Akersposten

– En del foreldre tror at alkohol og rus ikke er et problem

Stine Frits Hals, avdelingsdirektør i Bydel Ullern, og ruskonsulent Jardar Sierra ved helsestasjonen for ungdom på Stoppestedet på Lilleaker. Her er dørene åpne hver mandag fra 16.00 til 19.00. Foto: Bjørg Duve

– Foreldre har makt. De har påvirkningskraft, sier Jardar Sierra, ruskonsulent for ungdom i Bydel Ullern.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2021 kl 08:19

BYDEL ULLERN: – I tillegg har de et ansvar, fortsetter ruskonsulenten.

Akersposten treffer ham og avdelingsdirektør for kultur og oppvekst, Stine Fritz Hals, på Stoppestedet på Lilleaker, hvor helsestasjonen for ungdom holder til.

Begge vektlegger de at eksempelets makt har større betydning enn ord. Derfor er det viktig at foreldre ikke aktivt går og kjøper alkohol til den oppvoksende slekt. Ofte hevdes det at en skal «lære» å drikke hjemme. Slik fungerer det ikke. Å kjøpe alkohol til mindreårige er et kraftig signal om at det er greit å drikke.

Ikke et problem?

– En del foreldre tror at alkohol og rus ikke er et problem, sier Sierra. Han holder foredrag rundt på ungdomsskolene for foreldrene.

– De mener faktisk at de selv klarte seg bra gjennom ungdomstiden og tror ikke at problemet er større i dag enn på deres tid. Derfor er det en del foreldre som ikke tar dette så alvorlig, fortsetter Sierra, som fra høsten er i gang igjen med å snakke på foreldremøter om den hverdagen mange unge lever i.

– Den er forskjellig fra da de var unge.

– Hva forteller du foreldrene?

– Blant annet at det ikke er lov til å skjenke folk under 18 år, ei heller å kjøpe alkohol eller andre rusmidler til dem. Vi snakker her om ungdommer mellom 13 og 16 år.

På skolene snakker han til rundt 1200 foreldre i løpet av året. De har ungdommer i alle klasser på alle trinnene i ungdomsskolene.

Foreldre er langere

– Det er mange foreldre som er naive og sier at de ikke tror at det er et problem, fortsetter Frits Hals og kan fortelle at Ung data-undersøkelsen fra 2019 viser at utrolig mange av alle ungdommene oppgir at de har fått alkohol fra foreldrene.

– Det er ulovlig. Så enkelt er det, sier Fritz Hals, men hun er fullt klar over at mange foreldre ikke har lyst til å være upopulære.

– En må også huske på at det at foreldrene kjøper, kommer i tillegg til rusmidler de unge skaffer seg andre steder.

Ikke være kjipe

– Foreldre får ofte høre at «alle andre» kjøper til sine barn eller at «alle andre» får lov til å drikke. Likevel er det opp til oss foreldre å rettlede de unge – også når det gjelder alkohol, sier Fritz Hals. Alkohol er ikke unntatt fra barneoppdragelsen, men hun legger ikke skjul på at mange opplever dette «alle andre» som et skikkelig pressmiddel.

– Foreldre ønsker ikke å være kjipe. Det er forståelig nok, men det som er kjipt, er å støtte opp om unges inntak av rusmidler, fortsetter Fritz Hals.

– Mange tror at de unge i Oslo vest har vel et relativt lavt inntak av rusmidler?

– Det er tvert imot! De som tror det, er helt på jordet, sier avdelingsdirektøren. Ungdomskonsulenten kan bare bekrefte at de unge i de vestre bydelene slår ungdommen i de østre bydelene. Vest-ungdommen inntar mer rusmidler.

– Dessverre er det slik. Bydel Ullern skiller seg på mange måter ut fra andre bydeler fordi mange foreldre ikke tror at problemet finnes, tror ikke at rus skjer her, sier Sierra noe oppgitt. Derfor har enkelte foreldre en bratt læringskurve.

Husets fire vegger

– Det er mest alkohol og hasj i vår bydel, og det foregår ofte innenfor husets fire vegger, sier Fritz Hals. Sierra kan bekrefte at det er vanskeligere å fange opp dem med rusproblemer på denne siden av byen nettopp fordi de ikke er å se så mye på by’n. Mange holder seg innendørs, i private hjem.

