LILLEAKER: Hun vet hva det vil si å vokse opp med skikker forskjellig fra venner og klassekamerater. Og om det å være barn da Hitler stormet fram til maktposisjonen sin.

– Vi som var jøder, levde jo forskjellig fra de andre. Det er ikke til å komme utenom. Vi hadde det annerledes, sier Bakken, bosatt i Bydel Ullern.

– Dine klassekamerater feiret jul.

– Det gjorde selvsagt ikke vi.

Hun var fritatt for kristendomsfaget, men satt inne i timene.

– Når det var snakk om at jødene drepte Jesus, så alle i klassen på meg. I alle fall opplevde jeg det slik. Fordi jeg var den eneste jøde i klassen, følte jeg det som om det var jeg som drepte ham.

I et lite samfunn som Trondheim, visste alle hvem som var jøder da hun trådte sine barnesko der. Hun innrømmer at hun har hørt jøde brukt som skjellsord.

Hitler – en dame i grønt

Bakken var barn på 30-tallet da Adolf Hitler kom til makten. Foreldrene var bekymret.

– Jeg lurte meg til å lytte til samtalene – og jeg ble redd. Selvsagt ble jeg det. Jeg hadde mareritt om natten. Jeg hadde en underlig forestilling om at Hitler var en dame og at hun hadde en grønn kjole. Jeg hatet grønt. For meg var han akkurat det – en sint dame i grønn kjole.

I 1942 flyktet familien til Sverige og ble der til krigen var over mens en stor del av familien ble deportert og drept under Holocaust.

Integrert

Begge hennes foreldre var jøder. Selv giftet hun seg med en studiekamerat, som ikke var jøde og ble integrert i det norske samfunnet. Hun har ikke levd som praktiserende jøde.

– Jeg er medlem av mosaiske trossamfunnet og har verv i samfunnets sosialkomité.

Onsdag 29. mai skal Liv Bakken snakke om sin opplevelse av å være jøde i Norge – om det ikke å tilhøre majoriteten. Hun er født og oppvokst i Trondheim. De fleste av de vel 1500 jødene, som lever her i landet, bor enten i Oslo eller Trondheim. I begge byene finnes det synagoger.

– Personlig har jeg valgt å leve som alle andre nordmenn. Jeg har ikke i særlig grad holdt på de jødiske skikkene eller levemåte.

Hun er ofte med når snublestener legges på fortauene.

Israel

– Da jeg var ung, lurte jeg på om jeg skulle emigrere til Israel.

Staten Israel ble opprettet i 1948.

– Det ble med tanken?

– Ja, men jeg vurderte det meget nøye. En sommer jobbet jeg i et tekstillaboratorium i Israel – nærmere bestemt i Jerusalem.

- Hvordan var det å jobbe der noen måneder?

- Jeg følte meg ikke helt hjemme.

Det var en tøff opplevelse for henne.

– Enten måtte jeg reise og bosette meg i Israel eller så måtte jeg forbli en del av det norske samfunnet.

Liv Bakkens valg om å utdanne seg til ingeniør, var en del av denne vurderingen.

– Det var en utdannelse jeg kunne ta med meg uansett hvor i verden jeg bestemte meg for å bo, sier Liv Bakken.

Liv Bakken kommer til Ullern kultursenter onsdag 29. mai kl. 12.