Akersposten

«Etter nok en drittpakke (…) føler jeg for å dele noen ord med dere»

Jan Erik Bresil, styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening. Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks

«Etter nok en drittpakke i kveld føler jeg for å dele noen ord.» Slik innledet Jan Erik Bresil i Norsk narkotikapolitiforening et innlegg på Facebook.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2021 kl 13:28

OSLO: Jan Erik Bresil er politiskikkelsen med vestlandsdialekt som har bydd på seg selv som politimann og de utfordringene i samfunnet han mener veier tyngst. Narkotikakriminalitet. Selve «motoren i gjengvirksomheten i Oslo.

Med snart 15 års erfaring som forebygger i politiet har han vært profilert gjennom media i ulike settinger, og interesserte journalister har også fått følge ham på jobb.

«I sommer har man gjennom flere titalls artikler, fra stort sett de samme journalistene, og kildene - med sin agenda, forsøkt å fordumme stortingspolitikernes demokratiske beslutning. I tillegg er det forsøkt å rive ned troverdigheten til en frivillig forening, politiet og enkeltpersoner som har sagt i mot regjeringens forslag», skriver Bresil i innlegget.

Ved siden jobben som politimann er Bresil styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), en frivillig organisasjon som ble etablert i 1991 og som har om lag 3600 medlemmer. I det store består medlemsmassen av politi, tollere, folk fra forsvaret og påtalemyndigheten.

Organisasjonen omtaler seg som «en narkotikapolitisk organisasjon med hovedformål å arbeide for å styrke innsatsen mot narkotikaproblematikk i samfunnet, blant annet ved å fremme forebyggende arbeid, utdannelse og forskning. NNPF har gjort seg bemerket for sin motstand mot regjeringens forslag til avkriminalisering av narkotika.

Får kjørt seg på sosiale medier

«Finn noen som hater deg like mye som jeg hater Jan Erik Bresil»

«Han ser litt pervo ut»

«Usedvanlig stygg i tryne t…(...) Er jo ikke akkurat supermodeller som er imot rusreformen, det er skavanker for å si det mildt»

«Hans besettelse.. (...) gir grunnlag for å ta en titt på hva som ligger på hans pc.. (…) får den vibben, poenget er at han har barn..»

«Bør rapporteres til barnevernet..»

«For et jævla svin»

Den hatefulle konflikten på rusfeltet vekker sterke følelser blant folk. Det er knapt mulig å speile den journalistisk uten at det fremkaller harmdirrende ytringer i sosiale medier. Twitter er blant annet fullt av dem, og det hostes stadig opp nye. Eksemplene ovenfor er bare noen få av mange.

Det har en stund vært stille fra den erfarne politimannen og NNPF-lederen. Nå tar Bresil bladet fra munnen og ytrer seg åpent på Facebook. Han opplever å stå i en evig konflikt av Ad hominem-argumenter – personangrep, og han opplever at uansett hva han sier – er det feil. Ingen grenser i forsøk på mistenkeliggjøring. Ingen grense for bruk av unyanserte historier som skal gjøre NNPF til latter.

Bresil mener at noen journalister og mediehus opptrer på en måte som utfordrer tilliten. Han har den siste tiden erfart å bli en offentlig syndebukk for angivelig rolleblanding i lys av sitt verv i foreningen han er styreleder av. Men det er ingenting nytt ved alle de negative karakteristikkene av denne foreningen, den har pågått i flere år.

Særskilt har Bresils kollega, Bård Dyrdal, i politietaten, tidligere vært tydelig på hva han mener om det som nå omtales som den omstridte foreningen. Dyrdal er tydelig på at han ikke ønsker kaste stein på Bresil, eller være en ytterligere last. Dyrdal er opptatt av at det er politiet som må endre seg.

Dyrdal leder også leder av LEAP Scandinavia, og en aktiv forkjemper for rusreformen.

Personangrep

Akersposten har snakket med Bresil, og han er tydelig på at hvis det er begått feil i NNPF, skal det beklages, og det skal rettes opp i. Men mange klagesaker handler ikke om egentlig uredelighet. De dreier seg om mindre feilskjær eller faglig uenighet. De bør løses med debatt, ikke ved å anlegge klagesaker, mener han.

– Det er en vel brukt måte å forsøke å vinne en diskusjon på – fordi den virker, sier han.

De siste månedene har NNPF preget overskrifter med sterke negative karakteristikker. Det har igjen skapt debatt, der de samme karakteristikkene gjentas og gjentas av både politikere og andre meningsmotstandere.

– Nå angripes jobben min. Den jeg får inntekt fra.

