Akersposten

RIVER: Villaen som skal rives er bare 7 år gammel på den avmerkede tomten. Her kommer det to leilighetsbygg med 6 boliger. Google Maps

«Er det egentlig lønnsomt å rive nye eneboliger, beboelige blokker eller hele kvartaler med småhus for å bygge nytt?»

Det er ikke her snakk om lønnsomheten for utbyggere, men lønnsomheten for oss alle.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

For litt over 7 år siden ble det gitt brukstillatelse til en enebolig i Grimelundsveien. Den er altså så god som ny. Det er en flott villa med et bruksareal på rundt 270 kvadratmeter. Nå skal den rives etter at en utbygger har kjøpt villaen og ytterligere tomt ved siden av. Der vil det komme to leilighetsbygg med 9 boenheter på den skrånende tomten.

Plan- og bygningsetaten har gitt rammetillatelse til prosjektet, mens andre spør om hvorfor ikke villaen kunne stå og i stedet bygge på den øvrige delen av tomten. Hva med miljøperspektivet, bærekraft og klimaregnskap i dette å rive nytt for å bygge nytt? Det samme kan stilles rundt en rekke eneboliger som er revet de siste tiårene for å bygge nytt. Hele kvartaler med småhus rives for å bygge nytt. Henriks vei på Hovseter er et eksempel på dette. Stort sett det eneste som kan hindre riving i småhusområdene, er om Byantikvaren skulle ha innsigelse.

Hele hvartalet i Henriks vei skal rives. Google Maps

Spørsmålet kan også stilles om det som skjer i Hoffsveien 47-49. Her har bystyret godtatt en detaljregulering fra OBOS, som innebærer riving av en teglsteinsblokk fra 1960 med 27 boenheter, som er fullt beboelige med behov for rehabilitering. Denne skal erstattes med 4 såkalte punkthus, som er blokker på 6 etasjer, med 56 leiligheter av høy standard. Søknad om rammetillatelse er under behandling hos Plan- og bygingsetaten. OBOS hadde i utgangspunktet to parallelle oppdrag før dette, et prosjekt uten riving og et prosjekt med riving. De fremmet til slutt en regulering med riving, da selskapet også mente at det var mest miljøvennlig.

SKAL RIVES: Blokken på tomten skal rives og erstattes med fire seks etasjers punkthus som illustrert. Ill.: Blår

I forbindelse med store byggeprosjekter, hvor det er eksisterende bygningsmasse, er det flere som tar til orde for å utnytte potensialet i den bygningsmassen som er til stede. SINTEF har vært med på en undersøkelse med livsløpsanalyser fra mer enn 120 større prosjekter. De konkluderer: For å nå klimamålene må vi kutte kraftig i utslippene fra bygningsmassen vår. Å bygge nytt lønner seg, men å rehabilitere gamle bygg er enda bedre. Å gjenbruke materialer som representerer høye utslipp, gjør at det er gunstigst for klimaet å rehabilitere.

I Oslo må det bygges vesentlig flere boliger, men da man også ha to tanker i hodet samtidig. Innen 2050 skal Norge, ifølge klimaloven, ha redusert klimagassutslippene ytterligere, med 80-95 prosent i forhold til referanseåret 1990. Da er mye opp til byggebransjen, som så langt har vært en av klimaverstingene. Det må tenkes nytt, og poltikerne må se nærmere på betydning av rehabilitering og utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, om det er blokker, rekkehus eller eneboliger.

Det gjenstår også å se om byrådet vil fremme en regulering av Smestad, som innebærer riving av et hundretalls småhus med grøntområder. Vi forventer i det minste et klimaregnskap rundt dette. Når det kommer til områderegulering Skøyen, så er det også spennende å se hva som skjer med den enorme bygningsmassen i området. Det blir naturlig nok mye riving, når byrådet går inn for 16 etasjer på sentrale Skøyen. Nå går jo ikke akkurat kommunen foran med et godt eksempel heller, gjennom å rive den store bygningsmassen på Hoff for å bygge skole. Det var lite snakk om intergrering eller gjenbruk i den forbindelse.

Hvor mye vekt vil byrådet legge på gjenbruk og hvilke krav vil bli stilt til utbyggere, i forbindelse med alle de store byggeprosjektene som kommer i bydelene de nærmeste årene. Det vil også bli mye riving, om byrådet står fast ved fortetting rundt stasjonsnære områder, i en radius på 500 meter rundt stasjonsområdene. Det vil i så fall bety en så å si sammenhengende fortetting langs Frognerseterbanen. Det er jo håp om at disse planene blir lagt til side, etter at byrådet har signalisert at reguleringsplanen for småhusområdene skal strammes inn.

Vidar Bakken
Red.sjef Akersposten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...