Akersposten

– Et betydelig antall rusdoser, men det er ikke de fleste foreldre klar over

– Hele prosessen vitner om lite tid til refleksjon og konsekvensvurderinger, sier Arne Bratland. Hans og kona Monas sønn, Haakon døde etter å ha testet MDMA.

Han mistet sønnen sin, som skulle teste MDMA. Nå tar Arne Bratland bladet fra munnen og sier at regjeringens forslag til ny rusreform bærer preg av taktikkeri og personlige agendaer.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Arne Bratland snakker av erfaring. Han og kona mistet sønnen, Haakon, i 2017. Narkotikaens egenskaper lokket 21-åringen. Første gang han prøvde MDMA, var siste gang hans hjerte slo.

Bratland mener det blir feil av regjeringen å bruke benevningen avkriminalisering av «små mengder» narkotika. Det gir liten forståelse for de aller fleste foreldre, da de færreste eksempelvis ikke vet hvor mye 10 gram cannabis er.

– Riktig formulering vil være å vise til brukerdoser, slik at folk har noe å relatere dette til. Opptil tretti brukerdoser cannabis er mest sannsynlig noe de fleste foreldre ønsker å ha en mening om, men få engasjerer seg i debatten. Av ulike årsaker, sier han.

I lys av sønnens dødsfall har Bratland fulgt med på prosessen til Rusreformutvalget. Han mener Høyre og helseminister Høie har havnet i «honningfellen».

– De har latt seg forføre, og har ikke tatt innover seg at denne saken ikke bare har én side, sier han.

Bratland mener at man som politiker må ha litt hard hud. De skal ikke finne seg i alt, men de må tåle å bli motsagt. Han tipper Høie tåler kritikk når han tar avgjørelser folk reagerer på.

Bratland mener hele reformprosessen bærer preg av behovet for å sette sine avtrykk og konsolidere sin maktbase, uansett situasjon. Regjeringens forslag til ny rusreform bygger på utredningen til Rusreformutvalget, som har foreslått at Norge avkriminaliserer bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika. Obligatorisk oppfølging skal erstatte straff.

Nå gjenstår det å se om regjeringen får flertall for rusreformen i Stortinget. Senterpartiet er svært skeptiske til rusreformen, som de mener er en gavepakke til kriminelle gjenger.

– Hele prosessen vitner om lite tid til refleksjon og konsekvensvurderinger, mener Arne Bratland. – Her ser vi politikere som har behov for å vise fremdrift. Det blir helt feil å blande rusavhengiges lidelser med unges lefling med rusmidler.

Sønnen til Mona og Arne Bratland døde. Narkotika tar liv. Verken han, eller foreldrene, har erfaringer med dårlig omsorg, eller mangel på grenser. Haakon kom fra en kjærlig familie. Han skulle bare teste ut. Det endte fatalt.

Merkelig sammenblanding

– Hvem satte opp fellen? spør Bratland. – Jo, legaliseringsbevegelsen og Venstre.

På samme spørsmål legger han til at det var Venstre og legaliseringsbevegelsen som hjalp Høie å holde pennen.

– Det ser ut til å være sterke bånd mellom Høie og brukerorganisasjonene, sier han.

– Legaliseringsbevegelsen består av et utvalg foreninger som selv liker å kalle seg brukerorganisasjoner, et knippe ungdomspolitikere og ikke minst partiet Venstre, sier han.

Høie har pleiet tett kontakt med disse såkalte brukerorganisasjonene og selvfølgelig regjeringskollega Venstre. Den tette kontakten beskriver generalsekretær i I.O.G.T. Norge, Hanne Cecilie Widnes, i debattinnlegget "for-mye-dus-i-reform-om-rus" i Vårt Land.

– Jeg regner statsråd Høie som en relativt oppegående politiker som er i stand til å gjøre sine egne vurderinger om hva som er god ruspolitikk i Norge. Derfor er det han og Regjeringen som må bære ansvaret for det forslag som er lagt frem for Stortinget om ny ruspolitikk.

Det fremstår klart for Bratland at Høie i stor grad ser ut til å ha latt seg påvirke av legaliseringsbevegelsen i prosessen frem mot, og under, utarbeidelsen av forslaget.

Bruker billige argumenter

Høie og Venstres leder, Guri Melby, sammen med enkelte brukerorganisasjoner bruker benevnelsen «små mengder» narkotiske stoffer når de snakker om en generell avkriminalisering.

