Akersposten Media

Akersposten

«En levende og moderne Lilleakerby»

Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten (innfelt).

«Våre anbefalinger for Lilleakerbyen er at det skal bli et levende byområde på gateplan med blanding av handel, service, boliger, kontorer, offentlige funksjoner, kultur og idrett. Og vi tror, i motsetning til Mustad Eiendom, at det er fullt mulig å skape en god by på andre måter enn med flere eller like mange parkeringsplasser som i dag,» skriver Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.10.2019 kl 00:44

I Akersposten 21. oktober tar administrerende direktør Olav Line ut sin frustrasjon over det han oppfatter som mangel på dialog med Plan- og bygningsetaten i planene for Lilleakerbyen. Line truer og med at færre parkeringsplasser i «nye» CC Vest kan føre til at de ikke kommer til å gjennomføre utbyggingen, slik den nå er foreslått.

Først av alt beklager vi at Mustad Eiendom opplever problemer med å komme i dialog med oss. Sist vi hadde møte om Lilleakerbyen med Mustad Eiendom var i slutten av august i år, i tillegg til møter i februar og juni. Utover det har vi ikke fått henvendelser hvor Mustad Eiendom har bedt om møter, som vi ikke har imøtekommet.

Men, vi spør oss om frustrasjonen egentlig dreier seg uenigheter rundt den veiledende planen for offentlige rom som nå er behandlet i bystyret, hvor flere av Mustads innspill ikke er etterkommet. Og at etaten i sine føringer for planprogrammet, som skal sette rammene for den videre planleggingen ikke støtter alle av Mustads innledende forslag for utvikling. Vi må sørge for at det videre planarbeidet utreder de muligheter og konsekvenser som kan være, slik at bystyret til sist kan konkludere på hva som er ønsket utvikling av området.

Når det gjelder vår dialog har vi og Mustad Eiendom avtalt en foreløpig fremdriftsplan, som ingen av partene helt har klart å følge opp. Mustad Eiendom sendte inn forslaget til planprogram til etaten to måneder forsinket. Vi brukte mer tid enn først forventet på å definere rammene for et alternativ 2. En av årsakene til det var vår dialog med Utdanningsetaten, for å vurdere behovet for en ny skole i denne delen av byen, og se på aktuelle plasseringer som bør undersøkes i det videre planarbeidet.

Oslo kommune har et mål om at økt transportbehov, som følge av befolkningsveksten, skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Kommunens byutviklingsstrategi går ut på å fortette i knutepunkt, stasjonsnære områder og indre by for å tilrettelegge for kollektivtransport. Med fortetting rundt kollektivknutepunktene vil det bli færre parkeringsplasser for bil enn i småhusområder og i forstedene. At dette er og blir ett av Oslos desidert største kollektivknutepunkt legger også Mustad til grunn i sitt forslag til vesentlig økt utnyttelse i området, i forhold til hva som er der idag.

Oslo kommunes midlertidige parkeringsnorm er vedtatt av bystyret og gjelder, også for Lysaker og Lilleaker. Det er derimot helt feil at CC Vest-området får de samme kravene til parkering som Oslo sentrum. Sentrum har egne krav, og normen som gjelder for Lilleakerbyen er parkeringsnormen for såkalt tett by. Denne gjelder i utviklingsområder, i indre by, samt 500 meter fra knutepunkt og tog- og T-banestasjoner. Et nærliggende eksempel til sammenligning er for eksempel Nydalen.

Våren 2018 ba Mustad Eiendom om at parkeringsdekningen skal være i det laveste sjiktet av parkeringsnormen. Mustad Eiendom har selv skrevet i planprogrammet for Lilleakerbyen at det skal være «lav parkeringsdekning for bil og høy for sykkel, etablering av bildelingsordninger i boligområdene, utlån av elsykler og miljøvennlig varelevering m.m. vil være tiltak som gjør det mulig å gjennomføre mange av hverdagens reiser uten bil og som gir god effekt. Potensialet for ulike typer reiser skal avklares. Planalternativenes ulike løsninger for å tilrettelegge for økt grønn mobilitet og redusert bilkjøring skal utredes.»

Mustad Eiendom har også tidligere fremhevet miljøambisjonene i planforslaget, og at de ønsker å fokusere på gjenbruk av materialer og bebyggelse, noe vi mener er positivt. Det er synd at Mustad Eiendom nå signaliserer at de ikke har de samme miljøambisjonene.

Våre anbefalinger for Lilleakerbyen er at det skal bli et levende byområde på gateplan med blanding av handel, service, boliger, kontorer, offentlige funksjoner, kultur og idrett. Og vi tror, i motsetning til Mustad Eiendom, at det er fullt mulig å skape en god by på andre måter enn med flere eller like mange parkeringsplasser som i dag. Derfor stiller vi også spørsmål til om en underjordisk trafikkby for vareleveranser og masse parkering er en riktig løsning for fremtidens byutvikling.

Snart vil planprogrammet for reguleringsplanen for Lilleakerbyen bli fastsatt. Planen setter rammene for hva som skal undersøkes og vises i planarbeidet og høres i offentligheten. Til sist skal byrådet og bystyret få et planforslaget med eller uten alternativer til endelig behandling og beslutning. Da er det vår oppgave å sørge for at de får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig.

Andreas Vaa Bermann
avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten

LES OGSÅ: Nye CC Vest kan miste 800 p-plasser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...