«Noen av mine venner, bekjente, familie og kollega lurer sikkert på hvorfor jeg snart er C-kjendis med negative artikler på rad og rekke etter å ha jobbet forebyggende for samfunnet i snart 15 år hvor jeg stort sett har vært i media som fagperson. Etter nok en drittpakke i kveld føler jeg for å dele noen ord med dere om bakgrunnen for dette fokuset som er ukjent farvann for de fleste. Jeg vil også takke for alle hyggelige meldinger som renner inn. Det gir motivasjon til å fortsette!», skriver Bresil videre på Facebook.

For tiden er Bresil innbeordret til Politihøyskolen (PHS), hvor han fra høsten skal undervise i faget «Tegn og symptomer». Bresil er ansatt i stillingen med bakgrunn i hans kompetanse og fordi han har en mastergrad. Dette ble avklart etter en åpen utlysning og ordinær søknadsprosess.

Kollega Åsmund Birkeland mener at Politihøyskolen ikke kan «vente passivt» på at de blir dratt inn i granskingen av politiets bindinger til NNPF.

Bresil opplever at hans integritet er angrepet og at han den siste tiden er tillagt meninger han ikke har.

– Jeg blir oppriktig skuffet over at egne kollegaer, som jeg ikke kjenner, og som jobber aktivt for liberalisering av narkotikapolitikken, uttaler seg i VG og antyder at jeg ikke er kvalifisert til å være deres kollega. I media skal min ansettelse diskuteres, og man trekker frem habilitet – som om jeg ikke egner meg til å undervise fordi jeg engasjerer meg i fagformidling og forebyggende arbeid på fritiden.

«Om man mener at narkotika bør legaliseres eller avkriminaliseres for alle, da er det tydeligvis uproblematisk å engasjere seg og undervise fremtidens politistudenter. Ingen stiller spørsmålstegn ved dette», fortsetter Bresil i innlegget.

På hver sin side i debatten

Akersposten har vært i kontakt med Politihøyskolen og Politidirektoratet. På generelt grunnlag vises det til at medarbeidere i politiet, «som alle andre borgere, kan delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Dette gjelder også forhold på eget arbeidsområde og arbeidsplass, men dersom man ytrer seg må man være bevisst på rollen sin, og være tydelig på at det er medarbeiderens personlige synspunkter som formidles, og ikke politiets».

Bresil høster god støtte hos egen leder ved PHS og det understrekes at Bresil er innbeordret til stillingen i lys av hans faglige kompetanse og erfaring.

Birkeland oppgir til Akersposten at han ble kontaktet av VG etter at han på vegne av NTL (Norsk Tjenestemannslag) ved PHS, sendte et krav til skoleledelsen om at skolen må begynne å se på seg selv i sammenheng med granskningen av politiet og NNPF. Han mener at han i VG-intervjuet ikke sier et ord om Jan Erik Bresil, verken som person eller faglærer, eller at han har holdepunkter for, ei heller ønske om, å uttale seg kritisk om Bresil.

I VG-saken omtaler Birkeland også Bresils ansettelsesforhold ved PHS. Dette er først og fremst kritikk mot skolen. Birkeland er sitert på at Bresil lenge vært en profilert skikkelse fra NNPF, hvor han mener at det da ikke så lett å skulle undervise på en saklig og ikke-personlig engasjert måte i eksakt de samme tingene.

Bresil og Birkeland står på hver sin side i debatten. Sistnevnte har lenge hatt en interesse for narkotikapolitikk og norsk politis håndhevelse av den.

Akersposten har lest brevet fra Birkeland.

Bekymret for fremtidige generasjoner

«I fotball er det noe som heter at man skal ta ballen og ikke mannen (eller kvinnen). Det har ikke alle fått med seg. I forbindelse med at Venstre fikk med seg Høyre på å foreslå en voldsom liberalisering av Norsk Narkotikapolitikk i stedet for å hjelpe tungt rusavhengige ble mange bekymret for våre fremtidige generasjoner, også jeg» skriver Bresil.

«Heldigvis har vi en grunnlovsfestet rett til ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i Norge. Den benytter støttespillerne til Venstre som jobber for legalisering av narkotika, akkurat slik som vi som var bekymret. Frivillige foreninger ga sine høringssvar, det gjorde også offisielle etater og institusjoner før politikerne gjorde seg opp sine meninger. Det kalles demokrati. Stortinget stemte før sommeren nei til denne formen for liberaliseringen. KRF stemte for, som en hestehandel de ikke hadde forstått rekkevidden av, men ba om at opposisjonen stoppet forslaget de selv måtte stemme for, fortsetter han.»

