Akersposten

– Et lite land med visjoner

Onsdag klokken 12.00 på Ullern kultursenter kan du høre tidligere ambassadør Bjørn Skogmo fortelle om sin personlige reise gjennom viktige begivenheter i norsk utenrikspolitiske historie.

I disse dager er Norge på den storpolitiske arenaen. Klimaforhandlingene i Glasgow går mot slutten. De siste fire tiårene har vårt lille land fått mye oppmerksomhet på verdens scene.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: Norge er pådriver i fredsmekling og innen humanitære organisasjoner. Vi er aktive når det gjelder menneskerettigheter, global helse og klima og miljø. Fredag 12. november skal det pågående klimatoppmøtet være ferdig. Forhåpentligvis med et resultat som viser framover mot en løsning.

– Det er lov å håpe på et positivt resultat ut fra forhandlingene som foregår i Skottland, men trolig ikke så kraftfullt som mange nok håper på.

Det tror Bjørn Skogmo, som har et langt liv bak seg i norsk utenrikstjeneste. Han har blant annet tjenestegjort i den norske FN-delegasjonen i New York og han har vært FN-ambassadør for Norge i Genève, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet og assisterende utenriksråd for utviklingsspørsmål i UD.

Onsdag kan du høre ham snakke om visjonene Norge har styrt etter for å oppnå en bedre organisert verden.

Lille land – hva nå?

– Vi er et lite land, men vi har stor troverdighet ute, sier Skogmo. Han har forfattet boken «Visjonen om en bedre organisert verden» som gir et innblikk i utviklingen av norske visjoner og om regjeringers og diplomaters innsats for en bedre verden.

Skogmo tar et utgangspunkt i et foredrag tidligere utenriksminister Knut Frydenlund holdt for mer enn 50 år siden med tittelen «Lille land – hva nå». Her søkte Frydenlund å legge fram et konsept og et helhetssyn for norsk utenrikspolitikk basert på visjonen om et bedre organisert verdenssamfunn, - en visjon som fortsatt synes relevant. Skogmo var hans sekretær i deler av denne periode, og har i sin bok beskrevet hvordan denne visjon ble søkt omsatt til konkret norsk utenrikspolitikk, med fortellinger om noen av de resultater vi har oppnådd og motkrefter vi har møtt. Frydenlund videreutviklet sin visjon i en bok fra 1982 med samme tittel som foredraget, hvor han belyser den situasjon landet sto overfor med nye og store oppgaver. Stikkord her er oljeutvinning, havrettsspørsmål og nordområdene samt EF – nå EU.

Havrettstraktaten

– Noe av det aller viktigste Norge har bidratt til er FNs havrettstraktat, sier Skogmo. Å bidra til en ny rettsorden for verdenshavene var av så stor betydning at Norge hadde en egen havrettsminister i forhandlingsfasen – Jens Evensen.

– Denne avtalen har skapt universelle regler for etablering av territorialfarvann, økonomiske soner, skipsfart og for det internasjonale havbunnsområde.

Traktaten ble undertegnet i 1982. Den ble gyldig i 1994 etter at 60 land hadde ratifisert.

– Avtalen regulerer både ferdsel og økonomisk interesser for både det åpne havet og de nære havområdene.

– Det ga kyststatene rettigheter til de nære havområdene?

– Ja. Dette har vært av stor betydning for vårt land.

– Er denne traktaten bakgrunnen for at vi kom til enighet med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet.

– De regler som ble nedsatt i Havrettstraktaten var absolutt en viktig del av grunnlaget for avtalen.

Gjort oss gjeldende

– Vi har gjort oss gjeldende i vektklasser langt ut over det vårt lille land skulle tilsi. Norge har hatt mange dyktige forhandlere og diplomater på en rekke områder, slik at resultatene har vært vellykkede.

Visjonen om en bedre organisert verden var ikke en drøm om et overnasjonalt Utopia, men en pragmatisk skritt-for-skritt tilnærming for utbygging av internasjonalt samarbeid om spørsmål et lite land ikke kan klare seg alene. Små land er avhengig av hva en kan få til sammen med andre.

– Vi er avhengige av å finne felles løsninger, sier Skogmo og legger til at det må skje gjennom internasjonalt samarbeid. Da kan vi forhandle fram normer, regler og organisasjoner for å påse at landene overholder det de har forpliktet seg til og som beskytter også små lands interesser. Det er ikke bare de sterkeste som skal bestemme.

Norske interesser

– Norske interesser vil alltid ligge i bunn. Men interessebegrep bør defineres ganske bredt slik at det omfatter de interesser vi deler med andre land og vår interesse i at verdenssamfunnet finner fra til felles løsninger på felles utfordringer. Norske interesser er, som verden for øvrig, i en utviklingsprosess. Vi må forholde oss til de endringene som skjer både nasjonalt og internasjonalt.

Skogmo peker på at Frydenlund argumenterte for et helhetssyn hvor visjonen om en bedre organisert verden utgjorde rammen og retningen, men som ikke skulle være en tvangstrøye.

– Den dag i dag er det et behov for å komme fram til en verdensorden med bedre garantier for internasjonal fred og sikkerhet. Slik vil det trolig alltid være.

En mer rettferdig utvikling på det sosiale området og større rettferdighet på det økonomiske området, er et vern om menneskerettigheter og en bærekraftig politikk.

– Kommer vi til å sette spor etter oss i Glasgow?

– Det vil tiden vise, men Norge tar klimafrustrasjonen på alvor og vil arbeide hardt under forhandlingene for å få til et best mulig resultat ut fra det som er mulig å få til. Norge har stor troverdighet – selv om vi også er et olje- og gass-produserende land, sier Bjørn Skogmo og legger vekt på at Norge hele tiden har vist et stort internasjonalt engasjement.

På Ullern kultursenter onsdag klokken 12.00 kan du høre tidligere ambassadør Bjørn Skogmo fortelle om sin personlige reise gjennom viktige begivenheter i norsk utenrikspolitiske historie.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...