Akersposten Media

Akersposten

Fra humpete grusvei til travel gjennomfartsåre

Den er en vei med en salig blanding av næring og bolig. Den går fra Lysaker til den ender blindt i Vækerøveien. I dag forbindes veien gjerne med «trafikk-kaos» – ikke minst fordi den krysser trikkelinjen på Lilleaker med sine velkjente bommer. En gang i tiden var veien en høyt skattet akevei for barna i strøket.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.08.2020 kl 08:54

LILLEAKER: Akingen var tidvis så betydelig at bestyrer Goplen ved Mustad Fabrikker tok affære.

Fra et styremøte Lilleaker Vel 31. januar 1913 var følgende sak til behandling:

«Skrivelse av 7.12 1912 fra bestyrer Goplen på Mustad fabrikker til lensmand Bøhn med besværing over kjælkeakning i Lilleakerveien. Skrivelsen var av lensmann Bøhn oversendt politimesteren i Aker som sendte skrivelsen til Akers Formandskab, der sendte saken til nærværende forening til udtalelse.

Man besluttede at avgi saadan uttalelse:

Styret for Lilleaker Vel finder det de fornøielser barna herute har er saa faa og smaa, at man av den grund ikke vil foreslaa akning forbudt i Lilleakerveien. At der hender ulykker under akning er beklagelig, men dette vil allikevel ikke helt kunne undgaaes.. Foreningen foreslaar derfor at der indtil videre intet forbud vedtas.

For at undgaa det spetakkel som jo til dels følger med vil det være heldig om politiet kunde indprente forsiktighet ved akningen.»

Slik var det altså for over 100 år siden. Det var mange barn på Lilleaker den gangen . De fleste av dem bodde i arbeiderboligene i Lilleakerveien. Mustad Fabrikker bygget i alt fire arbeiderboliger – hvorav to er bevart. I de fire boligene bodde det rundt 500 mennesker – og i Lilleakerveien totalt sett var det rundt 800 som hadde sin bolig. Det er blitt sagt at dette var det tettest befolkede område i hele Norge – og halve Europa, utenom de store byene.

Veien ble en sentral nerve i arbeider- og industrisamfunnet på Lilleaker. Industrien begynte med etableringen av Lysaker Kemiske Fabrik – eller Lysaker Beenmølle- og Svovelsyrefabrik som den het da det hele så dagens lys i 1859.

16 år senere kom Mustads fabrikker i gang. På det tidspunkt var også jernbanen til Drammen åpnet med stasjon på Lysaker.

Økt ferdsel

Lilleakerveien var til å begynne med bare en liten grusvei – og spesielt med åpningen av Lysaker togstasjon i 1872, ble det en betydelig økt ferdsel på veien. Den var egentlig ikke av særlig god bveskaffenhet. Ved mye regn ble det en eneste langt gjørmedam – og ved tørke sto støvskyen over halve Lilleaker. Den gangen var ikke Lilleaker noe etablert stedsnavn. Hele området het Lysaker. Lilleaker-navnet var bare et navn knyttet til Lilleaker Gård.

I 1904 fikk så veien sitt offisielle navn, og «navngiver» var Lilleaker Gård. Med industrien vokste aktiviteten i og langs veien – det kom butikker med dagligvare, skomakere, manufaktur, sportsutstyr osv.

Da trikken kom hit i 1919, åpnet det seg en betydelig forbedring av kommunikasjonen til og fra Lilleaker. Inntil da måtte man gå Lilleakerveien ned til Lysaker togstasjon for å komme seg inn til byen. Året etter ble Ullernchausséen åpnet helt til Smestad. Inntil da gikk denne veien – bare kalt Kirkeveien, fra Lilleaker og til Ullern kirke.

Lilleakerveiens trasé gikk forbi Lilleaker skole – som i dag, men helt til nyere tid kunne man komme ut i Vækerøveien. I dag er veien stengt med en snuplass inn mot Vækerøveien.

