Akersposten

– Du må ha et sted hvor du kan leke!

Mens en del andre klubber har slitt med rekrutteringen, har langrennsgruppa til Røa IL økt fra 100 til 700 de siste 10-15 årene. Også andre idrettslag i Oslo vest har god rekruttering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.12.2021 kl 13:01

BOGSTAD: – Vi må gjøre som vi gjorde i gamle dager, da var det snø og man slapp å lage det. Det var kaldere, og det var mer snø. Ungene var ute og lekte. Jeg var selv ute og lekte - vi klatret opp bakken og sto ned. Det var det vi drev med hele tiden. Vi lagde hopp, og i dag er ikke det så lett, sier leder i Røa IL Langrenn, Rune Lorentzen.

Derfor er han fast bestemt på at skiparken på Voksenjordet er en viktig grunn til økningen. Når Akersposten tar turen innom, kryr det av alt som kan krype å gå.

Anlegget har blitt utvidet siden 2017, og med støtte fra organisasjoner og privatpersoner har Røa litt etter litt investert i snøkanoner og tråkkemaskin.

– Man må vite at i desember, så kan man begynne å gå på ski på sånne områder, leke, ha det gøy og få den grunnkunnskapen. Det de lærer her ute på 3-4 år, er som å sykle, og de kan gå på ski resten av livet. Selvfølgelig er det forskjellig klima i Norges langstrakte land, men jeg tror man kunne tenkt mye mer på rekruttering ved å lage lekeplasser – ikke bare stadioner hvor du skal ha nasjonal tv-dekning. Men du må ha et sted hvor du kan leke, mener Lorentzen.

Fyller på med barn

Og det er nettopp i de yngste årsklassene at det har vært størst økning noe som også har vist seg nå under pandemien.

– Vi startet mandagen etter høstferien da det var ganske mye nedstenging, og det viste seg at det kom veldig mange på trening. Så en av de største gruppene vi har hatt noen gang var nesten 100 stykk, født i 2013. De startet jo opp og ble kjempestore. På det meste den vinteren var 2013-gruppa opp mot 120 stykk. Vi har grupper fra 2013, i fjor, og helt til de som er født i 2013, forteller Lorentzen.

Videre fremholder han også at det hadde ikke gått rundt uten den frivillige innsatsen.

– Uten de frivillige hadde vi ikke vært i nærheten på å klare noe av dette. For å drifte en klubb som dette måtte du hatt femten ansatte på heltid. Det er hele nøkkelen til at vi har økning av medlemmer og små som vil være med å gå på ski, sier Lorentzen.

Usikkerhet i forbundet

I januar 2020 hadde NRK en artikkel om at hvert fjerde barn var borte fra langrenn, og at det var nedgang på 30 prosent i alderen 6 til 12 år siden toppåret 2011, men utviklingssjef i Norges Skiforbund, Brit Baldishol, forklarer i en mail at det er vanskelig å si noe om nedgangen.

– Det finnes tall fra tidligere år, men tallene fra siste år eksisterer ikke ennå. I forhold til idrettsregistreringen har det vært endring i registeringen i forhold til å sammenligne tall. Her er det også litt tilfeldig hvordan klubben registrere data på de forskjellige gruppene i klubben, sier Baldishol, og forteller at inntrykket til sportsforretningene er at det ble solgt mye ski forrige år.

God rekruttering i Njård

Uansett opplever en annen av våre lokale klubber, Njård langrenn, at rekrutteringen har vært bra de to siste årene.

– Det er mindre kull enn det var for 5-10 år siden, men vi føler at vi klarer å rekruttere ganske bra til de yngre årskullene. Vi har ikke noe historikk på det, så jeg kan ikke gi noe tall, men det kommer nye årskull til hele tiden, sier Fredrik Stray, styreleder i Njård langrenn.

Likevel har kurven dalt noe.

– Den er ikke på samme nivå som for noen år siden. Det er den ikke, svarer Stray.

Heming-topp etter ski-VM

Heming langrenn opplevde en ordentlig boost og en eksplosjonsartet vekst etter ski-VM på hjemmebane i 2011.

– Hvis vi ser ti år tilbake når den boosten kom, så har vi hatt en nedgang på medlemmer, men jeg tror vi snakker om fra en topp som kanskje var unaturlig høy, så har vi kanskje gått ned 20 prosent. Dette svinger. Hvis du ser på skileik, som er inngangsporten hos oss, så har vi flere påmeldte enn vi har hatt på fem år. Det handler om at man får med seg mange fra en klasse, skole, at vi har et godt rykte, så det er litt sammensatt, sier Eivind Tonna, styreleder i Heming langrenn.

Derfor vil ikke styrelederen ta utgangspunkt i det han selv beskriver som en unaturlig høy topp.

– Det er mer det at vi har normalisert oss, og dette er min andre runde i Heming langrenn. Da jeg var der fra 1999 og i seks-syv år, så var vi 250, og nå er vi 450. Basert på et 20-årsperspektiv, så har vi doblet antallet, sier Tonna.

Skal arrangere hovedlandsrennet

Etter at alle renn for barn og ungdom ble avlyst forrige sesong på grunn av koronapandemien er man i disse dager mer enn klar for å gå renn denne sesongen, og i Heming forbereder man seg til Hovedlandsrennet som de er arrangør av sammen med Lyn, Bækkelaget og Kollenhopp. Sist Heming arrangerte var i 2003.

– Sist Heming var arrangør for hovedlandsrennet i langrenn, var det ei jente som het Astrid (Urenholdt Jacobsen), så nå skal vi arrangere på nytt igjen, og nå kan det komme nye stjerner. Om det er fra Heming eller andre steder, blir spennende å se, sier Tonna.

Og forventningene er absolutt til stede.

– Det er klart at det arrangementet i februar blir et supert høydepunkt for våre 15-16-åringer, og vi skulle egentlig arrangert i februar i år, men det ble jo av naturlige årsaker utsatt et år. Vi gleder oss til å ta i mot hele Norge på besøk i februar, og håper vi får lov til det, sier Tonna.

Spørsmålet er jo om koronaen skal stikke kjepper i hjulene også denne gangen siden smitten har økt og restriksjonene er skjerpet.

– Det blir spennende tider fremover, men jeg tror at vi er bedre forberedt denne vinteren enn vi var i fjor for å kunne ta vare på barn og unge i idretten. Det er veldig viktig i forhold til folkehelseperspektivet at barn og ungdom får lov til å drive med idrett, for fysisk og mental helse. Jeg håper at vi ikke blir stengt ned som i fjor vinter og at man har arrangører og skiforbund som legger til rette for aktiviteter med en fornuftig smitterisiko. Det er viktig for barna våre å ha det samspillet som idretten kan gi de, forklarer Tonna.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...