Akersposten

– Jeg vil heller se på meg selv som en overlever. Å leve i offer-rollen er veldig destruktivt, sier Grethe Bøe. Foto: Kristi Ellefsen

– Du skremmer ikke meg, jeg er en gammel selvskader

Forrige gang jeg møtte Grethe Bøe, het hun Grethe Bøe Waal. Hun slo meg som litt irriterende perfekt. Tidligere modell, skuespiller, gift med mannen som hun også drev filmproduksjonsselskap sammen med, to søte, små barn, idyllisk familieliv i Husebygrenda, og en gryende karriere som filmregissør. Mye har skjedd siden den tid.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2021 kl 10:16

HUSEBY/FROGNER: Grethe Bøe skjenker kaffe, og setter seg klar til å prate om boka hun har skrevet. Sin aller første. Den heter Mayday.

En mørk hemmelighet

Rekkehuset på Huseby er det en annen barnefamilie som lever i nå, et 18 år langt ekteskap er over, og her sitter Grethe. I en koselig leilighet på Frogner, og med overveldende anmeldelser og med en fortid hun har valgt å blottlegge og være åpen om. Årene med psykisk sykdom, depresjon, selvskading, overgrep og mørke tanker var det bare de nærmeste som kjente til.

Men så sa Grethe ja til å fortelle. I NRK-podkasten «Elefanten» snakker hun om det vonde, om overgrepene i barndommen, om skammen knyttet til selvskading og overgrep, men først og fremst forteller hun om møtet med en jordmor, som oppdaget arrene. Armene til den vordende mammaen var fulle av arr etter kutt og risp. Arrene hun hadde prøvd å skjule, og forklart med at hun hadde brent seg på grillen. Jordmoren så dem. Hun ble ikke sint, ikke sjokkert, sa ingenting om at Grethe ikke ville bli en bra mor. – Hun tok hånda mi, og sa «jenta mi». Da var som om noe løsnet.

Perfekt fasade

Grethe Bøe er født i Kristiansund, men flyttet ut som 19-åring for å jobbe som modell i London og satse som danser, så til Romania, videre til Brussel for å lære fransk, og til New York, der hun studerte filosofi og utdannet seg som skuespiller og regissør. Så møtte hun faren til sine barn, og flyttet hjem til Norge og rekkehusliv i Oslo vest.

Pen og rynkefri, slank og blond. Et Barbie-aktig utseende, som ikke nødvendigvis er en fordel for å bli tatt på alvor i en mannsdominert filmbransje, eller som ambisiøs forfatter. Men det skulle altså vise seg at de bor mye levd liv, kunnskap, smerte og styrke bak den glatte fasaden. Småbarsmammaen i Husebygrenda bar på mer enn naboene så.

Grethe forteller at hun var litt ambivalent til å stå frem, bli definert som et offer.

– Jeg vil heller se på meg selv som en overlever. Å leve i offer-rollen er veldig destruktivt. Jeg har tro på å være mer fandenivoldsk og mindre krenket. Krenkethet tapper deg for energi, mens å være fandenivoldsk gir energi. Jeg har ingen tro på å synes synd på seg selv.

Grethe smiler.

– Overlevelsesstrategi nummer én: Du må kunne le av ting, og ha litt galgenhumor. Du skremmer ikke meg, jeg er en gammel selvskader.

Inspirasjon til boka

– Er det fordeler meg å ha kjent på mørket, å ha vært langt nede?

– Ja det har gitt meg stor empati med andre som lider. Og man blir jo sterk. Det har jeg tatt med meg inn i boka, forteller Grethe. Hovedpersonen Ylva er jagerflypilot. Ung, pen, omgitt av alfahanner og machomenn, og med en vanskelig barndom i bagasjen.

Men hun er tøff.

– Hun har litt Pippi Langstrømpe og Ronja Røverdatter i seg.

– Som deg?

Forfatterdebutanten ler.

– Ja, det er nok mye Pippi i meg – en litt sånn «fuck it»-innstilling.

Med fire spillefilmer og flere internasjonale priser bak seg, tenkte Grethe det var på tide å gjøre alvor av forfatterdrømmen. Hun hadde produsert mange manus, og visste hun kunne skrive. Men bok?

Grethe Bøe, krimforfatter. Foto: Cappelen Damm

Politisk thriller

Grethe fikk ideen da hun oppholdt seg i Bodø, og gjorde opptak til spillefilmen Operasjon Arktis på rullebanen ved Bodø lufthavn. Den politiske thrilleren Mayday er lagt Arktis, med miljøkatastrofe og sikkerhetspolitikk som bakteppe, og med en mangefasettert heltinne.

– Detaljerte skildringer av jagerfly, russisk historie, teknikk og flykonstruksjoner, internspråket i forsvaret. Det krever kunnskap og mye research for å skildre livete som jagerpilot i nordområdene på en troverdig måte?

Med Steinfeld på laget

– Jeg elsker å gjøre research, sitte oppe om natten, lete og skrive. Det er noe av det beste jeg vet, forteller Grethe, som har fått faktahjelp fra folk i forvaret, og ulike eksperter – som Hans-Wilhelm Steinfeld

– Jeg har fått mye feedback fra fagfolk. De har ikke funnet mye feil i beskrivelsene mine, bortsett fra en skildring av hvordan en bestemt landmine eksploderte, og en unøyaktig beskrivelse av rattlåsen på en scooter.

Lokalpolitiker i Vestre Aker

Politikk og miljøspørsmål har lenge engasjert Grethe Bøe. I en periode var hun lokalpolitiker, og satt i styret for Venstre i Bydel Vestre Aker. Sosiale utfordringer på Hovseter, artsmangfold i Mærradalen, hensyn til dyr, barn og natur i området, gjorde at Grethe valgte å gå inn i politikken.

– Men ting tar så lang tid! Det er så vanskelig å få gjennomslag for saker, og faktisk gjøre noe. Skal du være politiker, må du elske selve prosessen, og ha et helt spesielt politisk gen. Det har nok ikke jeg.

Miljøengasjementet har hun heller valgt å ta ut gjennom filmer, og nå også i bokform.

Et nytt kapittel

Det er et nytt kapittel som starter nå. De to barna til Grethe er store, yngstejenta går på videregående, og sønnen studerer i Danmark. Hun eier sin egen tid. Flere bøker om jagerflypiloten Ylva er allerede på trappene, og kanskje blir boka film? Mye er på gang, kan Grethe røpe. En del er hemmelig. Det er en også ny mann livet hennes: jazzmusikeren Torben Snekkestad. De er forlovet.

– Er du helt frisk nå? Ferdig med psykisk sykdom?

– Nope, jeg er fortsatt spik spenna gærn. Eller, jeg har en sårbarhet, men jeg kjenner til den og vet hvordan jeg skal takle den. Litt som en meniskskade du vet du kan slå opp hvis du ikke er forsiktig. Men jeg vil nok alltid ha en moll-akkord i meg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...