og legger til at når dette er sagt, er det er mye som kan bli bedre i norsk narkotikapolitikk.

– Men en forutsetning for å kunne gjøre forbedringer er å ha realistiske forestillinger av hva som faktisk er bra, fortsetter Moss.

– Den pågående rusreformen, hvor hovedmålet er å gi hjelp til rusavhengige, er viktig. Men vi er opptatt av at rusreformen ikke skal medføre lavere oppdagelsesrisiko. Forbudet mot bruk og besittelse av narkotika har en normdannende effekt for de aller fleste mennesker i samfunnet, og forbudet er en hjørnesten i det forebyggende arbeidet, det er derfor viktig å bevare dette.

Politiets viktige rolle

– Samfunnet er ikke tjent med at politiet avdekker færre bruk- og besittelsessaker, særlig blant ungdom. En lavere oppdagelsesrisiko vil kunne få konsekvenser for rusrelatert kriminalitet som vold, overgrep og trafikksikkerhet. I tillegg til sikkerheten knyttet til utsatte arbeidsplasser.

Moss trekker frem at det i mange sammenhenger er behov for reformen er begrunnet med argumenter som vitner om manglende forståelse for hva som er norsk narkotikapolitikk i dag.

– Beskrivelsen av virkeligheten og årsaksforholdene er helt avgjørende for at en rusreform skal bli noe annet enn et slag i løse lufta.

Hun er opptatt av at alle tunge misbrukere skal tilhøre helsevesenet, det er der de tilhører, og det er der de bør få hjelp. Like fullt må ikke dette gå på bekostningen av de store samfunnsmessige konsekvensene det kan få hvis politiet mister mulighet til å avdekke.

– Politiets etterforskning har blant annet som formål å avdekke informasjon som har betydning for barnevernets saksbehandling, sier hun.

Videre legger hun til at å svekke politiets rolle, indirekte vil svekke barns behov for samfunnets inngripen ved mangelfulle omsorgssituasjoner.

– I Norge og de fleste andre land er det primære tiltaket et forbud mot å innføre, omsette, inneha samt bruke narkotiske stoffer. Her spiller politiet en viktig rolle i samfunnet, både visuelt sett og som maktutøvende organ. Å frarøve politiet denne autoriteten spiller en viktig og avgjørende rolle i forhold til hvordan samfunnet skal fungere i samspill med politiet som sin ytterste skanse.

– Å være i forkant og forhindre at noe negativt skjer, innebærer at forebygging i bruk av narkotika er en komplisert og vanskelig prosess. Derfor kan ikke politiet bære dette ansvaret alene. Bevissthet knyttet til tiltak som vektlegger ferdigheter, som beslutningsrefleksjon, vil trolig føre til mindre bruk av harde rusmidler sammenlignet med andre tiltak, fortsetter hun.

Moss skal jobbe aktivt for at det ligger en standhaftig og oppreist politisk forankring, slik at politiet kan fortsette med den viktige jobben de gjør, men legger til at NNPF støtter opp om rusreformen slik den er lagt frem for rusreformutvalget, med helsehjelp til rusavhengige.

Ønsker at de med store rusproblemer skal få hjelp

– Det er ingen av de tunge brukerne som tenkte at de ville få store rusproblemer. De unge som lefler med narkotika i dag, tenker ikke at de vil ende opp som rusmisbruker i Brugata. Rusavhengighet slik den gir seg uttrykk i byen vår i dag, må møtes først og fremst som et helseproblem. Jeg tenker at vi fortsatt har mange utfordringer når det gjelder å ivareta folk med rusproblemer. Det er viktig å ikke bare være opptatt av å gi hjelp her og nå, men også se helhetlig på årsaker til rusproblemer og hindre at så mange kommer såpass hardt ut. De som sliter med avhengighet har ofte et bakenforliggende problem, som vi håper det også vil være mulig å få hjelp til å løse fremover, påpeker Moss.

– Framstillingen av politiet som jager slitne rusavhengige, stemmer ikke. Vi ser et politi som kjenner miljøet og har politiblikket med seg i forhold til hva de slår ned på, og vi har et politi som går i dialog og er lydhøre for kritikk, påpeker generalsekretæren.

– Argumentene som ofte sees knyttet til behovet for en rusreform, har lignet mye på de vanlige mytene fra norsk narkotikadebatt de siste par årene. Eksempelvis at alt som er gjort i Norge på narkotikaområdet er mislykket og at vi driver en «krig mot narkotika». I andre øyemed legges det til at politi og straff er hovedsporet i norsk narkotikapolitikk, i tillegg til at de som blir tatt for bruk av narkotika, ender opp med dom og fengsel, sier hun.

Portugal er gjengangeren i debatten, der det siktes til at Portugal har gjort noe vesensforskjellig fra Norge, og derav oppnådd helt andre, og bedre, resultater. I Portugal får man helsehjelp med narkotikaproblemer, i Norge blir man straffet.

– Jeg ønsker mer fokus på hva som skjer i Norge, fokus på tendenser og regulering andre steder, som i Portugal og Colorado, kommer i andre rekke. Jeg mener vi må se på hva som skjer her. De tendensene vi ser i eget samfunn er det vi må vi forholde oss til, mener Moss.

Økt satsing på alt som virker

– Et av de viktigste tiltakene er hvordan vi kan sikre at Norge fortsetter å være et land med lav utbredelse av narkotikabruk, og en kritisk holdning til narkotika, både blant ungdom og i foreldregenerasjonen. En konstruktiv tilnærming er økte satsinger på alt det som virker, og dette finnes det mye av både innen forebygging, tidlig innsats, behandling og rehabilitering, sier Moss.

