ANNONSE
Annonse
Akersposten

– Det er når vi ikke har det vi trenger i en akutt situasjon, at vi virkelig får synliggjort viktigheten av beredskap, sier Margaret Eide Hillestad. Foto: Privat

– Erna står til stryk med økte forskjeller

– Etter valget må vi få en regjering som går inn for en rettferdig fordeling, sier Senterpartiets Margaret Eide Hillestad og svarer et klart ja på spørsmålet om landet trenger en ny regjering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2021 kl 09:57

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Senterpartiets Margaret Eide Hillestad. Red.

OSLO VEST: – Det gjelder både sosial og geografisk rettferdighet, legger hun til.

– Hva er det viktigste for Senterpartiet ved dette valget foruten å få en ny regjering?

– Når det gjelder Oslo, er det først og fremst kampen om Ullevål sykehus. Det må for all del ikke legges ned.

– Hvorfor ikke?

– Fordi sykehustilbud må være nært folk. En må ha tilgang til helsetjenester der en bor. I tillegg kommer at på det området hvor Ullevål sykehuset ligger i dag, er det plass til å foreta nødvendige utbygginger.

Senterpartiet er opptatt av at velferdstjenestene skal finnes der du bor. Sentralisering er ikke deres motto.

– Det er ikke lommeboken som skal bestemme folks tilgang til offentlige tjenester. Det betales over skatteseddelen.

Lokale helsetjenester må utvikles der folk bor – uansett hvor i landet. Senterpartiet sier nei til en privatisering av de viktigste velferdsoppgavene.

– Offentlige tjenester er et viktig fundament i alle lokalsamfunn.

Ikke godt nok forberedt

Når det gjelder pandemien, sier Eide Hillestad at regjeringen ikke var godt nok forberedt.

– Blant annet produserte vi ikke de varene som var nødvendig. Vi så at vi var helt avhengig av å kjøpe varer fra andre land – og det var ingen selvfølge at vi kunne få kjøpt.

Norge produserer ikke lenger medisiner og munnbind var kastet.

– Må beredskapen bli bedre?

– Helt klart.

– Er det for dyrt å ha saker og ting på lager eller selv å produsere det vi har behov for?

– Vi har sett at det koster mye mer ikke å ha tilgang til det vi trenger i en nødsituasjon, sier Eide Hillestad og legger til at beredskap er blant de områdene hvor en ikke kan privatisere.

– Det er en ansvarsfraskrivelse, sier Eide Hillestad og understreker at beredskap koster og at det er en offentlig oppgave.

Nødt til å ha

Beredskap er noe et land er nødt til å ha.

– Det er kortsiktig å tro noe annet. Det er når vi ikke har det vi trenger i en akutt situasjon, at vi virkelig får synliggjort viktigheten av beredskap.

Da hele verden trengte det samme, ble det kamp om varene.

– Vi må også huske på at det er ikke gitt at vi kan få tak i det vi trenger det når vi trenger det.

– Hva gjorde regjeringen bra?

– Det å stenge grensen, var bra, men det ble gjort for sent til å stoppe pandemien.

Grensekontroll under pandemier er helt avgjørende, understreker hun.

– Oppsto det for mange smutthull ved grensen?

– Det oppsto noen. Det har også vært en utfordring å følge med på de til enhver tid gjeldene regler, oppfordringer og forskrifter, sier Eide Hillestad og gir uttrykk for glede med hensyn til at vi har få korona-dødsfall i Norge.

Står til stryk

– De økonomiske forskjellene her i landet må reduseres. Et samfunn kan ikke leve med at barn lever under fattigdomsgrensen. I Oslo har vi også sett hvordan matkøene har strukket seg nedover gaten.

Hun minner om at etter krigen var det viktig at folk skulle ha et arbeide og at en skulle ha et sted å bo.

– Det gjelder fortsatt, men nå ser vi at det store problemet er at pengene ikke strekker til for å være en del av det samfunnet vi har bygget opp og utviklet.

– Har de økonomiske forskjellene økt?

– Ja, her står Erna til stryk!

Eide Hillestad sier at det ikke er en enkel oppgave.

– Det å ha en stor middelklasse - og at det er få som er veldig rike - fører til økt utjevning.

Kan ikke bare skru igjen

– Vi er inne i en global oppvåkning om at olje og gass må reduseres og erstattes av klimavennlig energi. Hvis ikke får vi en global oppvarming. Hvor fort vi klarer omstillingen, gjenstår å se, men vi klarer ikke det ved utgangen av dette året.

Senterpartiet er helt klare på at det ikke skal letes etter olje langs iskanten og heller ikke i Lofoten eller utenfor Senja.

– Vi må ha en lav og moderat oljeutvinning.

Partiet ønsker en petroleumspolitikk med særlig vekt på langsiktig forvaltning, næringsutvikling, inntekter til fellesskapet og klimaansvar. Det skal ikke gå på bekostning av fiskeri og havbruk og sårbare naturressurser.

– Vi kan ikke bare skru igjen kranene over natten, men det er et stykke igjen til fornybar energi har overtatt. Det er langt igjen.

– Ligger vi på etterskudd i det grønne skiftet?

– Ja. Vi har brukt lite penger på å utvikle ny industri og fornybare ressurser.

Papirindustrien forsvant

– Det er synd at papirfabrikkene forsvant.

– Hvorfor det?

– Vi kan bruke cellulose til så mye. I dag bruker vi en god del olje i klærne våre. Her kunne vi brukt cellulose – da heter det viskose. Og så må vi bli flinkere til å bruke ull. Et fantastisk produkt.

Viskose lages av cellulosexantat og gjennom en videre prosess kan det lages tråder. Bambusklær markedsføres som bambus. Vi ikler oss både olje og trær, men vet det ikke. Vi kaller det noe annet. Bruk av cellulose er en del av fornybar-tankegangen. Olje er det ikke.

Eide Hillestad peker på at vi fortsatt har Borregaard.

– Der foregår det mye spennende forskning og utvikling av det nye som skal erstatte det vi ikke lenger hverken kan eller må bruke.

– Vil Norge nå klimamålene?

– Vi må jo det, men da må vi ha en ny regjering som har fokus på dette.

Sp og Ap enige

– Vi må ha en regjering som legger til rette for en rettferdig klimapolitikk og ikke driver med symbolpolitikk.

Med rettferdig klimapolitikk menes at en må kutte utslipp og skaper jobber og at de byrdene - som klima-omstillingene vil medføre - må fordeles rettferdig.

– Det er som å høre Arbeiderpartiet.

– Ja, her er vi helt enige og så må vi ha en helt ny industripolitikk med bruk av fornybare ressurser. I tillegg må vi redusere forbruket vårt.

Oljen må ut og det fornybare inn.

– Dette må gjøres på en rettferdig måte. For å få til det må vi ta hele landet i bruk. Det må bo folk over alt. Infrastrukturen vil gjøre dette mulig.

Gi og ta i et demokrati

– Er det for mye hestehandel i norsk politikk?

– Demokrati vil si å gi og ta. I Norge blir mange partier hørt, og det er bra, sier Eide Hillestad og legger til at partiene - som føler at de får mest igjen for å samarbeide - gjør det.

– Alle partier arbeider for å få gjennomslag for sine standpunkter og partiprogrammer, men av og til kommer en opp i situasjoner hvor det ikke er mulig å gi. Saken er ganske enkelt for viktig for partiet, sier Margaret Eide Hillestad og legger til at noe er ikke til salgs.

Kjøpslåing

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021