Akersposten

Han mener forening «låner» legitimiteten til politiet for å utøve politikk

Jonas Ali Ghanizadeh. Foto: Privat

32-åringen Jonas Ali Ghanizadeh fikk et eget driv da Arbeiderpartiet vraket rusreformen tidligere i år. En reform han mener er et riktig og godt kompromiss for å håndtere rusutfordringene i samfunnet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2021 kl 13:28

OSLO: Gravearbeid og lupe ga de resultatene han søkte. Han fikk bekreftet at Politidirektoratet gir støtte til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Det mener han er i strid med statens regelverk for å gi stønad.

Delte innsynsbegjæringer på Twitter

Deretter begynte ballen å rulle. Engasjementet til 32-åringen har bidratt til at Justisdepartementet setter ned et utvalg som skal se på bindingene mellom politiet og NNPF.

– Jeg fant at NNPF har fått store pengesummer i direkte støtte og gave fra Politiet. Jeg har også demonstrert hvordan aktive medlemmer i NNPF ytrer seg i pågående politiske debatter i uniform og på en måte som gjør at man tror de uttaler seg på vegne av politiet. Dette kommer i tillegg til at det er blitt avdekket en praksis med ulovlig tvangsmiddelbruk overfor rusbrukere som NNPF har ivret sterkt for å kunne fortsette med, sier Ghanizadeh til Akersposten.

Gjermund Strømve i Politidirektoratet bekrefter at andre organisasjoner som har mottatt støtte, er blant annet Norsk politihundelag, Norsk miljøpolitiforening, Politiets kriminalitetsforebyggende forum, Økoforum og Foreningen til kriminalteknikere. Støtteordningen er satt på vent i påvente av gjennomgangen som politidirektøren nå har initiert.

Forslaget om å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk støttes ikke av Politidirektoratet. Et sentralt argument har vært at politiet da vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og kanskje til og med bolig, på jakt etter beviser på hvem som solgte stoffet.

Riksadvokaten understreker at verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene på dette området. Det bes likevel om at statsadvokatene orienterer seg om hvordan reglene praktiseres, og eventuelt veileder.

Overbevist om at det kommer mer

Jonas Ali Ghanizadeh har i flere år reagert på hvordan politiet som etat har oppført seg mot mennesker som velger å ruse seg, han mener det har foregått en systematisk blanding, der politiet bruker politiske standpunkt – i uniform, til å påvirke og utøve makt.

– Det er en suspekt anliggende måte å jobbe på – en lånt legitimitet fra politiet for å få gjennomslag for sine politiske synspunkter. Jeg bestemte meg derfor for å begynne å lete – og fant ting. Det ble en stor motivasjon da jeg ble hørt og fikk respons, sier han til Akersposten.

– Det blir vanskelig for motdebattanter, og folk, å forstå hvem man diskuterer med, sier Jonas og legger til at det er et prinsipielt spørsmål om politiet skal ha en mening om hvordan folk skal straffes. Jeg etterlyser avklaringer knyttet til etaten og deres rolleforståelse i forhold til politiske spørsmål.

Han er ikke alene om å mene at narkosporet er karrieremessig lukrativt i politiet, og at dette muligens hindrer ledere i å se problemet. På Twitter spesielt hagler kritikken mot ordensmakten og deres ressursbruk i narkotikafeltet.

– Er det slik at kulturen i politietaten har bidratt til at de mangler systemer for å fange opp rolleblanding og korrupsjon? Bare se til saken rundt Eirik Jensen, selv om den er mer alvorlig. Kunne det vært oppdaget tidligere? For meg kan det synes som at det er for lite fokus på kritisk selvrefleksjon rundt utøvelsen av yrket, samt kontroll av kollegaer. Man kan ikke tillate alt bare fordi man er i det godes tjeneste.

Ikke noe nytt

Han påpeker selv at mye av det han har funnet ikke er noe nytt. Det har over år versert argumenter og ulike påstander om foreningens kredibilitet i miljøer som kjemper for en mer liberal ruspolitikk.

Dagens medieoppmerksomheten rundt politi og NNPF oppleves nok mest tungtveiende i miljøer som er opptatt av rusreformen, og han frykter at folk flest tenker at «nark er dårlig, bra politiet tar tak i det»

– Det er nok holdningen til mange, sier han.

Ghanizadeh er ikke ferdig med gravingen og har mye å gå på, men erfarer at det har skjedd en dreining. Han opplever at det er vanskeligere å få innsyn, og undrer seg over om det er en måte å vri seg unna.

– Mulig det har en sammenheng med det jeg spør etter. Jeg deler jo det jeg mener har innhold, men når det er sagt har jeg selvsagt gått på noen blindspor.

