For 30 kakaobønner fikk du kjøpt en kanin

– Kan du huske da vi var barn og vi lekte cowboy? Da var det "pengene eller livet" som gjaldt, sier foredragsholder Øyvind Jahr, som tråkket sine barnesko på Majorstuen. Onsdag 30. januar kan du høre ham på Ullern kultursenter klokken 12.

– For 30 kakaobønner kunne du få kjøpt deg en kanin, sier Øyvind Jahr til Akersposten. Kakaobønner var gangbar mynt for aztekerne i Mellom-Amerika. Skjell og glassperler har en også kunnet betale med.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2019 kl 08:07

ULLERN: – Glassperler kunne du så absolutt handle med, fortsetter 76-åringen, som onsdag 30. januar kl. 12 skal holde foredrag på Ullern kultursenter.

– Glassperler har en kunnet handle med i noen hundre år i Afrika, forteller Jahr og legger til at nå snakker vi om 17-1800-tallet.

– Slaver kunne bli kjøpt med glassperler.

«Pengene eller livet»

– Kan du huske da vi var barn og vi lekte cowboy? Da var det «pengene eller livet» som gjaldt, sier Jahr, som tråkket sine barnesko på Majorstuen – ikke langt fra Norsk Rikskringkasting. Han er tidligere elektroingeniør og har i en årrekke jobbet på NEBB på Skøyen. Nå er han bosatt på Gjettum, ikke langt fra Bærum sykehus.

Det er et uhøytidelig foredrag tilhørerne får høre onsdag på Ullern kultursenter.

– Tror du penger, slik vi kjenner det i dag, vil forsvinne?

– Ja, det tror jeg faktisk.

– Hvorfor det?

– Fordi det er cirka 1,5 milliarder mennesker som har en bankkonto. Det er hele fem milliarder her i verden som har mobiltelefon.

I tillegg kommer at hvis en har mange kontanter på seg eller at det er store pengesummer i omløp, kan det lett bli «pengene eller livet».

Bli en «sjekkis»

– Husker du Arve Opsahl som «sjekkis»? Den reklamen som gikk land og strand rundt fordi bankene ville at lønnsmottakerne skulle begynne å bruke sjekkhefter?

Undertegnede husker godt sjekkheftetiden. Det gjør selvsagt også foredragsholderen, som understreker at dette ikke kommer til å være et vitenskapelig foredrag.

Myntene gjorde sitt inntog i verden rundt 600 år f. Kr, men de er kanskje på vei ut. Det vet ingen. For øyeblikket er plastpengene i flittig bruk – ikke minst i tiden før jul.

– Det var Diners som var først ute med plastpenger. Her i landet var det American Express som introduserte nordmenn for plastpenger.

Kjøp nå, betal senere

– Vet du hvorfor vi fikk plastpenger? Jo, nå skal du høre. Det var en amerikaner, som hadde invitert en kvinne med ut på restaurant.

Så langt er alt greit.

– Så viser det seg at han har gått fra pengene hjemme.

Helt ugreit.

– Det er utgangspunktet til «kjøp nå, betal senere» – som plastkort i utgangspunkt er.

Nå snakkes det mye om bitcoin – en digital myntenhet, som har eksistert i en ti års tid.

Eksistert lengst

– Skjell har også vært «penger» en gang i tiden. Det er faktisk den valutaen som har eksistert lengst.

Øyvind Jahr har nå forflyttet seg til Maldivene i Indiahavet.

– Nasjonalbanken i Maldivene har da også skjell i logoen sin, fortsetter Øyvind Jahr. Han har i alle år skrevet visetekster. Etter at han gikk av med pensjon for ti år siden, ble det mer tid til skriving, forteller Øyvind Jahr, som interesserer seg for alt fra gamle klokker til Einsteins relativitetsteori – en teori som beskriver hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.

Du kan få vite mer om temaet på Ullern kultursenter onsdag 30. januar kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...