Næringsvirksomhet da og nå

Nederst i veien finner vi i dag adressen til en rekke firmaer – alle med tilhold i kontorbygninger eid av Mustad Eiendom. Den gamle lokale industrikjempen er i dag et rent eiendomsselskap, hvor CC Vest er en vesentlig faktor. Kjøpesenteret – med tilhold i den gamle fabrikkbygningen fra 1960-tallet, er blant Norges største.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lilleakerveien 11 fra 1898. denne sveitservillaen er bevart sig verneverdig. Her var en gang i tiden manufaktur i 1. etasje, i tillegg ble solgt bær og frukt herfra - og man hadde stenrulle til leie for folk i arbeiderboligene på andre siden av veien.

Noen av de gamle bygningene i veien er bevart. Vi finner for eksempel i Lilleakerveien 11 en sveitservilla fra 1898. Den ble oppført og eid av Marie Olsen. Hennes mann var byggmester, men døde kort tid etter oppførelsen. I dette huset drev hun blant annet en manufakturhandel, hun solgte bær og frukt - og leide også ut en steinrulle til folk i arbeiderboligene. Her har bodd folk helt siden den gang, og et morsomt poeng er at det i dag er en systue i 1. etasje – i samme lokaler som manufakturen for over 100 år siden.

Litt lenger opp finner vi nr 19, som også er en gammel arbeiderbolig. Den eies av Mustad Eiendom, firmaets eneste eiendom på den siden av Lilleakerveien (ligger vis-a-vis CC Vest). I dette huset ble det også drevet næringsvirksomhet en gang i tiden – her var både skomaker og frisør. Opprinnelig var det også en urmaker som bodde her og drev en liten urmakerforretning. Han het Anthon Andersen og eide bygget før Mustad kjøpte det.

I nr 23 finner vi i dag Kaktus restaurant. Denne bygningen er opprinnelig fra 1897, men er blitt ombygget en del ganger. Det var her Lysaker Handelsforening holdt til med bakeri i bakgården. Butikken solgte det meste, og var på en måte datidens CC Vest.

Lilleakerveien 29 er en murbygning, som i dag huser apotek. Dette var opprinnelig kommunalt bad. Bygget er fra 1913, og badet var et kjærkomment tilbud for de mange arbeiderne på fabrikkene. Ingen hadde bad hjemme i de trangbodde arbeiderboligene..

Det var bad i denne bygningen til begynnelsen på 1970-tallet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bygningene til høyre kan gjenkjennes også i dag - dette bildet fra 1930-årene. Murbygningen (nr 39) har huset både sport- og kjøttforretning. Senere år pizzautsalg. I dag pusset opp til bolig. Det var også flere butikker i neste bygg(nr 47) og øverst baker Schjerven, som faktisk hadde adresse til Ullernchausséen.

Det eldste bygget

På andre siden av veien – i nr. 30, er Schlägergården, det klart eldste eksisterende huset langs Lilleakerveien, og i Mustads eie siden 1920. En gang arbeiderbolig – i dag er det kafé i den fredete bygningen. Bak Schlägergården finner vi de to fredete arbeiderboligene, Nygård og Øvergård.

Lenger opp på andre siden av veien er en annen gammel bygning, som har beholdt sin stil gjennom 100 år. Eiendommen Solbakken med adresse Lilleakerveien 34 (nærmeste nabo til bensinstasjonen), var bolig med skomaker og manufaktur i 1. etasje. Det var her den jødiske familien Krupp bodde, som ble arrestert og deportert til gasskamrene i Auschwitz i 1942.

På adressen Lilleakerveien 49 holder Lilleaker skole til. Her har det vært skole siden 1900. Den bygningen som ligger der i dag, er opprinnelig fra 1939, men har gjennomgått betydelig modernisering siden den gangen. Dramatikk var det virkelig her i 1944, da deler av skolen ble fullstendig rasert av en eksplosjon forårsaket av sabotasje mot tyskerne som holdt til i skolen under hele krigen.

Lilleakerveien skjuler en lang og unik historie og står på mange måter i en særstilling blant våre veier. Trafikkforholdene er problematiske, men forbedringer for gående og syklister er planlagt i deler av veien.

VEIENE VÅRE:

Hoffsjef Løvenskiolds vei

Vækerøveien

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...