På Twitter rettes også kritikken mot journalistikken, og manglende interesse for å ta tak i det som hevdes å være et alvorlig problem. Ordlyden peker blant annet på påstander om at politiet har bygget opp, og finansierer sin egen lobbyistorganisasjon, for å drive politisk påvirkning og aktivisme.

– Det er mulig journalister er redd for å ta i saker som dette fordi det er krevende å havne i konflikt med politiet, der de risikerer å miste kildene i politiet. Men, det kan også ha sammenheng med at det er blitt en drastisk skifte i debattklimaet. Det er nå mulig å debattere mulighetene for en kunnskapsbasert ruspolitikk uten at politiansatte kaller deg for en et dophue som vil ha jointen din i fred, også blir debatten avsluttet.

– Vi er jo opplært til å stole på at staten har rett. Kanskje det er vanskelig å stille de fundamentale spørsmålene til politiet. Se til NAV-skandalen, der media kan være kritiske, men jeg tror det er noe annet overfor politietaten, sier han.

Jonas Ali Ghanizadeh erfarer at noen mediehus jobber med dette, og han har blitt kontaktet av journalister etter at han la ut informasjon på twitter.

– Komplekset i sakene krever at de har folk på dette, det er veldig arbeidskrevende. Jeg tror også det er tungt å ta tak i – for de det i utgangspunktet kan høres ut som en spinnvill konspirasjon. Det krever at man ser sammenhenger og innhenter store mengder dokumentasjon for å kunne underbygge saken.

– Det er heller ikke alt som gir umiddelbare klikk og oppmerksomhet.

– Politiet har en viktig rolle

Han er ingen politihater, og understrekes tydelig at han har respekt for ordensmakten. Men drivet hans for de svakerestilte er viktig.

– Jeg mener at jeg har belegg for å si at politiet er en av de offentlige virksomhetene som har de sterkeste virkemidler overfor innbyggerne, og typisk overfor de innbyggere som har dårligst forutsetninger for å kunne ta til motmæle dersom de mener at de er urettmessig behandlet.

– Da må jeg gjøre noe. Og jeg brenner for å få til en diskusjon om hvordan man har kommet dit hvor politiet blir en sånn type aktør – politisk, men ser det ikke selv?

Nå håper han debatten, med det harde ordskiftet, kan være åpen for å snakke om verdiene i rusreformen igjen, og hvor viktig den er å få til. Rusreformen handler om langt mer enn politiets bindinger til NNPF.

Nå setter Jonas Ali Ghanizadeh lit til granskningen, og ber om at denne blir etterrettelig.

PS! Jan-Erik Bresil i Norsk Narkotikapolitiforening er forelagt denne artikkelen, og vil svare på et senere tidspunkt. Red.

LES OGSÅ:

Til valg på omkamp om rusreformen

Jan Erik Bresil: "Etter nok en drittpakke føler jeg for å dele noen ord med dere"

Dette er saken

Mellom 2001 og 2018 har Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) mottatt nesten tre millioner kroner fra Politidirektoratet, ifølge NRK. Andre organisasjoner som har mottatt støtte er Norsk politihundelag, Norsk miljøpolitiforening, Politiets kriminalitetsforebyggende forum, Økoforum og Foreningen til kriminalteknikere. Støtteordningen er satt på vent i påvente av gjennomgangen som politidirektøren nå har initiert.

Bidraget fra Politidirektoratet går direkte til den årlige Utdanningskonferansen. NNPF mottar også støtte fra Helsedirektoratet, på lik linje med andre flere foreninger.

Flere ganger denne våren og sommeren har politiet og NNPF blitt anklaget for rolleblanding. I april skrev VG om hvordan foreningen har brukt politiets kontaktinformasjon.

I juni skrev VG om en politibetjent som underviste en skoleklasse med en PowerPoint-presentasjon med NNPF-logo, uten å være på oppdrag for NNPF. Det fremkommer ikke i saken at politibetjenten ikke er medlem av NNPF.

I 2013 ble det inngått en avtale mellom politiet, Arbeidstilsynet, Kristiansand kommune og NNPF. I avtalen lå det innbakt et krav om at skjenkestedene måtte henge opp et skilt fra NNPF, som blant annet påla dem å nekte besøkende som bærer legaliseringssymboler adgang. Dersom skjenkestedet gikk med på avtalen, fikk de slippe prikker fra skjenkekontrollen.

NNPF beskyldes også for å ha et syn som er i strid med regjeringens forslag om å avkriminalisere narkotikabruk. Den 3. juni i år sa Stortinget nei til å avkriminalisere narkotikabruk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...