Akersposten

Han skulle nok gjerne bli den aller første boligminister

TO VIKTIGE TING: Andreas Sjalg Unneland vil påvirke boligutviklingen på Skøyen og gjøre noe radikalt med forurensningen av Oslofjorden. Foto: Vidar Bakken

SVs tredjekandidat, Andreas Sjalg Unneland, kan komme på Stortinget. Hva kan han egentlig gjøre som har betydning for ny bosetning på Skøyen eller den ødelagte Oslofjorden?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

BESTUMKILEN: Akersposten møtte SVs Andreas Sjalg Unneland (26) på båtopplagstomten i Bestumkilen. Den tidligere lederen av Sosialistisk ungdom og nylig utdannet jurist, står på 3. plass på Oslo SVs stortingsliste. Prognosene tilsier at han har en god sjanse for å komme inn på Stortinget.

Et boligmareritt

På Skøyen og i Bestumkilen er det planlagt boliger for mange tusen mennesker, men med dagens boligpriser er det forunt bemidlede å skaffe seg bolig i dette området. Mange unge faller utenfor i dagens boligmarked.

- Unneland, er dette noe du kan gjøre noe med som stortingspolitiker?

- Dette er jo politikk og det er jo det dette valget handler om - hvilken retning vi ønsker å ta for samfunnet. Det vi har sett i boligpolitikken er at det er blitt en driver for økte økonomiske forskjeller og at veien inn på boligmarkedet blir stadig lengre for dem som står utenfor. Bare det siste året så har prisveksten i Oslo vært på cirka 10 prosent, mens lønnsveksten er på 2,7, 2,8 prosent. Boligmarkedet løper jo bare stadig raskere fra lønningene til vanlige folk.

- Det betyr at hvis du ikke er inne på boligmarkedet, så er boligdrømmen i stedet blitt et boligmareritt. Den eneste måten å løse det på, er å ta kontroll over boligmarkedet og starte å føre en ambisiøs boligpolitikk. Det er jo noe av det vi ønsker å få gjort her i Oslo, å gi kommunen verktøy til å regulere boligsektoren og da gjennom å bygge ut en tredje boligsektor.

25 prosent av ethvert prosjekt

- Hva betyr det å få en tredje boligsektor?

- Å ha en tredje boligsektor, betyr at vi får en boligsektor som ikke er drevet av profitt og prisjag. Det er en boligsektor drevet av ideelle boligstiftelser, som leier ut boliger rimeligere enn markedspris. Dermed sørger man for at folk skal slippe å ha for høye kostnader, der de kan spare seg opp eller bo så lenge de vil. Et godt bilde på tredje boligsektor er jo egentlig at det er studentboliger, bare for folk resten av livet – eid og drevet av studentene selv, sier Unneland og fortsetter.

- Den modellen vi har pekt på er det man har gjort i Danmark, som heter allmennboliger. Der kan du gjennom plan og bygningsloven stille krav om at opptil 25% av ethvert boligprosjekt eller utbyggingsprosjekt skal settes av til tredje boligsektor. På den måten så sørger vi for at boligene blir spredd over hele byen og blir bygd i nettopp de nye satsingsområdene, som for eksempel på Skøyen. Her skal det bygges massivt ut og da må vi sørge for at også vanlige folk, de som jobber på sykehjemmene, i butikkene, de som vasker kontorene også skal ha mulighet til å bo der og ikke bli en eller annen form for pendlerklasse. Det må også være rom for at studenter og unge folk kan bo uten hjelp fra mamma og pappa, banken eller fra arv.

Boligminister

- På Stortinget har du altså mulighet for sette dette høyt på prioriteringslisten. Kan de som er fortvilet over dagens boligmarked forvente en endring med SV i posisjon?

- For SV er boligpolitikk en av de virkelig viktige sakene ved dette valget, i et boligmarked som har løpt løpsk. Det har blitt en driver for ulikhet og skal vi klare å ta dette ta det tilbake, så er det mange ting vi skal gjøre. Vi har for eksempel sagt at vi ønsker en boligminister til å faktisk jobbe dedikert med dette feltet. Det er jo klart at vi i SV gjerne vil ha denne boligministeren, så vi kan bygge ut en tredje boligsektor. Det innebærer altså en massiv satsing på studentboliger, som vil lette trykket på boligmarkedet. Studentene får boliger med lavere leie og da slipper studentene å konkurrere med alle andre som prøver å leie i byen vår. I tillegg vil skattlegge mer på det å eie mange boliger, sånn at spekulantene går ut og vanlige folk kan komme inn i boligmarkedet.

