Jeg viser til Prof. Petter Næss sitt innlegg i Akersposten: Villa, trær og busker på Smestad.
Les debattinnlegget her: «Hagebusker, skog og biltrafikk»
Jeg er enig i at å bygge i utkanten for eksempel i skogsområder, også vil fjerne CO2 spisende grønne trær. Det har jeg ikke glemt, … men jeg vil hevde at hagebybebyggelsens innbyggere raskt vil etablere frodige hager som balanserer tapet av skogstrærne. Det skjer ikke i betongbyene. Blokkene ligger for tett (Vinderen). Mitt håp er at denne debatten vil skjerpe interessen hos forskere og politikere for akkurat slike målinger! De skal være en del av lovpålagt konsekvensutredning.
Petter Næss har glemt oss som må flytte fra Smestad. Hvor skal vi bo? I betongbyen på Smestad, - som skal bygges først, og blir byens garantert dyreste leiligheter. Neppe. Vi flytter til en ny hageby, og opptar like mye areal og grønne arealer som vi hadde rundt huset vi ble tvunget til å flytte fra.
Næss nevner Arbeidsbokmetoden (AB-metoden), som er 40 år gammel, men denne medvirkningsmetoden er fortsatt rykende tidsaktuell, den har nemlig samme lest som LEAN-metoden. AB-metoden ble utviklet i 1975 til 1984 gjennom 20 forsøkskommuner som ønsket byforbedring på innbyggernes premisser. Målet var å effektivisere kartlegging av beboernes verdipremisser FØR planleggerne fikk lov til å utarbeide planer.
I dag ville et typisk svar i en medvirkningsprosess etter AB-metoden eksempelvis vært: «Har Byrådet tatt T-banen fra Smestad klokken 8 en morgen. Da er nemlig T-banen smekkfull, - selv om banene kommer hvert 2-3 minutt. De er fulle pga massiv utbygging i Bærum. Kapasiteten er sprengt - og det er helt urealistisk at 20.000 nye innbyggere skal ta T-banen fra Smestad».
AB-metoden er ikke på noen måter fulgt i Knutepunktsområdene. Staten og Fylket har lagt premissene FØR beboerne er gitt muligheter til å gi sine innspill. Dermed har beboerne kommet på etterskudd, og eiendomsoppkjøpere har satt i gang med egne planforslag: Tegnet blokkbebyggelse på 4 til 13 etasjer, med minimalt av uterom mellom blokkene. Så har de startet sin oppsøkende virksomhet: «Vil du selge? Byrådet har vedtatt «transformasjon»! Stat, fylke og Byråd sammen med sine arkitekter har lagt veien flat for eiendomsinvestorene.
Det er ikke tatt hensyn til folks opplevelser av gode naboforhold, trivelige grøntområder med omgivelser som speiler landskapshistorien, - stedets egenart. Det som var trygt, oppleves nå som brutalt og truende, - en psykisk påkjenning. Med påstand om at Smestad områdets transformasjonsområder skal redde jordas helse, - ofrer man folkehelsen til dagens innbyggere i samme område. Tør politikerne dette i et valgår?
Mitt råd er: Bygg heller hagebyer à la det vi ser på Gaustad, kompakte rekkehusløsninger i tre. Det er bærekraftig byutvikling både sosialt og økologisk, og helt etter læreboka til Ebenezer Howard. Jeg forutsetter at omfattende rivning av eksisterende bebyggelse i knutepunktområdene ikke skal skje.
Knutepunktsteorien og planen med de 13 knutepunktene er basert på kampen mot CO2 utslipp fra biler. Kilde Kommunal Rapport 6. september år 2000. I 2015 kom el-bil-revolusjonen, takket være politikernes verdivalg. Planens beslutningsgrunnlag er dermed punktert. Den kan skrinlegges. Da vil også nabokommunene gjenvinne sine demokratiske rettigheter til å bygge boliger for sine unge boligsøkende på innbyggernes premisser. I dag blir de avslått av fylkesmannen.
Næss og jeg er begge enige om nødvendigheten av et Klimaregnskap, men …
• Hvorfor utelukker Næss fakta om byggematerialet betong, CO2 verstingen?
• Hvorfor utelukker hans klimaregnskap rivning av karbonlagrene: Trehusene?
• Stadige flere av trehusene på Smestad har oppdatert sitt energisystem med bergvarme. 30 tonn med fyringsolje i året er fjernet i vårt nabolag. Dette viser at vi er samfunnsborgere som tenker globalt og iverksetter lokale løsninger for å redusere klimagassresultatene på Smestad.
Det er uansett viktig å begrense biltrafikken. Hvorfor nevner ikke Næss matebussene som plukker opp beboerne i flere og flere tettbygde strøk? Bilene står hjemme. Regnestykkene blir feil når en fossil bilpark legges til grunn. Man kan ikke bruke et utdatert regnestykke for å begrense klimagasser til å rettferdiggjøre rasering av velfungerende boområder.
Moderne byplanlegging må bruke fakta om plantenes CO2 opptak i tillegg til å måle CO2-utslippene en slik fornyelse og fortetting medfører. Næss kan beregne transportutslipp, men hans fagteam har ikke plantefysiologer. Hva skal politikerne gjøre annet enn å gi grønt lys for en grå fortetting? Vårt håp er at konsekvensene vil bli dokumentert og kontrollert FØR «transformasjon» vedtas i kommuneplanen.
I 2019 er Oslo valgt som Europas miljøhovedstad. I 2019 er det 100 år siden mitt studiested Institutt for Landskapsarkitektur ble etablert på Ås, NLH. Vil Knutepunktsplanen fortsatt være gyldig etter kommunevalget i 2019!? Det ville være et trist paradoks om vi i 2019 må oppleve at de frodige villabyene saneres til fordel for byrom, biologisk rensket for grønne planter, – for å få plass til eiendomsspekulantenes betongblokker!
Johs. Oraug
Les også:
«For kidsa på Hovseter har Fahad vært utrolig viktig. Han har gått i krigen for dem»