– Dette er trinn én, i en to-trinns rakett. Legaliseringsbevegelsen, som jeg kaller det, har noen billige argumenter også for legalisering, men de skal få ligge uimotsagt i denne omgang. Nå er det en generell avkriminalisering det står om, og de mest brukte argumentene er å redusere antall overdosedødsfall, at straff oppfattes stigmatiserende, at avhengige må få bedre helsehjelp og at norsk narkotikapolitikk har feilet.

Hvordan norsk narkotikapolitikk har feilet, fremstår for Bratland som et simpelt argument. Norske ungdommer er blant de som bruker minst narkotika i europeisk målestokk. I og med at argumentet stadig trekkes frem, oppfattes det som en iscenesettelse som søker å fremstille noe som verre enn det som virkelig er.

– Den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD fra 2019 viser at norske skoleelever i 15-årsalderen ligger i nedre del av skalaen når det gjelder bruk av cannabis siste 30 dager. Faktisk 9. nederst av totalt 35 europeiske nasjoner. Uansett om man velger bruk de siste 30 dager, siste 12 måneder eller det som betegnes som høyrisikobruk, ligger Portugal, som legaliseringsbevegelsens fremstiller som en solskinnsnasjon hva angår ruspolitikk, vesentlig høyere. Faktum er at i samme undersøkelse fra 2015 lå Norge tredje nederst. Men det var før legaliseringsbevegelsen og unge Venstre satte i gang sine legaliseringskampanjer hvor cannabis ble ufarliggjort. Det var også før diskusjonen om avkriminalisering tok til, sier Bratland.

– Men overdosetallene er høye. Det har gått altfor mange liv til grunne, det er vondt å tenke på. Men nå vet vi at det å være avhengig av rusmidler er en sykdom som må behandles, ikke en forbrytelse som skal straffes. Like fullt fremstår argumentet om avkriminalisering knyttet til reduksjon av overdosedødsfall merkelig. Ja, kanskje kan vi unngå noen ytterst få dødsfall blant uerfarne brukere som prøver et narkotisk stoff for første gang, og det er bra. Men da trengs ikke en avkriminalisering av slike mengder som forslaget til Stortinget innebærer. Da hadde det vært tilstrekkelig med én til to brukerdoser. Det motsatte av hensikten er faktisk en reell mulighet, at overdosedødsfallene kan øke, sier han.

– Som et apropos kan nevnes at den norske selvmordsstatistikken er mer enn dobbelt så høy, men her er det ikke noen høylytt argumentasjon for reformer, sier han.

At avhengige må få bedre helsehjelp er i høyeste grad berettiget. Bratland trekker frem ruskontrakter med påtaleunnlatelse og også frivillige ruskontrakter, for rekreasjons- og festbrukere som har blitt avhengige eller ikke.

– Men dette hjelper ikke de tungt rusavhengige. De må få både bedre helsehjelp og bedre ettervern, men jeg kan ikke se at man oppnår dette med en generell avkriminalisering.

Bratland påpeker at argumentet om at straff er stigmatiserende, ikke kan bestrides. All straff er stigmatiserende for alle, men han mener at vi ikke kan avkriminalisere blindt av den grunn. Mange opplever at «trusselen» om bot, og prikk på rullebladet, er et viktig incitament til å fullføre en ruskontrakt, for så å kunne fortsette med livet igjen.

– Uten rusklampen om sjelen og en hjerne i tåke. Argumentet med at lovbrytere risikerer straff er også normdannende og derfor viktige rettesnorer for alle i samfunnet, fremholder han.

Besittelse og bruk av mindre mengder narkotika skal ikke lenger straffeforfølges, mener regjeringen, som foreslår en grense på blant annet 2 gram heroin. Istedenfor å straffes med bøter og fengsel må folk som blir tatt med ulovlige rusmidler, plikt til å møte opp for en kommunal rådgivende enhet, opplyser regjeringen. Dette oppmøtet er obligatorisk. Mindreårige skal som regel innkalles med sine foreldre.

Forslaget

Bildet viser regjeringens forslag til straffefri terskelverdi for befatning med mindre mengder narkotika:

Regjeringens forslag til straffefri terskelverdi for befatning med mindre mengder narkotika.

