Akersposten Media

Akersposten

– For meg var Hitler en sint dame i grønn kjole

Liv Bakken (86) til Ullern kultursenter onsdag.

– Å tilhøre en minoritet med en annen religion, kultur og skikker er vanlig i dag. Slik var det ikke da min familie kom til Norge på slutten av 1800-tallet. Da kom mine forfedre hit til landet, sier Liv Bakken (86), til Akersposten. Onsdag 29. mai forteller hun om sin opplevelse av å være jøde i Norge, på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: Hun vet hva det vil si å vokse opp med skikker forskjellig fra venner og klassekamerater. Og om det å være barn da Hitler stormet fram til maktposisjonen sin.

– Vi som var jøder, levde jo forskjellig fra de andre. Det er ikke til å komme utenom. Vi hadde det annerledes, sier Bakken, bosatt i Bydel Ullern.

– Dine klassekamerater feiret jul.

– Det gjorde selvsagt ikke vi.

Hun var fritatt for kristendomsfaget, men satt inne i timene.

– Når det var snakk om at jødene drepte Jesus, så alle i klassen på meg. I alle fall opplevde jeg det slik. Fordi jeg var den eneste jøde i klassen, følte jeg det som om det var jeg som drepte ham.

I et lite samfunn som Trondheim, visste alle hvem som var jøder da hun trådte sine barnesko der. Hun innrømmer at hun har hørt jøde brukt som skjellsord.

Hitler – en dame i grønt

Bakken var barn på 30-tallet da Adolf Hitler kom til makten. Foreldrene var bekymret.

– Jeg lurte meg til å lytte til samtalene – og jeg ble redd. Selvsagt ble jeg det. Jeg hadde mareritt om natten. Jeg hadde en underlig forestilling om at Hitler var en dame og at hun hadde en grønn kjole. Jeg hatet grønt. For meg var han akkurat det – en sint dame i grønn kjole.

I 1942 flyktet familien til Sverige og ble der til krigen var over mens en stor del av familien ble deportert og drept under Holocaust.

Integrert

Begge hennes foreldre var jøder. Selv giftet hun seg med en studiekamerat, som ikke var jøde og ble integrert i det norske samfunnet. Hun har ikke levd som praktiserende jøde.

– Jeg er medlem av mosaiske trossamfunnet og har verv i samfunnets sosialkomité.

Onsdag 29. mai skal Liv Bakken snakke om sin opplevelse av å være jøde i Norge – om det ikke å tilhøre majoriteten. Hun er født og oppvokst i Trondheim. De fleste av de vel 1500 jødene, som lever her i landet, bor enten i Oslo eller Trondheim. I begge byene finnes det synagoger.

– Personlig har jeg valgt å leve som alle andre nordmenn. Jeg har ikke i særlig grad holdt på de jødiske skikkene eller levemåte.

Hun er ofte med når snublestener legges på fortauene.

Israel

– Da jeg var ung, lurte jeg på om jeg skulle emigrere til Israel.

Staten Israel ble opprettet i 1948.

– Det ble med tanken?

– Ja, men jeg vurderte det meget nøye. En sommer jobbet jeg i et tekstillaboratorium i Israel – nærmere bestemt i Jerusalem.

- Hvordan var det å jobbe der noen måneder?

- Jeg følte meg ikke helt hjemme.

Det var en tøff opplevelse for henne.

– Enten måtte jeg reise og bosette meg i Israel eller så måtte jeg forbli en del av det norske samfunnet.

Liv Bakkens valg om å utdanne seg til ingeniør, var en del av denne vurderingen.

– Det var en utdannelse jeg kunne ta med meg uansett hvor i verden jeg bestemte meg for å bo, sier Liv Bakken.

Liv Bakken kommer til Ullern kultursenter onsdag 29. mai kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...