Akersposten

Willoch – en konservativ kjempe

Kåre Willoch. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Som Høyres første statsminister etter 2. verdenskrig, gjennomførte Kåre Willochs regjering reformer som brakte Norge inn i den moderne tid.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2021 kl 17:36

Kåre Isachsen Willoch døde mandag, 93 år gammel, opplyser Høyre.

Willoch dannet i 1981 den første rene Høyre-regjeringen i Norge siden 1928.

Willoch ble statsminister etter valget i 1981. Etter valget i 1985 dannet han sin andre regjering, men ble felt etter å ha stilt kabinettsspørsmål i Stortinget våren 1986. Willoch var handelsminister både i Lyng-regjeringen 1963 og i Borten-regjeringen 1965–70. Han var formann i Høyre i perioden 1970 til 1974.

Høyrebølgen

I Kåre Willochs formannstid kom høyrebølgen for fullt i norsk politikk. Med daværende partiformann Erling Norvik ved sin side, gjorde han Høyre til et parti som nådde ut til nye velgergrupper over hele landet.
Valget i 1981 ble en stor suksess for Høyre, og 14. oktober dannet han den første rene Høyre- regjeringen siden Ivar Lykkes regjering i 1928.

I juni 1983 ble mindretallsregjeringen flertallsregjering da den ble utvidet med statsråder fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Ved valget i 1985 mistet regjeringspartiene flertallet, men fortsatte med Fremskrittspartiets to representanter på vippen. 8. mai året etter felte Frp sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti regjeringen fordi de ikke ville stemme for forslaget om innstramninger i økonomien, der økt bensinavgift var ett av elementene.

Nederlaget førte til at Willochs argeste politiske motstander, Gro Harlem Brundtland (Ap), ble statsminister for andre gang fordi Senterpartiet ikke ville fortsette det borgerlige regjeringssamarbeidet.

Reformer

Av sine partifeller i Høyre ble Willoch kalt «det moderne Norges far» siden han gjennomførte flere omfattende reformer i sin regjeringstid som førte til varige endringer i det norske samfunnet.
Stikkordet var et åpnere samfunn med økt konkurranse. NRKs kringkastingsmonopol ble opphevet, lukningsvedtektene liberalisert, banksektoren åpnet opp og boligmarkedet deregulert. Tiltakene ble gjennomført tross kraftig motstand og regjeringen ble kritisert for å gå for fort fram.

Willochs debatter med Gro Harlem Brundtland kom også til å prege det politiske bildet. Gro og Kåre-debattene på fjernsyn ble en viktig faktor i den politiske hverdagen.

Kåre Willoch var en mann som likte å få det siste ordet i debattene. For ham satt det langt inne å innrømme feil.

Trakk seg tilbake

Etter mistilliten i 1986 ble Willoch mindre synlig i politikken, og Rolf Presthus ble Høyres statsministerkandidat. I 1987 var han kandidat til generalsekretærstillingen i Nato, men tapte for Tysklands Manfred Wörner.
I 1989 sa Willoch fra seg gjenvalg til Stortinget etter at han ble valgt inn for første gang i 1957. Samme år ble han utnevnt til statsforvalter i Oslo og Akershus, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1998.

I sin pensjonisttilværelse markerte Kåre Willoch seg som en aktiv debattant og forfatter. Han gjorde seg spesielt bemerket med sin kritikk av Israels politikk overfor palestinerne og landets okkupasjon og bosetting på okkupert land. Også menneskerettigheter og naturvern engasjerte ham i stor grad, og de siste årene uttrykte han flere ganger sin bekymring over lave fødselstall i Norge.

Aktiv pensjonist

Han ledet Forsvarskommisjonen av 1990 og Sårbarhetsutvalget i 1999–2000. Fra 1998 til 2000 var han styreformann i NRK. I 1996 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Willoch ble på mange måter en mer forsonlig politiker i sine siste år. Dette kom klart fram i boka han skrev sammen med tidligere Ap-statsminister Odvar Nordli, der to aldrende statsmenn snakket sammen om politikk og samfunn.

Willoch har også utgitt bøker om sin tid som aktiv politiker, blant annet «Minner og meninger «1988, «statsminister» i 1990, «Tanker i tiden» i 1999 og «Erfaringer for fremtiden» i 2010.

(©NTB)

Fakta

Fakta om Kåre Willoch

  • Kåre Willoch ble født 3. oktober 1928.
  • Giftet seg med Anne Marie Jørgensen (f. 1929) 30. april 1954. De har tre barn.
  • Utdannet cand. oecon (samfunnsøkonom).
  • Ansatt i Norges Industriforbund 1954–1963.
  • Stortingsrepresentant 1957–1989
  • 1963–1965 generalsekretær i Høyre
  • Handelsminister i John Lyngs regjering august-september 1963.
  • Handelsminister i Per Bortens samlingsregjering 1965–1970.
  • Formann i Høyre 1970–1974
  • Statsminister 1981-1986, først for en ren Høyre-regjering 1981–1983 og deretter i koalisjon med Sp og KrF.
  • Fylkesmann i Oslo og Akershus 1989–1998
  • Som pensjonist har han vært direktør for Fridtjof Nansens Institutt 1999–2001 og styreformann i NRK 1998–2000
  • Willoch ble i 1996 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...