– Dette er «små menger» narkotika i følge regjeringen. Forslaget innebærer at man helt uten risiko for straff kan være i besittelse av følgende brukerdoser: Heroin 10 (Iflg. Kripos 30), kokain 20 (80 for ikke tilvendt/ikke avhengig bruker), amfetamin 8 (rent stoff 20), GHB 10, LSD rent virkestoff 10, MDMA 5-6 og cannabis omlag 30, sier Bratland.

– Alt dette samtidig. Rustelefonens definisjon av vanlige brukerdoser er lagt til grunn, unntatt for heroin og cannabis. I følge Kripos analyser av beslag i 2019, er det for cannabis lagt til grunn et gjennomsnittsinnhold av THC på 28 prosent.

– Regjeringens forslag inneholder en vesentlig høyere terskelverdi for påtaleunnlatelse. Hva påtaleunnlatelse innebærer har Regjeringen gjort et forsøk på å avklare i forslaget sitt, men den forklaringen var svært ullen. Da blir spørsmålet om de terskelverdiene som er foreslått avkriminalisert, er å betrakte som «små mengder», slik det hevdes fra blant annet Bent Høie. Statsråden med ansvar for Helse- og omsorgsdepartementet ønsker altså å avkriminalisere betydelige doser av de mest kjente narkotiske stoffene. Stoffer som har et betydelig skadepotensial ved bruk over tid, i noen tilfeller ved første gangs bruk, og som i ytterste konsekvens kan ta liv, sier han.

Bratland stiller spørsmålstegn ved begrepet stigmatisering, som blir brukt hyppig. I dette viser han til et intervju med Dagbladet, der Høie mener at rusavhengige ofte er utsatt for store overgrep, vold, manglende omsorg i barne- og ungdomsårene.

– Her er et klassisk eksempel på stigmatisering. Selv om dette kan være eller er gjeldende for noen, tar han her alle over én kam. Statsråden stigmatiserer på det groveste både brukere, avhengige og pårørende. Et grovt overtramp fra en Statsråd uavhengig av ansvarsområde. Man kan ikke la være å spekulere i om dette utsagnet kan tilskrives en effekt av honningfellen eller eget påfunn.

Som foreldre erfarer Bratland en normalisering av både utprøving og bruk av narkotiske stoffer blant ungdom og unge voksne, noe han mener både debatten og argumentasjonen rundt den nye rusreformen har bidratt til. Med uttalelser, som til Dagbladet, mangler statsråden en realitetsorientering.

– Normaliseringen i samfunnet, vil slik vi ser det, føre til at flere blir avhengige, flere pådrar seg fysiske og psykiske skader og at noen mister livet.

Bratland undrer seg over om Høie forstår konsekvensene av eget forslag knyttet til generell avkriminalisering.

– Det hele minner heller om å finne den enkleste veien til å vise handlekraft og derav fremstå som heroisk, sier han.

Favner reformen fellesskapet?

Under Regjeringens pressekonferanse var lokalene pyntet med bilder fra utstillingen «straffskader», som blant annet arrangeres av interesseorganisasjonen Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) og Ferd-eier Johan H. Andresen. Det er opplyst at bildene på scenen selges til inntekt for nettopp FTR. I dette signaliseres det at det er noen bånd som vitner om felles interesser.

Bratland etterlyser at Høie i større grad forsikrer seg om at denne reformen gir ønsket effekt, og i dette stiller seg spørsmålet om denne reformen favner fellesskapet.

– Og er vi sikre på at vi skaper en endring til det bedre for samfunnet? Vi er mange foreldre som er urolige for hvilke konsekvenser dette får for både dagens og fremtidens ungdom. Det innebærer også konsekvenser for fremtidens foreldre. For utdanning og frafall i skolen. For arbeidslivet. For samfunnet generelt, sier han.

– Dette kan medføre samfunnsøkonomiske konsekvenser langt utover det regjeringen har tatt høyde for, og hva dette vil koste i kompetanseoppbygging og drift i årene fremover? Hadde det ikke vært en bedre løsning, rent samfunnsøkonomisk og etisk, å videreutvikle og forbedre dagens ruspolitikk? sier Bratland.

– Jeg setter min lit til at det vil være et tilstrekkelig antall voksne til stede i Stortinget når Regjeringens forslag til rusreform kommer til avstemming, slik at denne galskapen kan stoppes, avslutter Arne Bratland.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...