– Daglig eller jevnlig alkoholbruk blant foreldre og besteforeldregenerasjonen er mer vanlig her hos oss, sier Fritz Hals. For en del voksne er alkohol en del av det daglige kostholdet.

Under koronakrisen fikk foreldregenerasjonen virkelig demonstrert at alkohol er en del av dagligvarene. Vinmonopolet ble stengt, men ble åpnet igjen på grunn av de lange køene som ble skapt i nabokommunene.

– At alkohol er en del av dagligvarene, er noe den oppvoksende slekt ser – og tar med seg. Eksempelets makt, ganske enkelt, sier Fritz Hals.

– En del unge forteller meg, fortsetter Sierra. – At det er ubehagelig å være hjemme når én eller begge foreldrene er påvirket eller at én eller begge er hjemme og drikker, slik at de er godt berusede.

Han vet at mange – unge som eldre – ønsker å komme i kontakt med et lavterskeltilbud i bydelen.

– Ta kontakt med meg, sier Sierra og sier at e-postadressen er jardar.sierra@bun.oslo.kommune.no og at mobilnummeret er 941 75.216.

Samarbeid

Fritz Hals snakker varmt om samarbeidet med skolene. Bydelen har både ungdomslos og miljøarbeider i tillegg til ruskonsulenten.

– Så har vi helsestasjonen for ungdom på Stoppestedet på Lilleaker, fortsetter Sierra og forteller at der er dørene åpne hver mandag fra 16.00 til 19.00.

– Vi samarbeider godt med de andre vestlige bydeler for ungdommen kjenner ikke bydelsgrenser, sier Fritz Hals og legger til at barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnevernet også er en del av hjelpeapparatet i bydelen.

«Alle» kjenner Jardar

– Jeg mener at den viktigste jobben gjøres ute på gater og torv, sier Fritz Hals. Det skjer om kveldene og i helgene.

– Det er et lavterskeltilbud som virker. De er der ungdommen er, og ungdomsteamet snakker deres språk.

– For ikke å si snapper med de unge, avbryter Sierra. Han kan fortelle at når han legger noe ut på Snap, så har han rundt 700 som får det med seg.

– «Alle» kjenner Jardar Sierra, ler Fritz Hals. Hun er storfornøyd med at rusteamet er ute blant de unge og ikke inne på et kontor.

– Jeg prøver å nå dem der de er, sier Sierra og smiler. – Hele ungdomsteamet gjør det vi kan.

De to ser ikke bort fra at nedstengingen under pandemien kan ha ført til at rusproblemene har økt, men de tror at det kan gjelde for folk i alle aldre. Vinmonopolet kan dokumentere at salget har gått opp rundt 40 prosent.

Den gode samtalen

– Og så må vi aldri glemme den gode samtalen, sier Fritz Hals, og stemmen blir litt mer intens. Hun kan ikke si det tydelig nok, men vi må ta tilbake den gode samtalen. Dagens samfunn blir mer og mer digitalisert. Mye av kommunikasjonen og kontakten går via det digitale.

– Må vi på nytt lære å snakke sammen – eller lære oss til å sette av tid til å snakke sammen?

– Ja, på mange måter tror jeg det. I alle fall oppfordrer jeg til det, sier Fritz Hals. Sierra følger opp og sier at i hans jobb er samtalen viktig.

– Jeg vet at mange unge opplever at andre ikke har tid til å snakke med dem når de har behov for det. De voksnes timeplan er så tettpakket at når de voksne har tid, ja … så passer det ikke de unge. Det kan hende de ikke en gang er hjemme på det tidspunktet.

Mange viktige samtaler – som kunne ha reddet eller hjulpet noen – finner derfor aldri sted.

– Ta kontakt, oppfordrer, Jardar Sierra. – Så tar vi en prat. Kanskje er problemet mye mindre enn du tror. Det er alltid tungt å gå bære på ting alene.

– Bare det å si noe høyt, fortelle andre om hvordan du egentlig har det, kan være en god start, legger Stine Fritz Hals til.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...