Akersposten

«God helse å være sammen»

Bjørg Duve

De mer smittsomme virusene samt et lett økende smittenivå, gjør at mars og april kanskje kan bli veldig vanskelige. Det gjenstår å se, men det å kunne være sammen med andre er med på å gi livet mening – en avgjørende drivkraft til mental sunnhet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2021 kl 12:44

Vi er vitne til at det kjempes om hvilke områder eller aldersgrupper som skal få mer vaksine eller komme først i vaksinekøen. Folkehelseinstituttet har påpekt at det vil si å ta fra noen andre steder eller fra dagens prioriterte gruppe – de eldre – og gi til andre. Få snakker om at selv om en er vaksinert, kan en likevel være smittebærer. Den store vaksineeffekten kommer først når befolkningen har fått sine doser.

Det foregår også andre kamper i all offentlighet. Hvem bærer de største belastningene? Hvem går dette mest ut over? Hva må vi åpne først?

Fagfolk, næringsdrivende, interesseorganisasjoner og politikere er på banen for å kjempe for sine områder og sine synspunkter. Det er forståelig – men vi er alle rammet.

Vi vet at det er god helse i det å være sammen. Derfor er vaksinering av befolkningen så viktig. 17. februar kunne Akersposten fortelle at Oslo kommune ikke kommer til å få vaksinedoser i vinterferieuken. Hovedstadens innbyggere har levd med strenge tiltak siden 9. november i fjor så byrådslederen er på barrikadene og vil har mer vaksine til byens innbyggere.

Det er kommet signaler fra Folkehelseinstituttet om at det vil komme en ny vaksinestrategi. Hva den vil innebære, vet vi foreløpig ikke.

I denne perioden hvor de fleste dører har vært lukket, er det utrolig mange som har fått kjenne på en bestemt følelse – nemlig ensomhet. Ingen kan med sikkerhet si hva følgene blir. Det vi vet er at ensomhet påvirker både vår fysiske og psykiske helse – og kan være med på å frarøve oss leveår.

Nå mener kanadiske forskere at ensomhet også kan endre hvordan vi tenker og bruker hjernen vår – at denne følelsen er med på å forandre hjernen. Det kommer av at mennesker er definert som det ultrasosiale dyret. De aller fleste trives, utvikles og utfordres når vi omgås andre og er en integrert del av en gruppe.

Det å være alene er ikke det samme som å være ensom. Det er selve følelsen av å kjenne seg ensom, som kan være skadelig. De kanadiske forskerne har undersøkt hjernene til 40.000 ensomme og ikke-ensomme mennesker i alderen 40 til 69 år. De som deltok i denne undersøkelsen, oppga selv om de var ensomme eller ikke.

Undersøkelsen kaster lys over forskjellene i hjernen til de to gruppene. I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, går det fram at forskerne fant ulikheter i struktur og nervebaner til de som var ensomme.

At ensomhet ikke gjør oss godt, er ikke noe nytt. I disse koronatider er mange opptatt av hvordan en skal bøte på opplevelsen av ensomhet. De som kjemper for seg og sine, må ikke glemme at følelsen av ensomhet kan ramme alle – uansett alder og hvilken gruppering en hører til. Derfor blir det å gjøre de riktige valgene når samfunnet skal åpnes opp igjen, utrolig viktig.

Myndighetene må klare balansegangen mellom det å gjøre det vanskelig for virus som lett smitter – og å finne fram til de riktige sosiale tiltakene.

Vi vet litt om av hva som vil prege dagene i den nærmeste framtid. Myndighetene holder fortsatt et fast grep om reguleringstiltakene – men samfunnet skal åpnes igjen.

Det er de i begynnelsen av livet det lettes for nå. Grip de mulighetene som byr seg – men innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernsretningslinjer. De mer smittsomme virusene samt et lett økende smittenivå, gjør at mars og april kanskje kan bli veldig vanskelige. Det gjenstår å se, men det å kunne være sammen med andre er med på å gi livet mening – en avgjørende drivkraft til mental sunnhet.

Bjørg Duve
Journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...