I denne prosessen mener Bresil at NNPFs enkeltmedlemmer, politikere, foreldre og andre fagfolk som ytret seg mot forslaget, ble utsatt for hets og trusler. Karakteristikker som «blodige hender», facist sammenligninger og anklager for å ha ansvar for overdosedødsfall – ble hyppig benyttet av meningsmotstandere.

– Foreldreoppropet ble også utsatt for voldsom protest og andre former for urent spill, sier han.

Oppropet er et initiativ etter å ha mottatt en rekke henvendelser fra foreldre og andre voksne med et engasjement for å støtte og hjelpe ungdom fra å bruke narkotika. Oppropet er en underskriftskampanje som drives av en rekke organisasjoner som har et engasjement for å forebygge rusproblemer. Blant annet IOGT, Maritastiftelsen, Forbundet Mot Rusgift, NNPF, Stiftelsen Kraft med flere.

Bresil trekker frem at høringssvar fra en parodiorganisasjon, med nesten likt navn som Norsk Narkotikapolitiforening, ble sendt inn til Helse og Omsorgsdepartementet fra personer blant annet knyttet til legaliseringsbevegelsen og Venstre. Dette høringssvaret ble sitert i regjeringens offisielle forslag til Stortinget til tross for at Helse- og Omsorgsdepartementet ble varslet om at det var en parodi.

– Etter Stortingets tydelige signal hvor regjeringens forslag til rusreform ble stemt ned, har regjeringspartiet Venstre sammen med legaliseringsbevegelsen fortsatt å ta mannen i stedet for ballen. Politiet, og frivillige organisasjoner som NNPF, har blitt utpekt som de ansvarlige for dette nederlaget, til tross at disse meningene kun var en liten del av en bred faglig front som slaktet regjeringens forslag, sier Bresil.

Bresil er tydelig på at det ikke må være tvil om at media har en viktig rolle i å sjekke at offentlige midler brukes på riktig måte, og at makt skal brukes riktig av staten. Det må også komme klart frem når politifolk jobber frivillig forebyggende i sitt nærmiljø, som privatpersoner, og når de er representanter for politiet.

Tabloide historier

«Hvis noen tror at det er tilfeldig at man akkurat nå, i sak etter sak, prøver å finne spor etter feil opptil 30 år tilbake, krydrer dette med mer eller mindre ukorrekte påstander og konspirasjonsteorier fra «rustwitter» og Facebookgrupper, og blåser dette opp med krigsoverskrifter, så er det ikke det.»

– Jeg har alltid opplevd å ha et godt forhold til journalister i både positive og kritiske saker. Vanligvis syns jeg journalister opptrer ryddig og skriver det jeg sier, men de siste månedene har jeg opplevd at sitater blir endret mening på og at kun utdrag kommer ut – som ikke speiler helheten. Det fremstår som at enkelte har en agenda utover å drive den kritiske journalistikk som er så viktig i et demokrati.

– Det mener jeg er kritikkverdig. Konflikter som går dypt, med politiske undertoner, stiller ekstra strenge krav til journalistisk ryddighet, sier Bresil til Akersposten.

Avslutningsvis skriver Bresil at han er stolt over å ha brukt sin ytringsfrihet til å fronte dem som ikke har orket å stå i denne skittstormen som rusdebatten har vært og er.

«Jeg er stolt over at vi har delt våre medlemmers erfaringer, og for at vi har medlemmer som har orket å si sin mening, til tross for at man må slette sine kontoer på sosiale medier. Jeg er stolt over alle kollegaer som engasjerer seg, og som driver frivillig forebyggende arbeid og kompetanseheving på fritiden - uansett om det er innen miljø, seksuelle overgrep, forebygging, narkotika eller annet man brenner for», skriver han videre og avslutter med at han er også stolt over de kollegaene som har andre meninger enn han, og som ytrer seg slik det skal være i et demokrati.»

Habilitet vil vurderes

Kritikere har etterspurt en uavhengig gransking av bindingene mellom politiet og NNPF. Justisdepartementet skal sette ned et utvalg for å se på rolleforståelse mellom disse to, og de presiserer i en pressemelding at ansatte i departementet som måtte ha vært medlemmer av NNPF selvsagt ikke vil bli involvert i arbeidet med saken.

– Arbeidet med mandat og sammensetning av utvalget vil starte etter ferien. Det er nå kun minimumsbemanning som følge av ferieavvikling. I arbeidet med denne saken vil habiliteten til de ansatte bli vurdert og ivaretatt på vanlig måte, skriver Senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justisdepartementet i en e-post til Akersposten.

Mer om rusreformdebatten:

Han mener forening "låner" legitimitet til politiet for å utøve politikk

Til valg på omkamp om rusreformen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...