Strengere krav

- Når vi står her i Bestumkilen og ser utover, så vet vi at denne delen av Bestumkilen er sterkt forurenset og det gjelder også Oslofjorden generelt. Hva kan SV gjøre i regjering på kort og lang sikt.

- Det er jo veldig mye vi er nødt til å gjøre, i alt fra det store til det små egentlig. Det må for eksempel stilles strengere krav med oppfølging om utslipp fra båtene og hvilket drivstoff de går på, hvilke utslipp man har fra kloakk og industri. Det som blir sluppet ut her, det blir liggende her. Konsekvensene er at vi i praksis har en død fjord og da er vi nødt til å stramme inn alle steder det kan strammes inn for å få tilbake livet i fjorden. Bare det å få ned trafikken på E18 er til hjelp, med all mikroplast fra gummidekkene som havner i naturen og fjorden. Gummigranulat fra alle fotballbanene i Oslo havner også til syvende og sist i fjorden. Det er også en rekke områder knyttet til plast, som er et enormt forurensningsproblem. Avrenning og utslipp fra landbruket er en annen side ved dette. Vi må ta tak i dette og alle med ansvar for utslipp må stilles til ansvar.

- Hvis SV får makt, vil vi sette fokus på miljøet som angår mer enn 100.000 mennesker med tilgang til fjorden. Det er en fjord som betyr mye for folk og det må vi rett og slett rydde opp i.

Åpen og tilgjengelig

- Strandsonen rundt Oslofjorden er belastet med stadig utbygging, uten at dagens lover og regelverk ser ut til å virke effektivt mot at flere områder blir avstengt. Dette har SV sagt de vil gjøre noe med.

- Vi er opptatt av at strandsonen skal være åpen og tilgjengelig for folk. Det vi har sett både rundt Oslofjorden og i Norge ellers, er at strandsonen har blitt privatisert og bygget ned stykkevis og delt. Forrige gang vi satt i regjering, så drev vi og Kristin Halvorsen blant annet og kjøpte opp en del tomter langs strandsonen, for å få åpnet opp deler av denne. Tanken er naturligvis å få mest mulig sammenhengende tilgang til fjorden. Det har vi sagt at vi vil gjøre igjen. Vi skal sørge for at vi har en politikk som sier at der det bygges langs fjorden, skal det uansett være grønt, åpent og tilgjengelig for folk. Vi også ønsker også å åpne opp allerede privateide deler av strandsonen.

- Det er også en diskusjon her på Skøyen og ikke minst i Bestumkilen. Hvor mye skal bygges ned og hvor store skal grøntområdene og tilgangen til disse være.

- Det er hele veien snakk om et verdivalg, hvor tilgjengelighet til sjøen er viktig. Det at vi har åpnet operastranden i Oslo et et eksempel på dette. Fjordbyen Oslo skal være en by der det er godt å bo, der det er godt å bade og der det er tilgjengelighet for folk flest.

Mangel på rettferdighet

- Jeg så i forbindelse med ditt stortingskandidatur at du prioriterer å redusere ulikhetene i makt og å få ned klimautslippene. Kan du utdype det?

- Det handler jo om at Norge i løpet av de siste åtte årene har beveget seg i feil retning. Det har aldri vært så mange milliardærer enn det det er akkurat nå og det har heller aldri vært så mange barn som vokser opp i fattige familier. Det er snakk om 116.000 barn og det er de barna som gruer seg til første skoledag, fordi det ikke er noen ferie å fortelle om eller alle dem som ikke drar i bursdagsbesøk til klassekameratene, fordi de ikke har råd til en gave. Det er disse barna som man har sviktet, med kutt i tilbud for å finansiere skattefesten til dem på toppen.

- Vi vil jo ha et helt annet samfunn og derfor sier vi helt tydelig at det mangler ikke på penger - det mangler på rettferdighet i samfunnet. Det går så det griner i Norge. Det har også gått så det griner på børsen, selv under en pandemi. Dette er penger vi ønsker å omfordele med å bygge ut velferden, med blant annet gratis AKS/SFO. Det har vi gjort her i Oslo og det skal vi ha i hele landet. Vi vil også tette hull i velferdsstaten med å gjøre tannhelse gratis. Så skal vi naturligvis starte med å føre en radikal klimapolitikk, som tar oss til Parisavtalen og sørger for at vi unngår klimakatastrofe, avslutter Unneland.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...