Akersposten Media

Akersposten

Fra gruvedrift til turistmagnet

Svalbardtraktaten er en av de få internasjonale avtalene fra oppgjøret etter første verdenskrig – og som fremdeles etterleves. Onsdag forteller avdelingsdirektør Kristian Jervell i Utenriksdepartementet, om traktaten på Ullern Kultursenter.

– Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer Norge full suverenitet over området, sier Kristian Jervell, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet. Onsdag 23. september forteller han om denne avtalen som kom i stand etter første verdenskrig.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2020 kl 08:28

LILLEAKER: Svalbardtraktaten er en av de få internasjonale avtalene fra oppgjøret etter første verdenskrig – og som fremdeles etterleves. Norges suverenitet har aldri blitt utfordret med unntak av andre verdenskrig.

– Traktaten ble inngått i 1920. Den trådte i kraft i 1925, fortsetter Jervell. Den er ratifisert av over 40 land. Svalbard styres av Sysselmannen, som er direkte underlagt polaravdelingen i Justisdepartementet.

Et par ganger tidligere var det gjort forsøk for å få i stand en traktat om Svalbards status, men disse forsøkene strandet av ulike årsaker.

– Svalbardtraktaten av 1920 sikrer Norge full suverenitet, sier Jervell. Noen tror at Norge bare forvalter området, eller at norsk suverenitet på Svalbard er begrenset. Det er ikke riktig. Tvert imot slår Svalbardtraktaten fast i artikkel 1 at Norge har full og alminnelig suverenitet over øygruppen.

Traktaten setter også krav til Norge – vilkår som skal oppfylles. Blant annet likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen innenfor visse områder, typisk når det gjelder visse former for næringsdrift. Den legger også begrensninger på bruk av området til militære formål.

– Svalbard er ikke en del av Schengenområdet.

Schengenområdet består av 26 europeiske land. Mellom disse landene er det vanligvis ikke passkontroll. Hvis du har gyldig visum eller oppholdstillatelse i et av disse landene, kan du også besøke de andre landene. Svalbardtraktaten på sin side sier at borgere av traktatlandene har en likerett til innreise på øygruppen. Mange av statene som er part i Svalbardtraktaten er ikke medlemmer av Schengensamarbeidet. De to regimene er vanskelige å kombinere.

– Må en ha visum til Svalbard?

– Nei.

Internasjonalt

– Det er et internasjonalt miljø på Svalbard. Rundt 30 prosent av dem som bor der, har ikke norsk pass, sier Jervell og legger til at det er i underkant av 3000 mennesker som bor på øya.

– De aller fleste i Longyearbyen, rundt to og et halvt tusen.

Resten bor i Barentsburg og Ny-Ålesund og noen ganske få på den polske forskningsstasjon i Hornsund.

– Er det noe mer igjen av gruvedriften?

– Litt. Ikke mye. Norge driver Gruve 7 utenfor Longyaerbyen. Det aller meste går til å drive kullkraftanlegget. Det samme gjelder for russerne i Barentsburg.

– Hva brukes Svalbard til nå?

– Det drives mye forskning. Svalbard er unik som forskningsplattform blant annet ved at ikke noe annet sted ligger like langt nord og har like godt utbygget infrastruktur. Det forskes på klima, romspørsmål og mange andre ting.

Det er ingen tvil om at turismen er på full fart til å overta.

– Før coronaen kom, var helårs-turismen i rask vekst på øya.

Det er nå satt litt på vent. Det er heller ikke uproblematisk at mange mennesker kommer og tar den uberørte naturen i bruk. Det har vært tatt til orde mot en slik utvikling.

Kings Bay

Mange forbinder Svalbard med Kings Bay-ulykken som endte med at statsminister Einar Gerhardsen måtte gå av. 5. november i 1962 mistet 21 gruvearbeidere livet i en eksplosjon. Det politiske etterspillet fant sted i 1963. Det ble reist mistillit til regjeringen.

Stortingsdebatten tok til 20. august. Etter fire dagers heftig debatt – som i sin helhet ble overført i radio og fjernsyn – ble mistillitsforslaget vedtatt med 76 mot 74 stemmer.

Det var SFs to representanter – Finn Gustavsen og Asbjørn Holm – som unnlot å støtte Gerhardsens regjering.

Havretten

– Utviklingen av den moderne havretten har ført til at kyststatene har fått suverene rettigheter til ressursene på sokkelen og i havområdene rundt sine landområder. Siden Svalbard er norsk, er øygruppen med på å generere norsk kontinentalsokkel, sier Jervell og legger til at fiskevernsonen rundt Svalbard ble opprettet i 1977.

Isen i Arktis smelter fort og klimaendringene kommer raskere og merkes mer der enn de fleste andre steder.

– Dette har ført til økt oppmerksomhet omkring Svalbard og andre polare områder. Jeg synes likevel at inntrykket av at det er stort konfliktpotensiale i Arktis ofte er overdrevet, sier Jervell og fortsetter.

– Vi skal huske på at Arktis er et område der det er relativt få uavklarte avgrensningskonflikter. De fem statene rundt Polhavet er enige om at havretten gjelder i Arktis som i andre hav, og de har forpliktet seg til å løse eventuelle utestående avgrensningsspørsmål på en ordnet måte, i tråd med havretten, sier han.

Strid rundt fortolkningen av traktaten i nyere tid har først og fremst knyttet seg til om Svalbardtraktaten også gjelder havområdene rundt øygruppa. Enkelte land mener at traktatens likebehandlingsbestemmelser gjelder ikke bare på landjorden og i territorialfarvannet, men også på sokkelen og i fiskevernsonen utenfor 12 nautiske mil. En slik tolkning er imidlertid direkte i strid med traktaten, fremholder Jervell.

Ikke livsløps-samfunn

I starten reiste folk til Svalbard for å jobbe. Legge seg opp penger. De som arbeider der, betaler nesten ikke skatt.

– Slik er det ikke lenger. Nå er det mange som er fastboende på Svalbard.

Det finnes alt fra barnehage til universitet og det er et lite sykehus der også.

– Men en kan ikke bli gammel på Svalbard?

– Jo, det kan du, men Svalbard er ikke lagt opp som et livsløpsamfunn, der offentlige tjenester står til rådighet for å støtte dem som ikke lenger klarer seg selv.

Skal en bo på Svalbard som pensjonist, må en klare seg selv også økonomisk. En kan heller ikke bli gravlagt der. Det finnes en kirkegård, men det er lenge siden folk ble gravlagt der.

– Med så lave skatter følger ikke alle velferdsordningene med på kjøpet, sier Kristian Jervell.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...