Akersposten

– En revolusjonær

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik kommer til Ullern kultursenter kl. 12 onsdag 3. november. Foto: Tore Meek / NTB

– Han var en revolusjonær. Det var han på flere området, sier Kjell Magne Bondevik om Hans Nielsen Hauge. Onsdag 3. november kl. 12 kan du høre Bondevik fortelle om haugianeren på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2021 kl 10:50

LILLEAKER: – Hans Nielsen Hauge var en foregangsmann på flere områder, fortsetter Bondevik. I sitt foredrag kommer Bondevik til å trekke fram Hauges betydning som kristen forkynner, bedrifts-gründer og samfunnsutvikler.

– Det er for eksempel flere produkter vi kan kjøpe i butikkene i dag, som har sitt opphav i hans arbeide med å få startet opp bedrifter.

– Som for eksempel?

– Møllers tran og Devold ullprodukter.

Fra skoletiden husker mange av oss at vi hørte om forkynneren, men hvor mange forbinder Hauge med gründervirksomhet eller i rollen som samfunnsreformator?

En gjæringstid

Lekpredikanten, folkevekkeren og samfunnsreformatoren ble født i Østfold i 1771 og døde i 1824. Flere steder i landet har en markert denne begivenheten. Hauge levde i en gjæringstid. Nasjonale ideer og folkelige strømninger sprengte seg fram. Eneveldets samfunnssystem var på vikende front.

Hans Nielsen Hauge følte seg i slekt med de nye strømningene. Folkevekkeren, industribyggeren og reformatoren var en pådriver i omveltningsprosessen, som så vidt var kommet i gang da han ble født.

Forløper for demokratiet

– Hauge var på mange måter langt foran sin tid. Haugianerbevegelsen ble på mange måter en pådytter for demokratiutviklingen. Han var også opptatt av at kvinner skulle fram, sier Bondevik og legger til at da grunnloven skulle lages på Eidsvoll i 1814, var tre av representantene haugianere.

– Flere fra bevegelsen ble valgt inn på Stortinget. Haugianerne engasjerte seg i samfunnet, og det var viktig, sier Bondevik, som også trekker fram at Hauge var en meget praktisk mann.

Hauge ble bare 53 år gammel. Han ble forfulgt av myndighetene, og han ble fengslet en rekke gangen. I alt satt han 10 år i fengsel.

Salt og papir

I 1801 tok Hauge handelsborgerskap i Bergen og begynte å drive handel i Nordland. Det vil si at han fikk en offentlig tillatelse til å drive med handel. På den tid var retten til å drive kjøp og salg, et privilegium for personer som hadde handelsborgerskap i en kjøpstad. Hauge startet mange bedrifter og ga støtet til enda flere.

– Han engasjerte seg i saltproduksjon og fikk i gang flere saltkokerier. Han engasjerte seg i få satt i gang en papirmølle i Eiker, for å nevne noe.

– Ble han en rik mann?

– Når det gjelder overskuddet, så brukte han pengene til å etablere ny industri. For ham var det viktig at folk kom i arbeid og kunne tjene penger. Han tok ikke utbytte.

Hauge var uten tvil en mann med store evner i det å organisere. Han tok selv i et tak i det praktiske arbeidet. På gårdene han bodde, tok han del i gårdsarbeidet. På sin vandring på landeveiene, gikk han ofte med et strikketøy.

Fornyelse av kirken

– Hauge ble en fornyer av kirken. Han syntes at forkynnelsen ble for innholdsløs, sier Bondevik. Haugianerbevegelsen ble grunn lagt i årene 1796 til 1804, da Hauge drev stor aktivitet rundt omkring i landet. Han ble opphavsmannen til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne i den norske kirke.

– Også her fikk kvinnene plass. Det var svært ofte kvinnene som var sentrale i det at det skulle holdes forkynnelse på gården, sier Bondevik og legger til at der han virket mest – nemlig i Østfold og på Vestlandet – der står kristendommen sterkt også i dag.

Det at Hauge brøt med det gamle, skapte noe nytt.

Forbud mot lekpraktikanter

– Det var forbudt for lekpraktikanter å forkynne i forsamlinger uten sogneprestens godkjennelse, forteller Kjell Magne Bondevik. Bakgrunnen for det var at lekmannsbevegelsen ble sett på som en trussel mot statskirken – særlig i Danmark. Hans Nilsen Hauges kraftfulle kamp mot konventikkelplakaten, gjorde at han ble arrestert en rekke ganger.

Konventikkelplakaten ble innført av kong Christian VI av kongeriket Danmark Norge. Konventikler er religiøse forsamlinger.

Loven ble opphevet i 1842 – noe som la grunnlaget for forsamlingsfrihet i Norge. Han er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på den norske kirke etter reformasjonen. Martin Luther var blant hans forbilder.

Hør Kjell Magne Bondevik fortelle mer på Ullern kultursenter onsdag 3. november kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...