– Det klart at vi trenger å etablere tiltak som kan bli enda bedre, og gi større resultater. I dette også definere manglene i dagens apparat og hvordan disse kan bli bedre, samt peke på tiltak og innsatser som kan avsluttes og erstattes med bedre alternativer.

Moss er opptatt av å mobilisere politisk vilje til å gjennomføre mer av alt det som man vet virker.

– Her er vi verken rådløse eller hjelpeløse, selv om narkotika er et vanskelig politikkområde, sier hun.

Bekymret for sniknormaliseringer

Moss tar en pause før hun legger til at det sees sterke tendenser i samfunnet hun mener går i negativ retning.

– Enkelte voksne må slutte å snakke om hasj og marihuana som «ufarlige stoffer», vi mener det bidrar til å senke terskelen for bruk, påpeker generalsekretæren. – Cannabis er spesielt skadelig for ungdom fordi unge hjerner fortsatt er under utvikling, og rus koster i lidelse, og det kan få store samfunnsmessige konsekvenser.

Narkotikapolitikken dreier seg ikke om ett politikkområde, men flere. I tillegg til gode rehabiliterende tiltak tilpasset tungt rusavhengige, handler det også om å beholde en lav sosial aksept for bruk av narkotika i samfunnet.

– I dette kan vi bidra til at etterspørselen hos fremtidige generasjoner blir lavest mulig. Vi må passe på de gode, forebyggende tiltakene slik at de ikke forsvinner i reformprosessen. Legalisering er ikke veien å gå om vi skal ha et snev av solidaritet med barn og unge, legger Moss til.

– Uten politiets avdekking, og da spesielt i ungdomsmiljøene, kan ikke politiet bidra med mulighet til adferd- og holdningsendringer, eller oppfølging hos helsevesenet. Ungdommers selvinnsikt knyttet til rus er ikke påtagende fremtredende, her mangler de ferdigheter. De vil derfor ikke, på eget initiativ, etterstrebe å ta kontakt med hjelpeapparatet i forbindelse sitt rusbruk. De fleste trenger en vekker for å endre sin retning, påpeker generalsekretæren.

– For de fleste voksne rekreasjonsbrukere har forbudet og straffebestemmelsen en normdannende og begrensende effekt. Denne gruppen representerer også den største påvirkeren for økt sosial aksept for narkotikabruk i samfunnet, noe som ikke gagner folkehelsen.

Det siste året har det rundt om i landet kommet til syne en endring der foreldre tar initiativ til folkemøter og foredrag knyttet til ungdom og rus. Foreldre etterlyser ferdigheter.

– Men ved alle de folkemøtene som har dukket opp siste året, som det Akersposten arrangerte på Persbråten i februar, sees ikke bare foreldre som ønsker økt kunnskap, det er også foreldre som er bekymret for utviklingen. Denne uroen, og etterspørselen etter kunnskap, bunner i at foreldre har fått opp øynene for farene ved narkotikabruk, og mange erkjenner at de ikke var klar over omfanget eller farene, nettopp fordi debatten som går er forvirrende.

Moss understreker at dersom samfunnet forventer realistiske tall knyttet til rus, kan ikke politiet møte kritikk hver gang de tar noen for bruk og besittelse av narkotika. Det kan være forvirrende for både foreldre og unge å lese i media at det er minimalt med narkotika blant norsk ungdom, samtidig som noen snakker om avkriminalisering, i tillegg til enkelte foreldre med en liberal holdning til rus fordi dette var noe de selv leflet med i ung alder.

Helsepersonell og politi forteller om økende bruk av narkotika i skoleklasser og ungdomsmiljøer.

– Jeg er opptatt av dette misforholdet og hva det innebærer, sier Moss.

– Dette må vies betydelig mer oppmerksomhet fra både helse- og skolemyndigheter, påpeker Moss.

– Når det gjelder de narkotiske stoffene, er det særlig grunn til å styrke kunnskapsnivået om cannabis. Studier tyder på at ungdom ikke oppfatter hasj som et spesielt farlig stoff, fortsetter hun.

Cannabis og psykiske lidelser

Ny kunnskap viser at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av alvorlige psykiske lidelser. Jo tidligere man begynner med cannabis, desto større er risikoen for å utvikle schizofreni. Forskere har vist at hasjbruk medfører moderat økt risiko for å utvikle psykotiske symptomer fire år senere. Særlig kan cannabisbruk få alvorlige konsekvenser for predisponerte og sårbare unge.

– Jo mer press ungdommen vår opplever, jo mer press og stress blir det på oss foreldre. Vi har fantastiske ungdommer, de fleste klarer seg kjempebra. Men de har en helt ekstrem tilgang på info, og det gir oss foreldre et voldsomt ansvar, sier Moss.

Hun viser til Halloween-drapet, der Andreas Nilstad ble knivstukket og drept på Bislett 30. oktober 2011, som følge av en rusutløst psykose.

– Vi må kunne fortelle ungdommen vår hva som kan skje, og hva som skjer med kroppen. Kan vi ikke dette, må vi lese oss opp på det. Vi er også oppdragere for hverandres barn, og foreldrenettverk er viktig. Hva gjør du med informasjonene når en venn av barna dine røyker? Tør du fortelle om hva som skjedde på den festen? Hva er pissings? Hva kan du om rus og hva vet du om syntetisk narkotika?

Avslutningsvis sier Moss at den sanksjoneringen som foregår i hjemmet, er med på å regulere adferd.

– Rusbruk blant ungdom er et alvorlig helseproblem, sier hun og påpeker at foreldre må snakke om dette tidligere enn man tror. I tillegg mener hun at foreldre må være tydeligere, og mer åpne om rus, sex og press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...